bilindustrien

fra norsk tipping

Initial>Når nyåret nå er rett rundt hjørnet er det igjen høysesong for nyttårsbobler. Om man velger å gå for prosecco, cava, franciacorta, crémant, champagne eller en annen musserende variant avhenger av personlig smak, bruksområde og budsjett.

Ønsker man noe enkelt og friskt som inneholder bobler og som skal åpnes rundt midnatt er valget enkelt. Prosecco og cava gjør da susen uten altfor stort innhugg i lommeboken og gir de fleste den opplevelsen de er ute etter i denne sammenhengen. Det er store forskjeller i kvalitet i denne kategorien, så det er utvilsomt greit å velge med omhu også blant disse.

Ønsker man bobler til nyttårsmiddagen eller til hygge tidligere på kvelden er det definitivt verdt å spandere noen ekstra kroner for en flaske champagne. Her finnes det stor variasjon i stil, alder, pris og kvalitet tilgjengelig. Det er som med alle vinområder overprisede og middelmådige produkter også i Champagne. Skal man derfor først betale de ekstra kronene dette koster er det også greit å gå for produktene hvor man får valuta for pengene.

Ønsker man en mellomting mellom disse kategoriene er det flere alternativer. Både crémant, franciacorta, engelsk og sør-afrikansk musserende eller bedre utgaver av tysk sekt finnes nå i gode utgaver til en fornuftig pris.

PROSECCO:

Lorenzon Prosecco, Italia (BU)

Varenr.: 1523701 Pris: 159,90 Poeng: 82 Terningkast: 4

En standard prosecco av grei kvalitet. Duft av pære og melon. Middels fyldig med middels syre. Saftig frukt med søtlig preg.

Ca`Bertaldo Valdobbiadene Prosecco Superiore brut, Veneto, Italia (BU)

Varenr.: 4672001 Pris: 159,90 Poeng: 83 Terningkast: 5

En ren og tørr prosecco av god kvalitet. Duft av sitrus, grønne epler, pære og melon. Middels fyldig med god syre. Ungdommelig frisk frukt med saftig tørr avslutning.

MUSSERENDE:

Ferrari Brut, Trentino-Alto Adige Italia

Varenr.: 4561601

Pris: 199,90 Poeng: 84

En fruktdreven og ungdommelig italiensk musserende. Duft av grønne epler og sitrus. Middels fyldig med høy syre. Slank saftig frukt med balansert avslutning.

Bellavista Franciacorta Alma cuvée brut, Lombardia, Italia (BU)

Varenr.: 3310601 Pris: 325 Poeng: 84 Terningkast: 4

En rik utviklet Franciacorta som mangler noe friskhet. Fyldig med middels syre. Rik moden frukt med preg av toast og røde epler.

Cava

Jaume Serra Brut,

Penedès Spania

Varenr.: 5691501

Pris: 104,90 Poeng: 79

En enkel og noe slapp cava utgave. Duft av pære og gummi. Middels fyldig med middels syre. Rik frukt med kort lengde.

Equilibri Natural Funambul brut nature, Spania (BU)

Varenr.: 9787101

Pris: 150 Poeng: 83

En frisk, balansert og tørr cava. Duft av sitrus, eple og pære. Fyldig med god syre. Rik frukt med tørr frisk avslutning.

Crémant:

Delorme Crémant de Bourgogne Blanc de noirs brut 2014, Frankrike

Varenr.: 9099801 Pris: 169,90 Poeng: 83 Terningkast: 5

En lett og frisk crémant av god kvalitet. Duft av eple, pære og melon. Slank fylde med høy syre. Lett frisk frukt med saftig avslutning.

Delane Crémant de Bourgogne Blanc de noirs, Bourgogne Frankrike

Varenr.: 3119001 Pris: 179,90 Poeng: 84 Terningkast: 5

En karakterfull og balansert crémant. Duft av røde epler og sitrus. Middels fyldig med høy syre. Frisk balansert frukt med eplepreget avslutning.

CHAMPAGNE:

Pommery Royal brut, Champagne Frankrike (TU)

Varenr.: 565601 Pris: 389,90 Poeng: 84 Terningkast: 4

En standard champagne av grei kvalitet. Duft av røde epler, sopp og toast. Middels fyldig med god syre. Rik toastpreget frukt.

Gonet-Medeville Premier Cru Blanc de noirs brut, Champagne Frankrike

Varenr.: 6693501 Pris: 314,90 Poeng: 87 Terningkast: 5

En utviklet blanc de noirs-variant. Duft av røde epler, aprikos og nøtter. Fyldig med god syre. Rik eplepreget frukt med hint av toast.

Lanson Green Label, Champagne Frankrike (BU)

Varenr.: 3980201 Pris: 429,90 Poeng: 88 Terningkast: 5

En knusktørr og syrefrisk Champagne. Duft av eple,sitrus, toast og mineraler. Slank fylde med høy syre. Saftig frisk frukt med mineralsk avslutning.

Leclerc Briant brut réserve, Champagne Frankrike (BU)

Varenr.: 5409301 Pris: 369,90 Poeng: 87 Terningkast: 5

En rik og moden Champagne av god kvalitet. Duft av røde epler, toast og sopp. Fyldig med god syre. Rik moden frukt med mineralsk avslutning.

