De regjerende seriemesterne kom best i gang på Parc des Princes og ledet 2-0 ved sidebytte etter at Thomas Meunier hadde gjort 1-0 etter 25 minutter. Lorients Zargo Tourne var uheldig og satte ballen i eget nett minuttet før pause.
Thiago Silva økte til 3-0 fem minutter ut i 2. omgang. Edinson Cavani har brent mange store sjanser denne sesongen. Onsdag var han derimot framme og gjorde 4-0 etter en drøy times spill. Lucas Moura økte til 5-0 sju minutter senere. Serieleder Nice på sin side spilte borte mot Bordeaux og fikk bare med seg ett poeng fra en målløs kamp.
Dermed tok hovedstadslaget inn på to poeng på serielederne og innehar 3.-plassen med 39 poeng. Mellom de to lagene ligger Monaco med 42 poeng etter 2-1-seieren over Caen onsdag.
Alexander Søderlund var tilbake i Saint-Étienne-angrepet etter å ha har vært utenfor troppen i helgens kamp. Det syntes å være en litt kjedelig kamp hvor lagenes solide forsvarsspill satte en stopper for scoringer.
Gjestenes Eric Cabaco fikk marsjordre etter 61 minutters spill, men hjemmelaget klarte ikke å utnytte overtallet. Laget feirer jul på åttendeplass med sine 26 poeng.
Det hjalp ikke at irakiske Ayman Ahmed Salbukh Al-Azawy vant i Oslo tingrett i april, og at Utlendingsnemndas (UNE) vedtak tilbake til 2009 ble kjent ugyldige.
UNE anket ikke dommen, men var tidligere i måneden igjen på plass i Oslo tingrett for å få Al-Azawy kastet ut. I ettermiddag var dommen i den siste saken ennå ikke klar.
Ifølge Al-Azawys advokat Arild Humlen er saken et nytt eksempel på en foruroligende trend: I stedet for å anke tapte saker, godtar UNE dommene. Deretter fatter nemnda et nytt vedtak – med samme konklusjon.
Gir seg ikke
- Staten bruker sin overlegne makt og styrke til å tvinge asylsøkere som vinner saker i retten til å føre nye saker, sier Humlen til Dagbladet.
Han mener UNE burde ha anket Al-Azawys dom – eller innvilget opphold.
- Det er en brutal effektueringspolitikk, og et åpenbart angrep på grunnlovfestet domstolskontroll, sier Humlen til Dagbladet.
Han forteller at han har fire klienter som har opplevd omtrent det samme. I en av sakene – en utvisning – har staten nå fattet et tredje negativt vedtak etter å ha tapt to ganger i tingretten.
- Her står staten overfor ressurssvake motparter som ikke har fri sakførsel. De færreste av dem har ressurser til å føre sak etter sak i tingretten, sier Humlen.
Prisgitt familien
Han frykter at asylsøkere har blitt utvist fordi de ikke har penger til å føre rettssaker de ville ha vunnet.
- Det vil jeg tro. Hvem er det som tar vare på dem, spør Humlen.
I tilfellet Ayman Al-Azawy er den tidligere politimannen prisgitt hjelp fra broren, som gir ham mat og klær og et sted å bo, og er med ham i Oslo tingrett.
- Jeg føler meg som en isolert person uten rettigheter, sier Ayman Al-Azawy til Dagbladet i en pause i retten.
Selv om det røyner på nå, kjemper han videre. For at familien skal greie å betale advokatkostnadene, jobber Arild Humlen for en lavere sats enn vanlig.
- Noen av oss advokater har ikke samvittighet til å slippe tak i disse sakene, sier Humlen til Dagbladet.
Beskutt i hjemmet
I april i år så det ut som kampen var vunnet: Da fant Oslo tingrett Ayman Al-Azawys forklaring troverdig – stikk i strid med Utlendingsnemndas vedtak og beslutninger siden 2009.
Retten tvilte ikke på at han som politimann i Irak hadde blitt truet på livet, at foreldrene hadde blitt bortført, og at militsgrupper i Basra hadde skutt med automatvåpen mot huset hans. Målet skal ha vært å true til seg en politibil.
En ny seier fulgte, da UNE godtok dommen.
