(Dagbladet): Han har forsvart VM-tittelen foran øynene på millioner av mennesker verden over. Han har vunnet utrolige seks av åtte individuelle turneringer. Han har ledet Norge til en historisk 5. plass i Sjakk-OL for lag. Og han har fått utgitt en egen film om seg selv som ble solgt til 56 land allerede før norgespremieren. Alt i løpet av 2016.
Nå er Magnus Carlsen også vinner av «Folkets idrettspris». I konkurranse med blant andre Martin Johnsrud Sundby, Cecilia Brækhus og det norske kvinnelandslaget i håndball fikk 26-åringen suverent flest stemmer av Dagbladets lesere.
- Tusen takk! Jeg er veldig fornøyd. Det har vært et spennende år, sier Carlsen til Dagbladet.
Vi prater med Carlsen pÃ¥ telefon fra Qatar, hvor han feirer jul sammen med familien. Etter Ã¥ ha avgjort VM-kampen mot Sergej Karjakin (26) i et nervepirrende omspill for drøye tre uker siden, tok Carlsen ferie – men den varte ikke lenge.
Allerede 2. juledag starter det første av to nye tittelforsøk når verdensmesterskapet i lyn- og hurtigsjakk spilles i Doha. Forberedelsene er for lengst i gang.
Hvis du var i tvil, slår Carlsen umiddelbart fast at han går for to nye triumfer.
- Hvis jeg kan avslutte på en ordentlig måte i Qatar, blir det mitt beste sjakkår noensinne. Jeg ønsker å vinne begge titlene, forteller han.
Nå sitter han på et hotell i Qatar som tre ganger verdensmester. Stjernestatusen er større enn noen gang. Ikke bare i Norge, men også globalt. Carlsen er trolig verdens mest kjente nordmann.
- Jeg har vært veldig, veldig glad for den entusiasmen som har vært. Spesielt under VM i New York følte jeg at sjakken fikk et veldig løft. Jeg skulle ønske at det kanskje hadde blitt litt mindre spennende enn det ble, men det har uansett vært fantastisk. Jeg håper det vil fortsette slik videre, sier Carlsen med et smil.
- Hvordan har du opplevd perioden fra før du vant ditt første VM i 2013 til hysteriet som er nå?
- Før det første VM-et hadde det allerede bygget seg opp en stund, men da det kom på TV, fikk sjakk en «kjempeboost». Jeg tror verken jeg eller andre rundt meg var helt forberedt på det. Jeg håper det fortsetter slik, for det er fantastisk for meg at det er mange som finner glede i noe som er så gøy.
KJEMPET HARDT: Carlsen vant mot russiske Sergej Karjakin etter å ha kjempet ved brettet i tre uker. Foto: Hans Arne Vedlog/Dagbladet Vis mer
Har kjent på presset
Det er tydelig at kjærligheten til spillet er stor. Sjakkverden har nok heller aldri sett en mer lettet Carlsen enn etter utlikningen i det 10. partiet mot Karjakin i New York. Gleden var også enorm da han avgjorde VM med et spektakulært dronningoffer i det aller siste, vinnende trekket i matchen.
Selv om det viktigste var å sikre tittelen, forteller Carlsen at han irriterer seg over de mange remisene, og det ene tapet for russeren. For resultatene bidro til et poengfall på verdensrankingen, noe som ga amerikaneren Fabiano Caruana muligheten til gå forbi ham med maks uttelling under London Chess Classic tidligere i desember.
- 2016 har vært et veldig godt Ã¥r resultatmessig. Jeg har vunnet det meste. 5. plassen i OL var ogsÃ¥ en kjempeopptur. Men ratingen har det ikke gÃ¥tt sÃ¥ bra med – spesielt med tanke pÃ¥ at jeg blødde litt under VM-matchen, sier Carlsen selvkritisk.
- Hvordan var det å følge med Caruana under turneringen i London?
- Jeg var ikke ekstremt nervøs. For Caruana trengte å score mange poeng for å gå forbi, men jeg var ikke fornøyd med situasjonen. Det var jeg ikke, innrømmer han.
- VM-tittelen er ikke verdt noe hvis jeg ikke kan bevise at jeg er best i verden. Å være på toppen av ratinglista betyr veldig mye.