Duval-Leroy Grand cru Blanc de blancs 2006, Champagne F (BU)

Varenr.: 3395901 Pris: 515 Poeng: 83 Terningkast: 3

En overmoden og ufrisk vintageutgave. Duft av røde epler, toast, smør og florale toner. Middels fyldig med slapp syre. Rik utviklet fet frukt med preg av smør.

Delamotte Blanc de blancs brut 2007, Champagne Frankrike (BU)

Varenr.: 2208801 Pris: 489,90 Poeng: 87 Terningkast: 5

En utviklet og balansert vintage Champagne. Duft av eple, sitrus, sopp og toast. Middels fyldig med høy syre. Utviklet jordlig frukt med mineralsk avslutning.

Drappier Millésime Exception brut 2012, Champagne Frankrike (BU)

Varenr.: 5951401 Pris: 389,90 Poeng: 88 Terningkast: 6

En elegant vintage Champagne som fint tåler videre lagring. Duft av sitrus, mineraler, mynte og florale toner. Fyldig med høy syre. Balansert frisk frukt med mineralsk avslutning og god lengde.

Taittinger Millesime brut 2008, Champagne F (BU)

Varenr.: 5231101 Pris: 529,90 Poeng: 89 Terningkast: 6

En flott vintage Champagne fra Taittinger med utviklet moden karakter. Duft av røde epler, sopp, toast og mineraler. Fyldig med høy syre. Rik utviklet frukt med mineralsk avslutning og god lengde.

Bonville Grand Cru Millesime brut 2010, Champagne Frankrike (BU)

Varenr.: 4639601 Pris: 379,90 Poeng: 88 Terningkast: 6

En moden og balansert vintage utgave. Duft av røde epler, toast, vanilje og sopp. Middels fyldig med høy syre. Rik balansert frukt med utviklet karakter og mineralsk avslutning.

Louis Roederer brut rosé 2010, Champagne Frankrike (BU)

Varenr.: 5109801Pris: 599,90 Poeng: 88 Terningkast: 5

En karakterfull og balansert rosé Champagne. Duft av bringebær, jordbær, rabarbra og florale toner. Middels fyldig med høy syre. Saftig elegant rød bærfrukt med frisk mineralsk avslutning.

fra norsk tipping

Styret i Operaen har ansatt den 55 år gamle Geir Bergkastet som ny administrerende direktør.

- Jeg søkte på jobben, det hele var litt tilfeldig, sier han.

Han er gift med skuespiller Ingjerd Egeberg, som jobber på Nationaltheatret.

Hadde sagt opp jobben

De tre siste åra har han jobbet som direktør ved Høyskolen i Lillehammer, mens kona og datteren bor i Molelv. Kona pendler daglig til Oslo. Nå ønsker familien å bo og jobbe i Oslo.

- Jeg hadde sagt opp jobben i Lillehammer, sier han og legger til:

- Så dukket plutselig denne jobben opp. Og jeg søkte på den. Jeg er glad for å ha fått den. Nå flytter vi til Oslo når datteren er ferdig med barneskolen til sommeren, sier han.

Elsker kino og scenekunst

Geir Bergkastet har tidligere vært administrerende direktør i Oslo Kino og direktør ved Nationaltheatret og Rogaland Teater.

- Jeg har stor kjærlighet til scenekunst, sier Bergkastet som også har bakgrunn fra Statens Teaterhøgskole.

- Jeg er opptatt av det kollektive i kunsten, av alt som skal fungere sammen og jeg ser fram til å lede og forene krefter på et slikt sted, sier han.

- Opptatt av åpenhet

Operaen har de siste to og et halvt åra vært under ledelse av Nils Are Karlstad Lysø. Det har vært et turbulent periode. Operaen har fått mye kritikk for å leie ut lokalet til bryllup – ikke minst for ikke å opplyse om inntekter og betingelser.

- Operaen drives med offentlige penger, og jeg er generelt opptatt av åpenhet, sier den påtroppende direktøren.

Han erkjenner at det står problemer i kø. Operaen mottar årlig 600 millioner i statsstøtte, men har likevel slitt med milliardgjeld, mye på grunn av enorme pensjonskostnader.

Positivt resultat

- Vi har en stor utfordring med økonomien og pensjonene. Vi har en midlertidig innskuddspensjonsordning og Kulturdepartementet jobber med en ny pensjonsordning for Operaen, sier han.

Styreleder Anne Carine Tanum mener at det også er lyspunkter:

- Selv om vi har tunge pensjonsforpliktelser og høye løpende driftsutgifter, er også inntektene gode – og vi får positivt resultat i 2016, sier hun.

Samme ledelsesmodell

Geir Bergkastet får likevel en tøff jobb med å skape arbeidsro og få orden på det galopperende millionunderskuddet. I går møtte han mange av de vel 600 ansatte i Operaen.

- Geir Bergkastet kjenner Kultur-Norge og har et stort nettverk, sier Tanum.

