bilindustrien

fra Get

(Dagbladet): – Det vi har lagt fram er godt nok. Nå må vi slutte med planlegging og begynne med gjennomføring, sier finansbyråd i Oslo, Robert Steen (Ap), til Dagbladet.

Oslo-byrådet la i slutten av september fram et eget klimabudsjett hvor målet er å kutte utslippene med over 800.000 tonn fram til 2020.

Blant de grønne tiltakene på lista var styrket driftstilskudd til kollektivtrafikken med 79,5 millioner, økte tilskudd til utfasing av oljefyr og energisparing og 10 kilometer ny sykkelvei.

Gikk mot forslag

I oktober gikk byrådsleder Raymond Johansen (Ap) hardt ut mot regjeringens forslag til statsbudsjett, og beskrev deres ambisjonsnivå som «pinlig lavt».

Johansen etterlyste blant annet et eget klimabudsjett, og oppfordret regjeringen å se til Oslo for inspirasjon.

Men da opposisjonen i Oslo – representert ved Venstre, KrF og Høyre – nylig krevde en kvalitetssikring av byrådets klimabudsjett, nektet byrådspartiene å støtte forslaget.

Byrådspartiene sa dermed nei til å la kommunerevisjonen foreta en revisjon av klimabudsjettet, og vil heller ikke vise effekten av hvert enkelte tiltak eller komme med en forklaring for hvordan byrådet har kommet frem til disse effektene.

- Ressurskrevende

Dette var forslag som ble fremmet av Venstre, KrF og Høyre i finanskomiteens møte 1. desember, hvor klimabudsjettet ble behandlet. Miljøpartiet de Grønne henviser til finansbyråd Robert Steen når Dagbladet tar kontakt.

- Handling er vel og bra, men hvorfor ikke gjennomføre en kvalitetssikring parallelt?

- Vi har basert oss på det beste tallmaterialet tilgjengelig, nemlig SSBs utslippstall. Det opposisjonen altså ber om, er å kvalitetssikre SSB-tall, og det vil være enormt ressurskrevende. Vi ser ingen verdi i å bruke kommunens ressursene på dets, svarer Steen.

Finansbyråden innrømmer riktignok at det er en «stor svakhet» at de ferskeste SSB-tallene er fra 2013, og skulle gjerne sett at de hadde nyere tall.

- Men det kommer en ny rapport på nyåret, så i neste versjon vil vi ha ferskere tall.

- Oppsiktsvekkende

Gruppeleder for Venstres bystyregruppe i Oslo, Guri Melby, understreker at hun er positiv til at byrådet har lagt fram et klimabudsjett, men er kritisk til at de ikke er villige til å kvalitetssikre tallene.

- Venstre mener det er svært oppsiktsvekkende at byrådspartiene stemmer mot kvalitetssikring av tallene i klimabudsjettet. Dette har Venstre foreslått flere ganger, men byrådet vil ikke kvalitetssikre sine egne tall. Det er bekymringsverdig, sier hun.

Finansbyråd Steen er ikke overrasket over at byrådet og Venstre har ulike prioriteringer.

- Det er mange ting vi er enige om, og vi ønsker oss i stor grad de samme resultatene innenfor klimapolitikken, men vi er ulike i hvordan vi velger å bruke ressursene for å få det til.

Følger SSB

I protokollen fra møtet i finanskomiteen framkommer det at representantene fra Venstre, Høyre og KrF «mener det er svært uheldig at det hersker så mye tvil rundt tallene i klimabudsjettet».

De mener blant annet at CO2-fangst på Klemetsrud ikke er realiserbart i perioden klimabudsjettet gjelder, at den estimerte effekten av utskifting av 5-600 oljefyrer ikke er realistisk, og påpeker at det ikke er satt av økte investeringsmidler for økt deponigassutvinning på Grønmo.

- Årsaken til at vi ikke har en detaljert oversikt, er at SSB opererer med sekketall, og derfor har vi måttet gruppere det på samme måte. Og når det gjelder Klemetsrud, så har vi satt som forutsetning at staten skal fortsette sin støtte til karbonfangst på Klemetsrud. Det er derfor positivt å se at regjeringen nå ønsker å øke framdriften, og vi ønsker ikke å gi opp det målet, svarer Steen.

fra Get

(Dagbladet): Søndag kveld ble det avgjort. Barneskolelærer Laila Lochert (40) fra Sortland i Vesterålen vant 2016-utgaven av TV 2s faste seermagnet, «Farmen».

Ifølge en pressemelding fra kanalen var siste sending en suksess. Over én million nordmenn fulgte den avgjørende kampen mellom Lochert og motstander Sophie Therese Lindberg.