Men kampen var ikke over. I sommer fattet UNE et nytt negativt vedtak – denne gang uten å hevde at Al-Azawys historie ikke var troverdig. For å unngå å bli kastet ut, måtte han saksøke UNE på nytt.
- Mente det ikke
I retten sa UNEs advokat Kjetil Sandnes at den nye saken handlet om risikoen ved å sende Al-Azawy tilbake til Irak, og at dette ikke ble behandlet i dommen fra april.
I dommen finnes en forklaring på akkurat det: «Dersom retten kommer til at vedtaket er ugyldig er saksøkte enig i at det foreligger sikringsgrunn», står det der. Fordi partene var enige, var det unødvendig å prøve spørsmålet for retten.
Nå er spørsmålet hva UNE siktet til med ordet sikringsgrunn, som ifølge Tvistemålsloven er noe som gjør en midlertidig ordning nødvendig «for å avverge en vesentlig skade eller ulempe».
Ifølge Humlen kan ikke skaden eller ulempen i Al-Azawys sak være annet enn fare for forfølgelse.
- De sto her i april og sa at hvis vi legger Al-Azawys faktum til grunn, er det farlig for ham å returnere . Så går det en måned, og så sier de at de mente det ikke likevel, sier Humlen til Dagbladet.
UNE har ikke svart Dagbladet på hvilken sikringsgrunn de siktet til i dommen fra april.
UNE: – Vurderer dom for dom
- Selvsagt har ikke UNE noen bestemt strategi for hvordan vi håndterer det de gangene retten kjenner vedtak ugyldig. Vi vurderer helt konkret sak for sak og dom for dom hva som blir riktig å gjøre ut fra omstendigheter og domspremisser, kommenterer seksjonssjef Lars Erik Andersen i UNE.
Han sier at når en domstol finner et UNE-vedtak ugyldig, betyr ikke det nødvendigvis at resultatet skulle vært annerledes.
- Noen ganger finner retten at UNE-vedtak burde vært bedre begrunnet, og da begrunner vi bedre i neste omgang. Andre ganger mener retten at UNE burde vurdert noens troverdighet annerledes, og da får vi gjerne saken tilbake for å vurdere beskyttelsesbehovet på nytt. Ikke noe av dette er skjematisk eller standardisert, sier Andersen.
Han er uenig i at UNEs praksis er et «åpenbart angrep på en grunnlovsfestet domstolskontroll».
- Det er synspunkt verken UNE eller domstolene er enig i. Det er rettslig prøvet og slått fast at UNE har full anledning til å fatte nye vedtak med samme konklusjon, dersom innholdet i sakene tilsier dette. Hvis domstolene hadde vært enige i Humlens synspunkt, hadde han ikke trengt å ta dette i media i stedet, sier Andersen.
Åpningsscenen er rystende. Et bedøvende vakkert fjellandskap er kulisse når kameraet zoomer inn på en mann som ligger fastbundet på rotorbladet til et helikopter. Helikopteret starter opp, bladene snurrer fortere og fortere, med de konsekvensene det har for kroppen surret fast der.
Regissørene Måns Mårlind og Björn Stein, som blant annet har medvirket i «Broen»-suksessen tidligere, synes selv at deres nye serie inneholder mye mer enn brutale mord og leting etter drapsmenn. Nærmere bestemt at det de har skapt, kan oppleves som en politisk fortelling forkledd som kriminalhistorie.
- Den handler i grunnen om rasisme, sa Mårlind og Stein nylig.
HOLLYWOOD STJERNE: Peter Stormare spiller karakteren Burlin i «Midnattssol». Foto: Ulrica Malm / SVT / NRK Vis mer
Jannok synger
Å la historien utspille seg i Sápmi anser Mårlind og Stein som en måte å belyse en for dem nyoppdaget minoritet og kultur. De fikk øynene opp for den samiske kulturen gjennom artistene Maxida Märak og Sofia Jannok, som også medvirker i serien.
Jannoks sang «Cudit (Colonizer)» er valgt som kjenningslåt til «Midnattssol».
- Det finnes en ny, sterk bølge av energi som kommer fra unge samer, men det er også en hel kultur og historie kantet med undertrykkelse. Det er en historie som vi synes er verdt å fortelle fordi den berører oss, sier Måns Mårlind.