- Han skal være den øverste lederen, og vi viderefører samme ledelsesmodell som før – men det skal ikke være tvil om hvem som har det kunstneriske ansvaret, sier Tanum og henviser til opera- og ballettsjefene.

Erfaring fra kulturlivet

Det har vært turbulent under Nils Are Karlstad Lysø.I høst sa han opp stillingen som administrerende direktør etter vel to år. Lysø kom etter fem år som toppsjef for motehuset Moods of Norway.

Uten at Tanum formulere noen kritikk av Lysø, kom det likevel fram at denne gangen ønsket styret å ansette en toppleder med erfaring fra kulturlivet.

Mye bråk ble det da operasjef Per Boye Hansen ikke fikk forlenget sin åremålsstilling. Ved flere anledninger er det kommet kritikk og opprop fra en rekke operasjefer rundt om i Europa om lederstilen.

- Vår ledermodell er god, mener hun:

Den er tilnærmet den de har i Danmark og Finland. Nå er det viktig å få et godt samarbeid innad mellom de ulike sideordnede sjefene, sier Tanum.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Tirsdag presenteres de nye statsrådene i Erna Solbergs regjering.

I løpet av helgen ble det kjent at to Frp-statsråder byttes ut. Per Willy Amundsen blir etter all sannsynlighet ny justisminister etter Anders Anundsen, mens Terje Søviknes tar over som olje- og energiminister etter Tord Lien.

Tirsdag erfarte også flere medier at en eller to Høyre-statsråder vil bli skiftet ut.

Ifølge NRK er EU-minister Elisabeth Vik Aspaker på vei ut av regjeringen. Dette stemmer overens med det kilder har fortalt til Dagbladet.

Det er foreløpig uvisst om Aspaker erstattes av en ny EU-statsråd, eller om det opprettes en annen statsrådspost.

Utskiftningene skjer under et ekstraordinært statsråd på Slottet tirsdag ettermiddag.

Både Lien og Anundsen skal selv ha ønsket avløsing, av hensyn til familien. Ifølge Adresseavisen er Lien aktuell som regiondirektør for NHO i Trøndelag.

Saken oppdateres.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Politiet skal ha pågrepet feil mann etter gårsdagens angrep mot julemarkedet Berlin.

Det skriver den tyske avisa Die Welt.

Det skal nemlig være usikkerhet i Berlin-politiet om den 23 år gamle asylsøkeren som i tyske medier har blitt utpekt som gjerningsmannen, var føreren av lastebilen som kjørte inn i folkemengden på Breitscheidplatz vest i Berlin i går kveld.

Det bekrefter også politisjefen i Berlin Klaus Kandt, ifølge BBC.

- Jeg er ikke sikker på om vi har pågrepet rett mann, sier Kandt.

- Vi har feil mann

Den tyske avisa Die Welts kilder er imidlertid mer kategorisk enn politisjefen.

- Vi har feil mann. Og dermed en ny situasjon. For den egentlige gjerningsmannen er bevæpnet, fortsatt på frifot og kan gjøre ny skade, sier én av dem til avisa.

Tidligere i dag ble det kjent at den pågrepne mannen i avhør nektet for å ha noe med det dødelige angrepet å gjøre.

«Vær oppmerksomme»

At den pågrepne nekter for anklagene mot ham, gjentok også Berlin-politiet på Twitter 13.28.

Uten å bekrefte påstanden fra Die Welt, ba de også innbyggerne i Berlin om å «være oppmerksomme».

Klokka 14.30 skal det etter planen holdes en pressekonferanse med blant andre det føderale tyske politiet og Berlin-politiet som det nå knyttes stor spenning til.

Kjørte inn i folkemengde

Tolv personer ble drept og 48 ble skadet da en polskregistrert lastebil rundt klokka 20.00 i går kjørte inn i en folkemengde som besøkte et julemarked i Berlin sentrum.

I bilen fant politiet seinere én død person: en polsk statsborger som antas å være den egentlige sjåføren av lastebilen som på et seinere tidspunkt har havnet gjerningsmannen i hende.

Polakken har ifølge politiet ikke hatt noe med saken å gjøre, og var et uskyldig offer, ifølge Die Welt. Han ble skutt og drept, ifølge tyske myndigheter.

Mistet kontakten

Selskapet som eier lastebilen var i kontakt med den polske sjåføren mellom klokken 15 og 16 mandag, men etter det mistet de all kontakt, skriver AFP og NRK.

- Vi har ikke hørt fra ham siden i ettermiddag. Vi vet ikke hva som skjedde med ham, sa transportselskapets eier, Ariel Zurawski, til AFP mandag kveld.

Zurawski er også fetteren til den omkomne sjåføren, og han avviser at han kan ha hatt noe med den angivelige terroraksjonen å gjøre.

- Jeg har kjent ham siden jeg var en liten gutt. Jeg kan gå god for ham.

Ifølge Der Spiegel har Zurawski sett bilder av den omkomne og bekreftet at det er fetteren. Han etterlater seg en kone og en sønn på 17 år.