- I snitt var det 942 000 seere som fulgte hele finalesendingen, mens 1 165 000 fulgte del to etter 21-nyhetene. På det meste var det 1 225 000 seere som fulgte den dramatiske avslutningen, skriver TV 2.

Dette er imidlertid ingen rekord.

- Nei, dette er slik «Farmen»-finalene pleier å være. Søndagen var ingen all time high, men det er fortsatt skyhøye seertall, sier TV 2s kommunikasjonssjef, Jan-Petter Dahl, til Dagbladet.

Rett over nyttår fortsetter Farmen, men da er det en rekke kjendiser som inntar en gård ved Rørholtfjorden i Drangedal kommune. Gården har vært på tv før, som innspillingssted for «Farmen» i 2011.

- Allerede klokka 20.00 i kveld sender vi et introduksjonsprogram, for å gi seerne en liten smakebit på de de kan vente seg på TV 2 i januar, sier Jarle Nakken i TV 2 i pressemeldingen.

Ifølge klippene TV 2 allerede har vist fra kjendisversjonen blir det i god reality-ånd intriger og maktkamp.

Opphetet diskusjon mellom Kvinnegruppa Ottar-feminist og trimdronning, Kari Jaquesson, og Leif-Einar «Lothepus» Lothe, kjent fra tv-programmet «Fjorden Cowboys», er noe av det TV 2 bruker for å lokke seerne til en ny runde med bondedramatikk.

Dette er kjendisene som deltar i 2017:

Lavrans Solli, Ida Gran-Jansen, Kari Jaquesson, Jarl Goli, Aylar Lie, Ingeborg Ludlow, Leif-Einar «Lothepus» Lothe, Tore Sofa-Tore Petterson, Vendela Maria Kirsebom, Lars Barmen, Tonje Helene Blomseth og Petter Pilgaard.

fra Norsk tipping

ST. PETERSBURG (Dagbladet): For tredje dag på rad strømmet demonstranter søndag ut i gatene i Warszawa og andre polske byer. De demonstrerer mot en ny lov som begrenser journalisters mulighet til å dekke det politiske livet i parlamentet. Loven vil sterkt begrense antallet jornalister som får lov til å dekke parlamentet, og den vil henvise journalistene til en annen byggning enn der parlamentarikerne holder til. Innsynet i det politiske spillet vil bli mindre.

Det begynte på fredag, da demonstranter stengte alle parlamentets utganger slik at statsministeren Beata Szydlo og Polens sterke mann, Jaroslaw Kaczynski, måtte ha tung politibeskyttelse for å slippe ut. Det fortsatte i går med nye demonstrasjoner, og med at den forrige polske statsministeren Donald Tusk, som nå er den mektige presidenten i EUs råd, advarte mot diktatur, og mot å «undergrave den europeiske demokratimodellen», da han holdt en tale under et kulturarrangement i byen Wroclaw.

Både presselovene – for det er flere av dem – og Donald Tusks harde ord må vi et år tilbake i tid for å forstå. Ved valget i oktober i fjor vant Jaroslaw Kaczynskis parti, Lov og rettferdighetspartiet, valget med 37 prosent av stemmene. Det betød at partiet fikk mer enn 50 prosent av representantene, og kunne danne regjering, og vedta lover, uten å ta hensyn til opposisjonen. Tidligere på året hadde partiets kandidat, Andrzej Duda, vunnet den mer seremoielle posisjonen som president.

Den tidligere så splittende tvillingbroren Jaroslaw Kaczynski – hvis tvilling Lech døde i en flystyrt i Russland i 2010 – hadde kommet til makta ved hjelp av hjelperytterne Duda og statsminister Szydlo. Kaczynski hadde ikke bare makta som partieier i Lov og rettferdighetspartiet. Han hadde tilnærmet total makt, en makt han skulle vise seg å bruke verken helt lovlig, eller på rettferdig vis.

De liberale økonomiske reformpolitikerne – med Donald Tusk i spissen – var feid av banen etter valget i fjor. De var feid av banen mye på grunn av sin egen maktarroganse, etter flere skandaler med blant annet nedsettende kommentarer om politiske motstandere. Men de var også feid av banen av et stemningsskifte som hadde med forrakten for de urbane elitene å gjøre. Kaczynskis seier i fjor var et varsel om både brexit i Storbritannia og Donald Trump i USA, uten at noen så dette komme for et år siden.