- SÃ¥ de to henger sammen?
- Absolutt.
Derfor er Carlsen glad for å ha sjansen til å styrke posisjonen sin på toppen av verdensrankingen fremover, først under den nederlandske langsjakkturneringen Tata Steel i Wijk aan Zee i januar.
Motivasjonsfaktorene
Noe av det vanskeligste i en hverdag hvor man lever av resultater, er å gjenskape suksess. Med Caruana, den russiske veteranen Vladimir Kramnik og kometen Wesley So på over 2800 ratingpoeng, har Carlsen (2840) fått enda en grunn til å opprettholde kvaliteten på spillet sitt i tiden som kommer.
Motivasjonen kommer likevel ikke av seg selv. Han forteller at han er nødt til å finne glede i sjakken for å kunne legge ned arbeidet som kreves for å være best.
- Det er fortsatt en motivasjon at jeg har det gøy. Det er veldig viktig. Resultatene har jo vært bra i år, men jeg syns spillet har vært litt opp og ned. Så jeg ønsker å spille enda bedre til neste år, varsler Carlsen.
Til advarsel for konkurrentene.
PS: Carlsens titteljakt under VM i hurtig- og lynsjakk sendes direkte på NRK i romjula.
(Dagbladet): Den østtysk-tsjekkoslovakiske filmen «Tre Nøtter til Askepott» har blitt en tradisjon for mange på julaften, og samtlige nordmenn benker seg foran fjernsynet for å få med seg den obligatoriske juleklassikeren fra 1973.
41 år er gått siden den hjemmekoselige filmen dukket opp på norsk fjernsyn for første gang, og selv om det for mange er essensielt å se prinsen, som spilles av Pavel Travnicek, eller Askepott, som spilles Libuse Safránková, har de tsjekkiske stjernene forandret seg stort siden den gang.
Far for tredje gang
Pavel Travnicek har nå blitt 66 år, og venter sitt andre barn med hans langt yngre kone Monica (31).
Til den tsjekkiske avisa Tyden sier Pavel at han gjerne gir ungen navnet Archibald, men Monica er litt mer skeptisk til navnvalget.
- Jeg trenger ikke å navngi sønnen vår et klassisk navn, men jeg ønsker heller ikke et unikt navn, legger hun til. Til tross for sin høye alder føler Pavel seg klar for å bli pappa.
- Jeg er mye mer moden nå enn første gangen jeg ble pappa, og gleder meg masse, sier 66-åringen som har tre skilsmisser bak seg.
Travnicek har spilt i en rekke TV-serier og filmer siden gjennombruddet i 1973 med «Tri orÃsky pro Popelku», originaltitten pÃ¥ «Tre Nøtter til Askepott», men det er fortsatt den tradisjonsrike filmen som var høydepunktet i karrieren hans.
I fjor fikk filmen en digital relansering, som kostet nesten 800 000 kroner, og Travnicek skulle i den anledning besøke Norge.
KJEKKASPRINS: 41 år skiller disse bildene av kjekkasprinsen Pavel Travnicek. Foto: Det tsjekkiske filminstitutt / Privat Vis mer
Libuse og mannen saksøkte Jirà Janousek, redaktøren av avisa, og har siden prøvd å holde en lav profil i media.
For to år siden fikk den 63 år gamle skuespilleren lungekreft, og måtte fjerne en del av lungen. Nok en grunn til at Libuše nå ønsker å leve et stille og tilbaketrukket liv med familien sin.
ROLIG LIV: Libuše trives best vekk fra rampelyset etter at hun fikk kreft for to år siden. Foto: Det tsjekkise filminstitutt/ ČSFD.cz Vis mer
En ugjenkjennelig konge og en kulturminister
Rolf Hoppe som spilte kongen, er nå 86 år og jobber fortsatt som skuespiller samtidig som han er en kjent og populær eventyrforteller i sin hjemby Dresden.
Til tross for at han har vært i rampelyset siden 70-tallet, er han ikke alltid gjenkjennelig for hans kollegaer i filmbransejn.
Regissør av «Tre Nøtter til Askepott», Václav VorlÃcek klarte nemlig ikke kjenne igjen Rolf da de møttes pÃ¥ en filmfestival 30 Ã¥r etter filminnspillingen.