Dagbladet oppdaterer saken.

fra norsk tipping

Etter at stortingspartiene i høst har overbydd hverandre i innblandingskrav til biodrivstoff i sine alternative statsbudsjetter og vi nå til har vedtatt et krav om 20 prosent innblanding av biodrivstoff innen 2020 har det, som seg hør og bør i et demokratisk samfunn, vært ført litt debatt.

En av de som har fått mest spredning på sin biodrivstoff-kritikk har vært Trygve Hegnar, og han har til dels brukt tall jeg har regnet på i en kronikk-serie i Klassekampen. Han får svar av Dagbladets Geir Ramnefjell i kronikken “Derfor tar Hegnar feil om biodrivstoff”. På grunn av at mye av debatten har vært ført på mine tall, så synes jeg det kan være greit med en avsluttende opprydding på arealene og størrelsene som kommer med 20-prosents kravet, og til slutt et spørsmål, da det er noe av logikken rundt bioenergi og klimanøytralitet jeg virkelig ikke skjønner.

I Hegnar sitt siste innlegg siterte han meg på at 20 prosent biodrivstoff fra eksempelvis matplanten raps (som i dag står for 85 prosent av biodrivstoffet vi bruker) ville bety at vi måtte leie 9 millioner dekar i utlandet, noe som tilsvarer nesten all norsk dyrkamark. Men så har Marius Holm i Zero helt korrekt påpekt til meg at det nok er mulig å få høyere raps-avlinger enn hva jeg brukte i mitt regnestykke, og at det vil redusere arealbehovet.

Gitt at vi bruker like mye drivstoff om tre år som i dag så skulle man tro at vi trenger 850 millioner liter biodrivstoff, men så enkelt er det ikke. Fordi åtte prosent skal være avansert biodrivstoff, noe som for vår del vil bety etanol fra skog, og det teller dobbelt i regnskapet. Vi trenger altså 500 millioner liter vanlig biodrivstoff, og 170 millioner liter avansert biodrivstoff.

I dag kommer 85 prosent av det vanlige biodrivstoffet fra raps i form av biodiesel, og det er vel innafor å anta at dette ikke kommer til å forandre seg nevneverdig innen tre år. Hvis det er mulig å ta avlinger på 130 liter raps-olje per dekar og vi trenger 425 millioner liter (85 prosent av 500 mill liter) vil vi være avhengig av å dyrke den på et areal på 3,2 millioner dekar. Så kan vi regne inn at resterende 75 millioner liter kommer fra etanol fra mais, som har avlinger på 423 liter per dekar og må dyrkes på ytterligere 177 000 dekar. Nå vil det både for mais og raps sin del være en fraksjon på rundt 60 prosent igjen som kan brukes til dyrefôr. Til sammenlikning så er fulldyrket areal i Norge på tre millioner dekar (resten er grasarealer), og den utskjelte soyaen som landbruket importerer til kraftfôr krever et areal på rundt 700 000 dekar.

Så var det avansert biodrivstoff fra skogen. I min første kronikk i Klassekampen så skreiv jeg at Arbeiderpartiets krav om 40 prosent skogbasert biodrivstoff i 2030 ville føre til avskoging. Men nå snakker vi om bare 8 prosent, som i tillegg på magisk vis kommer til å telle dobbelt. I alle fall politisk. Hvis vi vil lage 170 millioner liter avansert biodrivstoff kommer det ikke til å skje noen avskoging, vi har nok avvirkning i Norge til at det kan oppfylles uten at høsten måtte økes noe videre. Et par millioner kubikkmeter trevirke kan vi sikkert hente ut av skogsdriften som vi allerede har i dag i form av greiner og topper som vi nå bare legger igjen i skogen. Vel og merke medfører 170 millioner liter 24 ganger større volum enn det vi i dag produserer, så det er nok heller på prosess-siden den siden det kan bli mangel på kapasitet.

Hvis jeg skal gjette så kommer vi til å fylle opp tankene våre i 2020 med 12 prosent biodrivstoff fra raps og fra mais, i tillegg til noen prosent etanol fra skogen. Og for meg som jobber i landbruket er dette fisefine nyheter. For det første kan folk bare slutte å mase om at vi er avhengig av å leie arealer i utlandet til å dyrke kraftfôr til husdyrene våre, da biodrivstoffarealet vil fungere som en lynavleder på den debatten. I tillegg så vil dette øke prisen på mat og mest sannsynlig fortjenesten til bønder. For klassiske naturvernere vil nok innsalget være litt vanskeligere da arealene som kreves til biodrivstoff er så store, mens å øke prisen på mat slik at vi heller kan fylle den på tanken på SUVen med grønn samvittighet vil nok falle enkelte som er opptatt av sosial rettferdighet litt tungt for brystet. Men om ikke annet er vi nødt til å vite disse realitetene sånn at vi kan veie dem opp i mot eventuelle kutt i CO2-utslippene. Samme hva vi velger er det fordeler og ulemper, men hittil har politikerne oppført seg som nyforelskede fjortiser som har drømt seg bort i et magisk ekteskap der det bare finnes gode dager.