Et av Jaroslaw Kaczynskis favorittuttrykk er altså at han vil gjennomføre en «kulturell kontrarevolusjon». Uttrykket er neppe tilfeldig valgt, og hva netyr det? Det er et oppgjør med de liberale kulturelle eliter, og en tilbakevending til konservative katolske verdier. Det er en vilje til et oppgjør med den modernitet et EU-medlemskap innebærer. Det er en sterk polsk nasjonalisme som blant annet betyr nei til å ta imot flyktninger, og en veldig høy terskel for at rettssystemet reagerer på rasisme og mobbing av utlendinger.

Å underlegge statskringkastingen regjeringen, og sparke liberale redaktører, og – nå sist – å begrense muligheten til å rapportere fra parlamentet, er uttrykk for en vilje til å knuse kritiske røster, som har autoritære trekk. Konflikten med EU-kommisjonen om Polens forfatningsdomstol har de samme trekkene. Kaczynski låner paradoksalt nok noen av klærne til sin hovedfiende, og mannen som han mener sto bak drapet på tvillingbroren Lech, Vladimir Putin.

Kaczynski-brødrenes polske korstog handlet om en brennende antikommunisme og en russofobi det er lett å selge i Polen, som har sin historie med naboen i øst. Det var på grunn av denne historien Polen valgte Vesten, med både EU- og Nato-medlemskap, så snart det var mulig. Det er derfor like interessant som det er paradoksalt at Kaczynski på en måte melder seg på det man kan kalle Putins internasjonale, den alliansen Kreml ser ut til å ville bygge med konservative, anti-elitistiske, innvandringsfientlige og reaksjonære krefter, over hele verden.

Den politiske kampen som denne helga blusset opp i Warszawa handler om EUs liberale verdier også skal gjelde i et land som Polen. Landet som har tjent stort på EU, men der partieier Kaczynski vil gjennomføre sin «kulturelle kontrarevolusjon».

fra Norsk tipping

(Dagbladet): I år kan de norske håndballjentene nok en gang ringe julen inn med en gullmedalje rundt halsen, etter at de vant med ett mål mot Nederland i en svært spennende EM-finale.

Thorir Hergeirsson ledet håndballjentene til nok en triumf, til tross for at han dagen før EM-starten mistet moren sin. Det skriver VG.

Hergeirsson sier til avisa at han i respekt for henne valgte å ikke si noe under mesterskapet. Tirsdag reiser han til Island for begravelse.

- Full støtte

Ifølge Hergeirsson har det gått fint for hans egen del i mesterskapet, og han har hatt gode folk rundt seg.

- Mor har vært syk lenge. Så det var godt at hun fikk hvile, sier han til VG.

Selv om han har mistet en av sine nære og kjære, vurderte han aldri å forlate mesterskapet.

- Nei, det var totalt uaktuelt. Jeg hadde forberedt dette løpet lenge. Jeg har full støtte i det fra alle mine på Island og alle her, sier han til avisa.

fra Norsk tipping

– Plutselig står vi her og skal produsere for potensielt 90 millioner seere. Det er selvfølgelig en milepæl for selskapet og kjempespennende, sier danske Jonas Allen, produsent og partner i Misofilm til Dagens Næringsliv.

I «The Rain» skal vi følge et ungt søskenpar som etter å ha overlevd et dødelig virusangrep i Skandinavia, og med et notat fra faren, reiser ut for å finne meningen med livet.

Produksjonsselskapet Misofilm er allerede godt kjent i Norge med produksjoner som TV 2-serien «Frikjent», «Varg Veum» og seriene «Dicte», «Den som dreper» og «1864» fra Danmark.

Strømmetjenesten Netflix lover abonnentene 1 000 timer med egenprodusert materiale i 2017, en økning fra 600 timer i år.

Tord Sollie i mediebyrået Mediacom sier til avisa at han tror Skandinavia er et viktig marked fordi vi tilpasser oss ny teknologi raskt.

– Det betyr igjen at man kan teste ut nyheter på et marked som økonomisk ikke er kritisk, sier Sollie. (vNTB)

fra Norsk tipping

(Dagbladet): Torsdag ble det klart at regjeringen ønsker å bytte ut NRK-lisensen med en nye og teknologinøytral ordning, og er i ferd med å utrede en medieavgift.

Avgjørelsen baserer seg på stortingsmeldinga «Eit moderne og framtidsretta NRK». I tillegg til en husstandsavgift utreder regjeringen nå to ulike skattemodeller som mulig finansiering for statskanalen.

- En husstandsavgift være den mest stabile varianten. Det vil være vanskeligere for en regjering å kutte i denne enn i en eventuell øremerket skatt eller personskatt, sier Hans Jarle Kind, professor ved Handelshøgskolen i Bergen.