Samtidig har de to vært «ekstremt varsomme» under arbeidet med serien, for at den ikke skal oppfattes som om den eksotifiserer og henger ut samer.
- Vi har hatt samer rundt oss som har sagt når ting ikke har vært greie. Det er også årsaken til at vi gjorde en endring i slutten av andre avsnitt, til tross for at det gjorde det mindre thrillermessig. Vi må jo leve som vi lærer, sier Björn Stein.
Vårklar på NRK
«Midnattssol», som blir å se på NRK i februar eller mars neste år, er en samproduksjon mellom SVT og franske Canal+. Variety kalte serien et testforsøk for sistnevntes eierselskap Vivendi, med tanke på TV-plattformer rundt i verden. Allerede er «Midnattssol» solgt til en rekke territorier – og strømmes for tiden i Australia under stikkordet «ikke akkurat din standard nordic noir».
Tidligere i desember kapret den gjeve priser på Roma Fiction Festival for beste nye TV-serie, beste manus og beste regi.
Noen tilpasning av fortellingen med tanke på et større publikum har regissørduoen ikke gjort, synes de.
PÅ ROLLELISTA: Gustaf Hammarsten, Leila Behkti, Peter Stormare, Richard Ulfsäter, Göran Forsmark, Jessica Grabowsky, Albin Grenholm, Sofia Jannok og Maxida Märak er med. Foto: NRK Vis mer
- Jeg tror ikke på tilpasning i det hele tatt, sier Stein. Men det finnes naturligvis franske koblinger i serien: Mordofret på rotorbladet i åpningsscenen viser seg å være fransk statsborger.
Derfor kommer den franske politikvinnen Kahina Zadi, spilt av Leila Bekhti, til Kiruna for å bistå aktor Anders Harnesk, spilt av Gustaf Hammarsten, i mordutredningen. For parisiske Bekhti, kjent blant annet fra Oscar- og Amanda-nominerte «Profeten» og «, ble møtet med Nordkalotten på mange måter rystende.
Samme språk
- Jeg har aldri kjent meg så ensom som jeg gjorde der. Jeg havnet i et land der jeg overhodet ikke kunne prate med noen. Det var ingen ute på gatene, og solen gikk aldri ned. Jeg fikk ikke sove i det hele tatt, og holdt på å miste fotfestet lite grann. Men da brukte jeg det for å utvikle rollekarakteren, sier Leila Bekhti.
Det var ikke bare møtet med det fremmede miljøet og kulturen som var en utfordring for skuespilleren, som har røtter i Algerie og snakker arabisk. Men gjennom hele serien kommuniserer hennes karakter på engelsk.
- Før denne innspillingen kunne jeg ikke engang ramse opp ukedagene på engelsk! Jeg hadde tre og en halv måned på meg til å lære språket, og pugget 6-7 timer om dagen, sier Bekhti, som likevel ikke synes det var vanskelig å jobbe med svenskene.
- Til syvende og sist innså jeg at vi alle likevel snakker samme språk: Vi var alle interessert i å fortelle denne historien, og det er jo det viktigste.
(NTB)
FIKK KULTURSJOKK: Leila Behkti spilte inn «Midnattssol» i Nord-Sverige. Foto. NRK Vis mer
(Dagbladet): – Jeg har tatt med meg noen gamle venner, sier Bjørn Egner og drar en neseløs Mikkel rev og Klatremus i skumgummi opp fra sekken. De to krabatene er de første offisielle Hakkebakke-dukkene, laget av barnebokforfatter Thorbjørn Egner selv på 50-tallet.
NY FILM FRA KLASSISK BARNEUNIVERS: En ny filmversjon av «Hakkebakkeskogen» slippes i jula. Bjørn Egner viser fram historiens eldste og den foreløpige nyeste Mikkel rev-dukken. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Nå har de over 60 år gamle dukkene fått et knippe oppdaterte navnebrødre. Disse blir å å se i den nye animasjonsfilmen «Hakkebakkeskogen», som kommer på kino første juledag.
Men Thorbjørn Egners etterkommere var ikke udelt positive til å la nye aktører få relansere universet.