Det har i det hele tatt gått veldig mye politikk i biodrivstoff, og noe av det mest illustrerende er at avansert biodrivstoff kommer til å telle dobbelt i regnskapet for biodrivstoff. Når målingene så går på volum, vil altså fire prosent av volumet telle som åtte prosent. Alle politikere er glade; hurra vi har oppfyllt målene! Men målt på energiinnhold så vil disse fire prosentene bare utgjøre skikkelig to prosent, da etanol bare har 64 prosent av energinnholdet til vanlig bensin. Ikke så hurra.

Så til logikken jeg ikke helt forstår.

I et tilsvar til Hegnar siterer Zeros Marius Holm NIBIO og Miljødirektoratet på følgende: Når vi forbrenner fossilt karbon tilfører vi mer karbon til kretsløpet. Når vi forbrenner biomasse bruker vi karbon som allerede er i kretsløpet. Andre steder er dette karbonet som allerede er i kretsløpet omtalt som “grønt karbon” og uansett er poenget å lage et skille mot olje, naturgass og kull som har vært ute av dette kretsløpet i millioner av år. I og for seg en helt grei grense.

Men så blir grensene litt mer utflytende.

Fordi landbruk og matproduksjon står i IPCC sine klimaregnskaper for 24 prosent av verdens utslipp av klimagasser. Men de mest åpenbare kildene til CO2-utslipp fra landbruket, som diesel til maskinparken og naturgass til kunstgjødselproduksjon, står bare for noen få prosent av utslippene knyttet til matproduksjon. Hele 40 prosent stammer fra metangass som følge av aerob omdanning av organisk materiale i fordøyelsesystemet til drøvtyggere, populært kjent som kurap eller kufis, og 40 prosent kommer fra brenning av skog og omdisponering av arealer til dyrkamark.

For det første kan umulig de 3,4 millioner dekar med ny åker som går med til å produsere norsk biodrivstoff belastes landbrukssektoren, etter som biodrivstoff er klimanøytralt og vi kun jobber med kretsløpskarbon.

Og gitt bioenergi-argumentet, så kan vel også resten av landbruket frikjennes fra sine klimagassutslipp? For det forteller oss jo at det er forskjell på fossilt karbon og kretsløps-karbon, noe som skulle bety at å brenne ned skog for dyrking av nyland er fullstendig klimanøytralt. Og den beryktede ku-rapen er i alle fall ikke fossil. Den er praktisk talt dagsfersk.

Nå skal jeg ikke gjøre meg dummere enn jeg er, men det må kunne kreves noe konsekvens i argumentasjonen her. Å argumentere med at det er forskjell på kretsløpskarbon og fossilt karbon er i boka mi bare polemikk. Vi kan ikke på den ene siden si at det er klimanøytralt å dyrke opp 3,4 millioner dekar jord for å produsere biodrivstoff, mens å dyrke opp nyland til matproduksjon fører til økte CO2-utslipp. En av dem er feil.

fra norsk tipping

Ved alvorlig kriminalitet eller for å forhindre terror bør det være mulig å ta fra personer det norske statsborgerskapet, foreslår innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring et forslag som gjør det mulig å ilegge tap av norsk statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.

- Tap av statsborgerskap kan ha en avskrekkende effekt, samtidig som regelverket kan forhindre at norske pass brukes i for eksempel terrorvirksomhet, sier Listhaug.

Det foreslås som vilkår at personen må ha overtrådt en bestemmelse i straffeloven med strafferamme på seks år for at statsborgerskapet skal kunne fratas som en del av straffeutmålingen.

I tillegg foreslås det å gjøre det mulig å frata norsk statsborgerskap dersom en person har «utvist fremferd sterkt til skade for norske interesser». Tap av statsborgerskap på dette grunnlaget regnes ikke som straff, men som et sikkerhetstiltak.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): I går ble det klart at svenske Martin Sjögren tar over det norske kvinnelandslaget i fotball.

Han blir kvinnelandslagets første utenlandske trener.

Wolfsburg-spiller Caroline Graham Hansen er svært positiv til sin nye sjef.

- Jeg kjenner han ikke noe mer enn noen andre, men han virker veldig bra. Ut i fra det jeg har hørt fra de svenskene jeg kjenner, så tror jeg vi er heldige som har fått han som trener. Jeg gleder meg, sier Graham Hansen til Dagbladet.

- Jeg har også hørt at Sjögren er en god leder, og en tålmodig mann som vet hvor han vil. Våre mål er VM i Frankrike om tre år og OL i Japan om fire år, så det passer bra, fortsetter hun.

Ganske likt Norge

Graham Hansen spilte selv i Sverige for tre år siden. 21-åringen var innom Damallsvenskan-klubben Tyresö i 2013.

- Ligaen der er noen hakk opp fra Toppserien. Det er flere bedre lag i Sverige enn det er i Norge. Svenskene har ganske like tanker om fotball som det vi har, sier Graham Hansen.

«Må ikke spille som Sverige»

I går skrev Dagbladets kommentator Morten Pedersen følgende om den nye landslagssjefen:

«OG DET KAN gå veldig bra om han ikke er altfor svensk. Det vil si, om han ikke er snytt ut av fotballfilosofien til svensk damefotballs gudmor, Pia Sundhage, suksesstreneren som internasjonalt fikk mer ris enn ros da hun ledet Sverige til sølv i Rio. For selv om det selvfølgelig både er viktig og riktig å ha et godt motspill er det også viktig å ha et spill.