Avstand mellom politikere og NRK

Kind mener det er riktig av regjeringen å bytte ut lisensordningen med en ny løsning fordi det i dag er mange som slipper unna avgiften.

- Det er viktig å sikre en trygg og stabil finansiering av NRK, og at NRK i størst mulig grad er sikret uavhengighet fra politikere slik at de har stor tillit i hele befolkningen. Det vil redusere faren for at vi får et fragmentert medielandskap som i USA, hvor det virker som om ingen av mediebedriftene nyter allmen tillit. Tilhengere av Trump stolte ikke på «mainstream media» som New York Times, og de på den andre siden av den politiske skalaen, stolte ikke på Fox News, sier Kind.

Han understreker at de positive egenskapene ved en husstandsavgift er at den skaper en større avstand mellom politikere og NRK, og at den gir større stabilitet. Denne vil heller ikke variere på lik linje med en skatt, som følger konjunkturene.

- Må tåle kutt

- Det beste ville være om NRK blir finansiert via skatteseddelen. Slik at alle betaler utifra hvor mye de tjener, sier Harry Arne Solberg, professor ved Handelshøgskolen i Trondheim.

Han mener det vil være den enkleste løsningen dersom NRK finansieres via Statsbudsjettet.

- Da må vi leve med at en eventuell regjering kan kutte i hvor stor del som tildeles kringkastingen. Slik er det å leve i et demokrati, sier Solberg.

Han mener likevel at de er en svært viktig rolle NRK har.

- NRK er vårt viktigste medieselskap og de må bruke resursene sine effektivt. Vise dybde, og tilby noe annet en de kommersielle aktørene gjør, sier Solberg.

Vil ha finansiering over statsbudsjettet

Ib Thomsen, kulturpolitisk talsperson i Frp, er i mot den foreslåtte husstandsavgiften og mener den bare er en videreføring av dagens lisens. Frp ønsker heller ikke å gå inn for en lisensordning over skatteseddelen.

- Vi ønsker å fjerne lisensen og vil jobbe for finansiering over statsbudsjettet, sier han.

Med løsningen Thomsen ser for seg, vil ikke NRK se ut slik som allmennkringkasteren gjør i dag.

- Det er rett og rimelig med en allmennkringkaster som staten betaler for. Vi ønsker å finansiere én av NRKs kanaler, mens de andre tv-kanalene og radiokanalene kan være betalingskanaler, sier han.

I Europa

I Tyskland har de finansiert allmennkringkasting ved hjelp av en husstandsavgift siden 2013.

Den medfører at alle husstander må betale en avgift, uavhengig av hvor mange TV-apparater eller datamaskiner som finnes der.

I Finnland gikk de i samme år over fra TV-lisens til å betale en såkalt «Yleskatt». Denne skatten gjelder for alle finner over 18 år. Hvor mye de betaler, bestemmes ut fra hvor mye den enkelte tjener.

De som har en inntekt på under 7 500 euro (ca. 71 540 norske kroner) i året, slipper å betale medieskatt.

fra Norsk tipping

• Nederland – Norge 29-30

GÖTEBORG (Dagbladet): Nederland yppet seg virkelig i EM-finalen mot Norge, men gikk på sitt tredje strake nederlag i finalesluttspillet. VM-finalen 2015, OL-bronsefinalen i Rio og EM-finalen 2016 er alle tapt mot Norge.

- Det føles fryktelig, sier Nederland-stjerna Estavana Polman til Dagbladet.

24-åringen var tydelig skuffet og lei seg da hun møtte pressen etter finalen.

- Jeg hater å tape. Vi spilte en god kamp og kontrollerte 1. omgangen. Vi er skuffet… Vi gikk for gullet, men det holdt ikke. Dessverre. Nå er vi alle veldig lei oss, sier Polman.

- Hvordan opplevde du kampen?

- Vi kjempet og kjempet. Norge var foran oss i 2. omgang, men vi kjempet. Vi spilte en god kamp. Både Norge og Nederland spiller hurtig, og de var ett mål bedre enn oss, sier Polman.

Målvakt Tess Wester forteller:

- Vi hadde en alle tiders mulighet. Vi trodde på oss selv, men Norge snyter oss igjen, sier Wester.

Camilla Herrem spilt en god finale og satte inn fire mål:

- Nederland er nære. Heldigvis for oss er de ikke nære nok og vi gjør akkurat nok for å vinne. Nederland er et bra lag. Jeg er stolt og takknemlig for at vi klarer dette, sier Herrem.