- Nei, det satt langt inne, sier sønnen Bjørn Egner oppriktig.
Jobbet i fem år for tillatelse
I nesten 5 år måtte produksjonsselskapet Qvisten jobbe for å overtale familien til å lage en ny versjon av «Hakkebakkeskogen».
- Far ville gjerne ha kontroll over alle sine produkter, og var med på alle teateroppsetninger og nyutgivelser av eget materiale. Men i en film må man slippe opp kontrollen, forteller Egners sønn.
Sammen med sine tre søsken forvalter han den enorme arven etter Thorbjørn Egner. Daglig får de internasjonale henvendelser fra folk som vil sette opp teaterstykker, lage filmer eller andre produkter av de velkjente karakterene fra «Kardemomme by», «Karius og Baktus» eller «Hakkebakkeskogen». Men svaret er som oftest nei, de vil ikke gi frislipp på farens barnebokfigurer.
- Vi får veldig mange forespørsler fra folk som vil knytte hans forskjellige figurer til egne produkter. Vi har et samarbeid med Dyreparken i Kristiansand, og nå med Lano i forbindelse med filmlanseringen. Men vi har valgt å ikke kapitalisere på dette, sier Egner.
Siste filmatisering av «Folk og røvere i Kardemomme by», en norsksvensk barnefilm som ble laget på 80-tallet, var ikke som familien forventet, og de har siden kviet seg for å la nye aktører bygge videre på Egners historier.
- Far var ikke fornøyd med filmen fra 88. Det var rett og slett en dårlig film. Vi har derfor ikke turt å gå inn i en ny filmprosess, forteller Bjørn Egner om spillefilmen med blant andre skuespillere som Sverre Anker Ousdal, Øivind Blunck og Jon Eikemo.
Vil spre historien
Produksjonen av nye «Hakkebakkeskogen» startet for fullt i fjor høst. I et helt år har et team av 30 internasjonale filmarbeidere jobbet fra et gammelt lagerlokale på Grini i Bærum, og filmen er blitt animert for hånd med spesialkonstruerte dukker og såkalt stop motion-teknikk.
Totalt har 100 personer deltatt i produksjonen som har et budsjett på 41 millioner kroner, hvor av 15,3 millioner ble gitt som produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt gjennom støtteordningen for kommersiell film.
Familien sa til slutt ja til prosjektet til Qvisten fordi de lot seg overbevise av produksjonsselskapets suksess med filmen «Jul i Flåklypa», og fordi de mente anminasjonsfilm kunne være en god måte å videreformidle universet til faren.
- Tegnefilm blir ofte for glatt i forhold til hvordan far tegnet selv, forteller Egner.
Historien om Hakkebakkeskogen startet i det små allerede på 50-tallet da Thorbjørn Egner skrev sangen «Bamsens fødselsdag» og framførte den på barnetimen for de minste på NRK. Sangen ble en hit, og Egner bygget på historien til det ble en billedbok, dukketeater, teater, og deretter omskrivinger av både boka og teaterstykket gjennom tre tiår.
- Han var ikke fremmed for bearbeidelse av sine verk, sier sønnen.
- Vi åpnet opp for å bearbeide historien, for at den kan leve videre. Filmen kan være med på å spre fortellingene videre til nye generasjoner. Men dette er en foreløpig endesatasjon, fortsetter han.
Fikk hoppe i møblene
De to gamle dukkene på bordet foran ham er nylig restaurert etter vill herjing fra flere generasjoner Egner. I Egner-familien har barnas lek alltid fått høy prioritet, de har også fått leke med originaldukkene.
Bjørn Egner forteller livlig, med en varm røst, overraskende lik farens, om oppveksten i kunstnerkolonien på Ekely i Oslo. Faren hadde store arbeidsrom i huset, og barna i området løp inn og ut av dørene.
- Vi vokste opp med mye kjærlighet og en stor grad av frihet. Jeg har fått høre det i senere tid, at hos dere var det så morsomt fordi barna fikk hoppe i sofaen. Det var ikke lov å hoppe i møblene i mange hjem på 50-tallet, minnes Egner.
Selv har faren kreditert mye av sin barnebokproduksjon til familien. «Egentlig burde det på flere av mine arbeider stått Av Thorbjørn Egner og familie», skriver han i sin biografi.