Norge skal ikke, kan ikke og må ikke spille som Sverige.

OG MARTIN SJÖGREN lover det. At vi ikke skal være som Sverige. Eller for å si det på en annen måte; han sier at vi ikke skal være det. Vi skal ikke være mest interessert i spillet uten ball.»

Etter at Sverige slo ut USA i sommerens OL ble trener Sundhagen kritisert av USA-keeper Hope Solo. Hun kalte svenskene for feiginger, etter at de hadde spilt en svært defensiv kamp mot amerikanerne.

- Jeg leste det Pedersen skrev. Inntrykket mitt er at Sjögren er ulik Sundhagen når det kommer til spillestil. Man kan ikke rakke ned på Sundhagens stil, men jeg regner med at Sjögren står for en annen type filosofi, og det tror jeg kan passe oss godt. Jeg tror det blir bra for oss, sier Graham Hansen.

På bedringens vei

Selv er Graham Hansen på vei tilbake fra skaden hun pådro seg mot Frankfurt i oktober.

- Jeg er på bedringens vei, og regner med at jeg er klar til januar 2017, forteller Wolfsburg-spilleren.

fra Get

(Dagbladet): Det var i 20-tida mandag kveld at en stor svart lastebil kjørte inn i en folkemengde som var samlet til julemarked ved Kaiser Wilhelm Gedächtniskirche på Breitscheidplatz vest i Berlin.

12 personer ble drept i det tysk politi antar var et terrorangrep. Ytterligere 48 personer er skadet, noen av dem alvorlig.

Innenriksministeren Nordrhein-Westfalen, Rolf Jäger, sier til Der Spiegel at foreløpig informasjon tyder på at det dreier seg om et terrorangrep.

Den antatte gjerningsmannen stakk fra stedet etter hendelsen, og ble etter kort tid pågrepet ved seierssøylen, rundt en kilometer fra åstedet.

I passasjersetet på lastebilen, som først stoppet da det traff et juletre, ble en annen mann funnet død.

Tysk politi skrev natt til tirsdag på Twitter at den døde personen er en 37 år gammel polsk statsborger. Ifølge politiet ser det ikke ut til at den omkomne satt bak rattet da lastebilen pløyde inn i folkemengden.

Ubesvarte spørsmål

Det stilles nå en rekke spørsmål knyttet til hva som skjedde i timene før angrepet. Hvordan fikk den antatte gjerningsmannen tak i lastebilen? Og hva var omstendighetene rundt den polske statsborgerens død?

Det som er klart, er at lastebilen som ble brukt under angrepet er polskregistrert.

Politiet trodde i går kveld at lastebilen ble stjålet fra en byggeplass i Polen, ifølge NTB. Eieren av det polske selskapet Ustugi Transportowe som eier lastebilen, sier derimot at lastebilen var på vei fra Italia til Berlin lastet med stålbjelker.

Mistet kontakten

Selskapet var i kontakt med den polske sjåføren mellom klokken 15 og 16 mandag, men etter det mistet de all kontakt, skriver AFP og NRK.

- Vi har ikke hørt fra ham siden i ettermiddag. Vi vet ikke hva som skjedde med ham, sa transportselskapets eier, Ariel Zurawski, til AFP mandag kveld.

Zurawski er også fetteren til den omkomne sjåføren, og han avviser at han kan ha hatt noe med den angivelige terroraksjonen å gjøre.

- Jeg har kjent ham siden jeg var en liten gutt. Jeg kan gå god for ham.

Kryptiske signaler

Til det polske nyhetsnettstedet money.pl forteller en representant for transportselskapet, Luke Wasik, at han sjekket lastebilens GPS.

Dataene viser at lastebilen ble startet flere ganger mandag ettermiddag, men uten at bilen flyttet på seg. Først klokka 15.44, deretter klokka 16.52. Klokka 17.37 ble bilen startet opp på nytt, og denne gangen satt i bevegelse.

Dette skjedde et par ganger til, før bilen igjen ble startet klokka 19.34 med kurs mot julemarkedet som kort tid seinere skulle bli en blodig slagmark.

Wasik mener GPS-dataene kan tyde på at noen har drevet med øvelseskjøring.

- Lastebilen ble ikke startet for å varme opp motoren, det finnes det andre systemer for. Det ser ut som at noen har forsøkt å lære seg hvordan man kjører lastebilen, sier Wasik.

Ulike navn

Politiet har så langt ikke kommet med noen flere opplysninger om den pågrepne. Han er enten pakistansk eller afghansk og kom til Tyskland som flyktning i februar, ifølge en sikkerhetskilde.