En av prinsens gode venner, Kamil (Vitezslav Jandak), har i tillegg til karrieren som skuespiller vært aktiv innenfor politikken, og var kulturminister fra 2005 til 2006 i regjeringen til Jiri Paroubek.
KONGEN: Rolf Hoppe spilte kongen i “Tre Nøtter til Askepott”, og har siden dukket opp i en rekke filmer og TV-serier. NÃ¥ jobber han ogsÃ¥ som eventyrforteller i Dresden. Foto: Det tsjekkise filminstitutt/ ÄŒSFD.cz Vis mer
Askepotts stesøster Dora (Daniela Hlavacova) dukket opp i flere TV-serier etter gjennombruddet i Askepott, men nå jobber hun på en kunstskole i Praha. Innspillingen av Askepott ble en smule dramatisk for Daniela, som var gravid under filminnspillingen.
PRINSENS FØLGESVENN: Vitezslav Jandak spilte en av prinsens gode venner, og har i tillegg til film og TV, satset på en politisk karriere de siste årene. Foto: Foto: Det tsjekkise filminstitutt/ ČSFD.cz Vis mer
«Tre Nøtter til Askepott» ser du på NRK 1 på Julaften kl. 11.00.
14-åringen var imidlertid ikke en ekte person, men en falsk profil opprettet på et chattenettsted.
Profilen ble opprettet av en 25 år gammel mann. Han er sentral i ei gruppe som jakter på menn som kontakter barn på nettet.
- Uavhengig av type kriminalitet vedkommende er dømt for, reiser denne saken et prinsipielt spørsmål. Jeg er veldig nysgjerrig på tankesettet som ligger til grunn for at personer kan narre eller forlede andre personer ut i kriminalitet uten at det får konsekvenser, sier stortingsrepresentant og medlem av justiskomiteen, Hårek Elvenes (H), til Dagbladet.
Skriftlig spørsmål
63-åringen ble først frifunnet i Sør-Trøndelag tingrett, da retten mente han ble utsatt for en ulovlig privat provokasjon.
Frostating lagmannsrett mente 63-Ã¥ringen var utsatt for en planlagt «tilskyndelse», men at tiltalte «utvilsomt ville ha gjennomført møtet med ‘Lisa’ og hatt seksuell omgang med henne, om hun hadde vært en virkelig person», stÃ¥r det Ã¥ lese i dommen.
63-åringen mener han er uskyldig dømt, ifølge hans forsvarer Arve Røli. Saken blir likevel ikke anket, da han «ikke ønsker mer støy rundt saken».
Elvenes ønsker nå å stille et skriftlig spørsmål til justisministeren i sakens anledning.
- Jeg vil stille følgende skriftlige spørsmål til statsråden: «Vil statsråden ta initiativ til å se på om lovverket i tilstrekkelig grad forhindrer at personer begår en straffbar handling de ikke ville ha foretatt, med mindre de ble satt i en situasjon hvor det var mulig?» sier Elvenes.
- Ikke en rettsstat verdig
I retten ble chatteloggen mellom 63-åringen og «Lisa» lagt fram som bevis. Det ble også lagt fram en video av en samtale mellom 25-åringen og 63-åringen når disse møtes. Statsadvokat Jarle Wikdahl, som var aktor i saken, ønsker ikke å svare inngående på hvilke vurderinger politiet gjorde da de valgte å føre videobeviset for retten.
- Politiet kan ikke benytte seg av slike metoder. Her har man benyttet seg av slike metoder indirekte. Det reiser problemstillinger man må se nærmere på. Det kan være uklare grenser som det er behov for å gå opp, sier Elvenes.
VIL HA SVAR: Hårek Elvenes (H) vil stille et skriftlig spørsmål til justisministeren om saken.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Han ser med bekymring på at privat rettshåndhevelse kan bli brukt på mange andre områder i samfunnet.
- Da får vi forhold som ikke er en rettsstat verdig, sier Elvenes.
- Opp til domstolen
Advokat og leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen uttalte til Dagbladet tirsdag at han mente lagmannsretten hadde «feilet i sin funksjon som overvåker av rettsstaten».