- Jeg ble lest for da han testet ut disse historiene. Men den viktigste inspirasjonen var moren min, sier sønnen og forteller at moren skrev ned alle morsomme barneutsagn i en egen sitatbok.
- Far mente at skolen slik han kjente den ikke var særlig inspirerende. Og han mente at høytlesning for barn var viktig for deres vekst, sier Egner.
Døde brått
Noe av det siste Thorbjørn Egner gjorde, var at han startet et samarbeid med Dyreparken i Kristiansand, og i april 1990 la ned første stein i parkens rekonstruksjon av Kardemomme by. Men dessverre opplevde kunstneren aldri å se byen ferdig.
Natt til julaften 1990 ble Thorbjørn Egner brått revet vekk og døde, 78 år gammel.
- Det var helt uventet, ingen trodde sykdommen var så alvorlig han ville dø. Det ble en rar julaften, forteller sønnen.
Det plutselige dødsfallet endret juletradisjonene.
- Hele familien pleide å være hos foreldrene våre julaften, men den tradisjonen ble avsluttet etter det, sier han.
Ikke sett filmen ferdig
Nå gleder familien seg til å se nyversjonen av «Hakkebakkeskogen» på kino der blant annet bandet Katzenjammer har laget nytolkninger av musikken.
- Tempo på fjernsynet nå er helt annerledes i forhold til lesningen på radio på 50-tallet. Men vi vil fange dagens unge, og håper at filmen får flere til å lese bøkene, sier Bjørn Egner.
Han har selv vært aktiv deltager i manusarbeidet, men enda ikke sett filmen fiks ferdig da han møter Dagbladet.
- Men det vi har sett, ser veldig bra ut. Nå gleder vi oss til mottagelsen.
(Dagbladet): De siste opprørerne er evakuert fra Aleppo, og byen kontrolleres nå av syriske regjeringsstyrker. Kun i en liten lomme i den vestlige utkanten av Aleppo befinner det seg nå opprørere, melder Reuters. Minst 25 000 mennesker har forlatt byen de siste dagene.
Samtidig jubler Assads støttespillere som er igjen i Aleppo. Bilder som har kommet ut fra byen viser en gruppe av Assad-tilhengere tjuvstarte julefeiringen.
På Azizieh-plassen i Aleppo by er det tent julegran og flere hundre mennesker møtte opp for høre et orkester i nissedrakt spille og synge julen inn for dem. I bakgrunnen synes store bilder av president Assad, mens flere titalls syriske flagg vaier i vinder.
Samtidig, ikke langt utenfor byen, er tusenvis av syrere på rømmen. De forsøker å overleve i et vinterkaldt Syria, med minusgrader på nattestid.
Den syriske hæren har bedt de siste opprørerne og sivile i Øst-Aleppo forlate området før hæren starter en «utrenskning» i byen, ifølge en militær kilde. Tusenvis av mennesker har allerede forlatte de sønderbombede områdene, som inntil nylig var en av de viktigste bastionene til syriske opprørere.
Evakueringen har tatt tid, og stanset opp flere ganger.
- Kvinner, barn og eldre har ventet på å bli fraktet ut av områdene i tre døgn. Det er forferdelig kaldt her nå. Snø i fjellene og under null grader om natta. Det må være helt forferdelig for folk å vente. Stakkars folk, fortalte Elizabeth Hoff, sjef for Verdens helseorganisasjon, WHO, i Syria, til Dagbladet for to dager siden.
Aleppo var Syrias mest folkerike by før borgerkrigen i landet brøt ut, og i fire år har de østlige delene av storbyen vært under kontroll av ulike opprørsgrupper, som gradvis har mistet grepet om området.
Assads regjeringsstyrker har kontinuerlig bombet den strategisk viktigste byen fram til våpenhvilen forrige uke. Sivilistene som kan, flykter fra byen, men mange frykter også for sin egen sikkerhet og er bekymret hva som skjer dersom de faller i hendene til regjeringsstyrkene, lyder meldingene fra byen.
(Dagbladet): Arnold Schwarzenegger (69) er en av verdens mest kjente kroppsbyggere og har flere ganger havnet høyt oppe på «verdens kjekkeste menn»-kåringer.