Mannen har brukt forskjellige navn, noe som vanskeliggjør identifiseringen, skriver NTB.

fra Get

FILM: Man må ikke være stille som mus. For selv den minstes stemme blir hørt når sanger Klatremus og samler Morten Skogmus får Bamsefars øre. Og livssnylter Klatremus griper fra åpningen. Kameraet kjører i et stort utsnitt over Hakkebakkeskogen ned mot Klatremus, som spiller og synger. Stopmotionanimasjonen gir dukkene en håndfast og varm taktil tekstur. Han sniker seg inn på oss, smetter opp i et nærbilde, og tar tak i bildekantene og henvender seg til kinosalen. I et godt dramaturgisk montasjegrep presenteres dyrene i skogen. Om å spille og synge sier Morten: «Man kan ikke leve av det.» Klatremus’ svar? «Man kan ikke dø av det heller.»

Musikalsk mesterverk.

Kategori

Animasjon/Barnefilm

Regi

Rasmus A. Sivertsen

Skuespillere

Espen Bråthen Kristoffersen, Stig Henrik Hoff, Wenche Myhre, Nils Jørgen Kaalstad, Jan Martin Johnsen, Jakob Skøyen Andersen, Ivar Nørve, Marit Synnøve Berg

Premieredato

25. desember

Aldersgrense

Tillatt for alle

Orginaltittel

« Dyrene i Hakkebakkeskogen »

I scener med snikende spenning og nysende slapstick lurer Kråke-Per og Bakergutten den skremmende Mikkel Rev i jakten på mus og søte kaker. Fine påfunn – som da Morten løper tredemølle på Revens potsåler – letter de minstes frykt. Og i den sentrale scenen hos Bakermesteren viser Egner sin subtilt subversive kraft: Utbyttingen fra kilo- til teskjepeprete kaker skjer åpenlyst, slik at et hvert barn kan avsløre lureriet i den etiskpedagogiske halvskrønen om at «kaker som man har stjålet smaker surt». Replikken fra Bakermester Harepus er som rettet mot barnet i salen: «Du er lurere enn du ser ut til.» Og svaret fra Bakergutten? «Man er gjerne det.»

For å nyansere påstanden ytterligere, viser scenen i Ekorn-Jensens kjeller at Klatremus’ stjålne nøtter smaker fortreffelig. I en genialt knapp ordutveskling spør Jensen: «Er det noen her?» Og Klatremus svarer: «Nei.»

Gjort er gjort

Klatremus er også sluere enn Reven, og i den omvendte balkongscenen synger musa til søvns Reven og en hel skog i en vakker sovnemontasje, inkludert en genuint rørende Elg i solnedgang. Min fireåring gjespet i setet. Men skranglete Petter Pinnsvin får henne straks til å skvette, før vinden tar tak i Bestemor Skogmus’ paraply og redder henne til værs og inn i Mortens hus. Wenche Myhres barnlige stemme er full av overskudd, og blåser varmt gjennom tiårene fra fortellingen ble skapt og til i dag.

Bestemors ord om at sånn har det alltid vært, man spiser hverandre, og sånn er det, får Morten til å skrive en lov som påbyr vennskap og forbyr å spise og stjele mat fra hverandre. Med beina på bordet og kakesmuler om munnen foreslår Klatremus å presentere loven for Bamsefar. For han har også kaker. Milde Bamsefar kaller inn til allmøte: «Nå sier vi at gjort er gjort, og spist er spist», sier han, og med påholden labb går Klatremus, Reven og Petter Pinnsvin motvillig med på å skjerpe seg. Bamsefars naturlige pondus utgjør en mild trussel mot Reven om han ikke skulle innrette seg. Han søker sympati i salen: «Synes dere gulrøtter er godt?» «Jaa!», roper barna i nær dialog med lerretet. «Ja, da er ikke dere rever.»

Fredsteoretisk er det på femtitallet nyskapende og i dag stadig relevant å få parter til å legge fortidens synder bak seg, noe årets fredspris viser. Egners idyll kan leses ironisk. Den skjøre fredens forutsetning er at det finnes et sted utenfor loven: gården, med skinker på stabburet. For den nådeløst tilgitte Reven sier med forakt: «Jeg går omkring og er snill hele dagen.»

På gården møter han Stabbursmusa, som synger en av de vakreste norske visene, «Stabbursmusvise», signert Christian Hartmann og Egner. Melodien danser knirkeløs vals over stabbursgulvet. Litt senere sitter en bjørnenappet Brumlemann der og hulker, før snarrådige mus i samarbeid med den avledende Reven overlister hunden Hannibal, mannen og kona. Gjennom en utvidet, heseblesende actionsekvens gjenforenes den lille bjørnen med foreldrene. «Sånn er det når vi alle samarbeider», sier Morten. Og filmen slutter der alt begynte på radio i 1953, med sangen «Bamsefars fødselsdag».

Moralfilosof

Ibsens sitater er kanskje hugget i asfalt, men Egners ord blir oftere sagt og sunget. Generasjoner har ivaretatt universet, strengt bevoktet av skaperen og arvingene. En instruksjon til teateroppsetningen av Hakkebakkeskogen skriver at «dyrene skal ikke være naturalistiske, men en slags maleriske vesener som låner litt fra både dyr og mennesker….Viktig for forestillingen er at det hele får gratie, poesi, letthet, sang- og spilleglede, humør og charme.» Denne filmen oppfyller kravene, og «Familien Egner» takkes «for godt samarbeid og stor entusiasme».

Egner er Norges-historiens fremste moralfilosof for de minste. Og kanskje også for de største. Lover og regler fra Hakkebakkeskogen og Kardemommeby har preget norsk etterkrigstids forståelse av fellesskap og fred, og troen på samtale som vei til toleranse. Anklager om beskyttende idyll ble imøtegått allerede av Tordis Ørjasæter (1972): «jeg tror denne kritikken er voksentenkt. Idyllisering er en uhyrlighet når den preges av dilettanteri. Men her er beretningen skapt ut fra barnas egne premisser, og av en kunstner som som står på barnas side, og som hevder nytten av det unyttige, hevder den ikke-konformes plass i samfunnet.» I lignende ordelag beskrev Siri Meyer (1994) en «fabel om sosialiseringens dyd av nødvendighet», en utopi der «reven, bjørnen og pinnsvinet tvinges til å fornekte sin natur», men som gjennom klang, rytme og sanselighet gir teksten «et blikk på verden hvor det individuelle har prioritet fremfor det almene, og hvor det er plass til motsetninger og kompleksitet.»

Skogens lysninger gir utsikter for både snylteren Klatremus og den skumle Reven, og egner seg bedre enn noen sinne. Det tvetidige historien synes også laget omtrent for denne tida, og den vil nok liste seg inn på alle lerret der Hollywood sover. Filosofisk og politisk favner Egner så bredt at de fleste kan finne noe i rekken av å leke, liste, luske, lure, lyve, lære, love, lete og leve. For universet ser både «nytten av det nyttige» og «nytten av det unyttige». En samfunnsorden er kun et tynt ferniss av pepper, der selv det minste nys kan avsløre det grunnleggende kaoset under. Både som utopi om fellesskap og fred og som ironisk kommentar over det samme, en norsk selvhevdende fredsidentitet i etterkrigstiden, er Hakkebakkeskogen en av de store komediene.

Snille som mus

Ingmar Bergman sa at «Klas Klättermus är den bästa föreställning jag hade under min tid på Dramaten. Jag såg den 15 gånger, tror jag, jämt när jag var ledsen eller arg.» Knut Johansen (1983) beskrev i Dagbladet-artikkelen «Fem teser om Thorbjørn Egner» universet som «et nesten fullkomment kunstnerisk uttrykk for hva det norske samfunnet tenkte om seg sjøl». Og Thorbjørn Gabrielsen og Irene Nicolaisen (1988) hevdet at: «De fleste av hans prinsipper og morallover er institusjonalisert i det norske samfunnet. Hans tankegods eller deler av det har blitt del av nordmenns kollektive underbevissthet.» Og man kan si at det stadig er tendenser til at vi tenker slik om oss selv. Øystein Sjaastad (1998) kaller Egner «småbarnspedagogikkens Harald Hårfagre», «utvilsomt en av Norges-historiens mest innflytelsesrike moralfilosofer», med sin «enorme makt som opinionsdanner i norsk etterkrigstid». Han peker også på fortellingenes dagsaktualitet i sin «motstand mot den egoistiske, usosiale og dermed anti-egnerske trend som dagens Olje-Norge viser».

Vi må være snille som mus.

Historisk herlige Hakkebakkeskogen avskilter Hollywood i et musevist musikalsk mesterverk. Den som lar denne filmen passere på kino, gjør seg selv og familien en bjørnetjeneste.

fra Get

(Dagbladet): Raphaël Poirée er ingen hvem som helst innen skiskyting med sine åtte VM-gull og fire totalseire i verdenscupen.

Skiskytterlegenden er bosatt i Norge og har jobbet med norske rekrutter i mange år. Derfor kjenner han også norsk skiskyting fra innsiden.

Nå er Poirée oppgitt over hvordan de beste norske skiskytterne presterer, skriver blant annet Adresseavisen.

Bare bom

På Facebook skriver Poirée følgende om de norske løperne:

- Hva gjør de norske? Bom, bom, bom og i tillegg når det går fint bommer de på det siste skuddet gang på gang. God trener, smører, fysio, skytetrener og beste budsjett ….er det mulig å se så dårlig prestasjon!!!!!

Franske Martin Fourcade har vært helt overlegen i herrenes skiskyting i år, og på kvinnesiden må vi helt ned til 13. plass i verdenscupen for å finne beste norske.

Det er skytinga som er norsk skiskytings store problem.

- I min tid var det nok å gå fort og skyte raskt. Fikk du en bom eller to, kunne du hente det inn igjen. Norske skiskyttere hadde alltid beste langrennstid i min tid. De var ikke de beste til å skyte, men det de gjorde, var godt nok. Det forspranget er innhentet av andre, sier han ifølge Adressa.

Prosjekt på gang

Hjertesukket får gehør hos Norges Skiskytterforbund også. Der satte utviklingssjef Per Arne Botnan i gang et skyteprosjekt for to år siden.

- Man trenger ikke å være rakettforsker for å se at vi ikke er gode nok til å skyte i dag. Det er ikke bare Raphaël som sier det, vi sier selv at vi har noe å hente. Spesielt på ståskytingen. Der har vi ikke utviklet oss godt nok de siste årene, sier Botnan.