I et intervju i februar-utgaven av bladet Cigar Aficionado forteller 69-åringen imidlertid at han hele livet har slitt med dårlig selvbilde.
BERØMT KROPPSBYGGER: Arnold Schwarzeneggers suksess som kroppsbygger førte til at han fikk tilbud om filmroller i Hollywood. Foto: NTB Scanpix Vis mer
- Når jeg ser i speilet, spyr jeg. Jeg var så kritisk til meg selv, til og med da jeg var i min beste fysiske form. Jeg så meg selv i speilet da jeg vant den ene Mr. Olympia-tittelen etter den andre, og tenkte: «Hvordan kunne denne haugen med møkk vinne?», sier han ifølge People.
- Jeg så aldri perfeksjon
Muskelbunten, som har fått hele 14 titler som kroppsbygger og har vunnet Mr. Olympia syv ganger, sier at han brukte disse tankene som motivasjon til å trene hardere.
- Jeg så aldri perfeksjon. Det var alltid noe som manglet. Jeg fant alltid en million ting som var galt med meg selv og det var det som gjorde at jeg dro på treningssenteret – fordi jeg startet med den mentaliteten.
Selv om han nærmer seg 70 år, lever Arnold ikke noe stillesittende liv.
Trener fortsatt hver dag
«Terminator»-stjernen besøker fortsatt treningssenteret sitt hver dag for å holde kroppen i så god form som mulig.
- Jeg kan ikke starte dagen uten å ha gjort noe fysisk. Og jeg trener alltid før jeg legger meg, både utholdenhet og med vekter. Jeg vil holde meg i form så lenge jeg kan.
Men selv om han ikke liker sitt eget speilbilde, gir privatlivet for tiden Arnold grunn til å smile.
FILMSTJERNE: Arnold i filmen «The Terminator» fra 1984. Foto: NTB Scanpix Vis mer
God venn med eks-kona
Etter avsløringen av et barn utenfor ekteskapet førte til separasjon fra kona Maria Shriver i 2011, klarer de to nå å omgås som venner.
Forrige uke feiret Arnold datteren Kathrines (27) bursdag sammen med ekskona – som han fortsatt ikke er formelt skilt fra – og barna Christina (25) og Patrick (23). Sønnen Christopher (19) manglet.
- Takk til min fantastiske familie og mine fantastiske venner som har gjort denne bursdagen til en dag som skrives inn i historiebøkene. Christopher, du var savnet. 27 kommer til å bli mitt beste år hittil, skriver Katherine på sin Instagram-profil under et bilde sammen med sin familie.
(Dagbladet): Mourinhos menn står med åtte Premier League-kamper uten tap, og på topp er svenske Zlatan Ibrahimovic i storform.
Laget har også tatt seg videre i Europa League.
Dårlig samvittighet
Men selv om framtida ser betydelig lysere ut for Mourinhos menn enn den gjorde for kort tid siden, er ikke alt rosenrødt.
I et intervju med Sky Sports forteller den portugisiskemanageren at han har dårlig samvittighet for flere av spillerne i klubben.
- Vi er overbooket på enkelte posisjoner, forklarer Mourinho.
Han trekker fram Memphis Depay og Ashley Young som to eksempler han ikke har gitt nok tid til å overbevise:
- Vi har ikke bare kantspillere, vi har også andre spillere som kan bekle de posisjonene som Rashford og Rooney. Så er det Lingard, Mata, Mkhitrayan, Depay, Martial og Young.
- Jeg har ikke gitt alle en fair sjanse til å overbevise. For å være ærlig, så gir det med dårlig samvittighet, sier han.
Kan hente spillere
Den siste tida har Manchester-klubben blitt lenket til flere forsvarsspillere, blant annet Benficas Victor Nilsson Lindelöf.
Overfor Sky Sports stempler Mourinho det hele som ett av flere rykter han ser i tabloidpressen, men avfeier ikke at det kan komme noen inn porten i løpet av januar:
- Jeg liker stallen vår. Jeg tror mer på å handle på sommeren. Men vi får se hva som skjer. Det kan hende at vi kjøper én spiller, men vi kommer ikke til å kjøpe 2-3-4 spillere.
Selv har han ingen planer om å forlate klubben, selv om han er blitt lenket til en jobb i Kina.
- Kina-penger er attraktivt for alle, men jeg elsker min fotball på det høyeste nivået mer. Jeg er 53 og for ung, jeg har for mange år med fotball igjen til å dra til et sted som Kina.
BERLIN / OSLO (Dagbladet): Den etterlyste Berlin-terroristen som i tyske medier blir navngitt som Anis A., en mann i 20-åra fra Tunisia, skal ha vært under observasjon av politiet i delstaten Nordrhein-Westfalen.
Avisa skriver at tunisieren bodde i Nordrhein-Westfalen vest i Tyskland, men flyttet seinere til Berlin. Før han flyttet til den tyske hovedstaden skal navnet hans ha vært på en liste over 50 mulige terrorister, ifølge Rheinische Post.
Nå bekrefter også den tyske innenriksiminsteren Thomas de Maiziere at politiet aktivt jakter på en en mistenkt gjerningsperson, ifølge Associated Press.
Skal ha varslet myndighetene i Berlin
At Anis A. sto på en slik liste, skal politiet i delstaten ha gitt sikkerhetsmyndighetene i Berlin informasjon om. Hva som har skjedd med denne informasjonen, er ikke kjent, ifølge Rheinische Post.
Han skal ha hatt flere pass med ulike navn, ifølge Bild. I de ulike passene skal han ha vekslet mellom å være 21, 22 og 23 år.
Den bayerske kringkasteren Bayerischer Rundfunk melder at Anis A. skal ha hatt kontakt med salafistpredikanter fra byene Hildesheim og Duisburg. Begge disse byene ligger ikke langt fra Düsseldorf, hovedstaden i Nordrhein-Westfalen.
Innenriksministeren Maizieres bekreftelse på at tysk politi aktivt leter etter én mistenkt, går langt på vei i å bekrefte at de politiet var i aksjon utenfor Düsseldorf tidligere i dag med den hensikt å lete etter Berlin-terroristen.
BR 24 melder at han skal ha hatt kontakt med salafistpredikanter fra byene Hildesheim og Duisburg. Begge byene ligger rett utenfor Düsseldorf der politiet skal ha aksjon i dag.
Rheinische Post skriver at politiet også søkte etter gjerningsmannen på et kjøpesenter i Düsseldorf tidligere i dag, uten hell.
Fant ID-papirer i lastebilen
I lastebilen som ble brukt til å kjøre inn i folkemengden på Breitscheidplatz mandag kveld, skal politiet ha funnet ID-papirer, ifølge Der Spiegel. Dokumentene skal ha tilhørt den terror-mistenkte tunisieren, og skal ha vært en oppholdstillatelse.
Den ble funnet på gulvet i vogntoget, skriver avisa Tages Anzeiger som siterer flere medier.
Lederen for det tyske politiforbundet sa onsdag at han er overbevist om at gjerningsmannen snart blir tatt, skriver NTB.
- Jeg er ganske sikker på at vi kan presentere en ny mistenkt så tidlig som i morgen eller i nær framtid, sier André Schulz til TV-kanalen ZDF og viser til både «gode bevis» og «mange ledetråder».
Det var mandag kveld rundt klokka 20.00 at en lastebil pløyde gjennom en folkemengde på Breitscheidplatz vest i Berlin. Det var et julemarked som ble arrangert på torget. Tolv personer mistet livet og ytterligere 48 personer ble skadet.
Fire mennesker omkom da de onsdag ble påkjørt av en varebil på et marked i utkanten av Kinas hovedstad Beijing.
I tillegg ble mange mennesker skadd, opplyser politiet. Føreren er pågrepet, og de skadde er fraktet til sykehus.
Så langt er det ikke kommet opplysninger som knytter hendelsen til terrorisme.
Mandag ble tolv mennesker drept i et terrorangrep i Berlin hvor gjerningsmannen kjørte en lastebil inn i en menneskemengde på et julemarked.
I 2013 ble to besøkende på Tiananmen-plassen i sentrum av Beijing drept i et lignende angrep. Tre mennesker kjørte biler inn i menneskemengden på plassen