- Saken burde ha vært anket til Høyesterett, slik at rettstilstanden kunne blitt korrigert. Når den ikke blir det, bør Stortinget kommet på banen, sier Dietrichson.
Andre nestleder i Justiskomiteen, Kjell Inge Ropstad (KrF), sier til Dagbladet at han ikke tar oppfordringen om å endre loven.
- Det er opp til domstolene å vurdere hvilke bevis de vil bruke. Jeg har full tillit til at de gjør gode vurderinger, sier Ropstad.
- Samtidig er det viktig at det blir tatt en prinsipiell vurdering på det. Vi ønsker ikke å komme i en situasjon hvor private driver med etterforskning. Det blir interessant å høre hva statsråden sier om saken, sier han videre.
Dietrichson mener saken ikke handler om den enkelte domfelte i denne saken, men om hva slags rettsstat vi skal ha. Han mener lagmannsretten ikke kan ha tenkt over konsekvensene av dommen.
- HAR FEILET: Advokat Marius Dietrichson mener det handler om hva slags rettsstat vi ønsker, og mener lagmannsretten har feilet i sin funksjon som overvåker av rettsstaten. Vis mer
- Hvis dette er lov her, hva gjør man da i andre liknede saker? Hva gjør man i de situasjoner hvor Odins Sønner eller andre halvmilitære organisasjoner engasjerer seg mot andre i samfunnet? Kanskje mot de med en annen etnisitet eller mot andre mer ressurssvake. Og hvor de prøver å pådra disse en straffesak for en handling de ennå ikke har begått, men som de vil lure eller lokke disse til å begå. Skal man også her ta imot bevisene? Svaret må være nei, dette vil vi ikke godta, sa Dietrichson til Dagbladet tirsdag.
Chat- og videobevis
Chatteloggen mellom 63-åringen og «Lisa» ble lagt fram som bevis i retten. Det samme ble en video som viser møtet mellom 25-åringen og 63-åringen, når førstnevnte konfronterer sistnevnte med hva han har skrevet i chatten.
(Hele samtalen fra videoen kan du lese nederst artikkelen)
Det var 25-åringen, gjennom profilen «Lisa», som kontaktet 63-åringen ved å trykke «liker» på hans profilbilde på chattetjenesten badoo.com. Deretter sendte 63-åringen tre meldinger til «Lisa» fra 4. til 11. januar. 12. januar svarer 25-åringen:
- «Hei ja. Jeg er bare 14 år å tviler på at en som deg vil like meg».
- «Ups er du bare 14 år», svarer 63-åringen.
- «Jeg skjønner om du ikke vil skrive med meg…», skriver«Lisa».
- «Vil jo snakke men men ikke opptre som pedofil da.», svarer 63-åringen.
63-åringen skriver så at han bruker dagene på å mekke på biler og stelle med bobilen. «Lisa» svarer da at «Det hadde vært kult å sitte på en gang. Jeg har aldri sitti i en Bobil før.»
- «Jeg kan godt sove med om du vil det», foreslår «Lisa».
- «Ja klart jeg vil:)) men blir ikke pesjonalet nysjerrig når en så ung jente kommer på besøk tror du?? Regner med at du vil knulle å ha deilig sex? vist jeg skjønner deg rett da? å du må vere 100% å stole på å vere diskret??».
Dagbladet var mandag i kontakt med statsadvokat Jarle Wikdahl som førte saken for påtalemyndigheten i Frostating lagmannsrett.
- Hva tenker påtalemyndigheten om måten dette beviset er framskaffet på?
- Jeg har ikke andre kommentarer enn at jeg vise til lagmannsrettens dom, hvor lagmannsretten også noen bemerkninger til fremgangsmåten som vi er enige i, sa Wikdahl, som ikke ønsket å svare inngående på hvilke vurderinger politiet gjorde da de valgte å føre videobeviset for retten.
- Videoen inngikk i den samlede bevisførselen. Jeg ønsker ikke si noe mer enn det.
Dagbladet har vært i kontakt med Frostating lagmannsrett. De opplyser at de ikke kommenterer domsavgjørelser, og vil derfor ikke uttale seg i saken.
Tyfonen ventes å føre med seg vind på opptil 29 meter per sekund og vindkast på opptil 36 meter per sekund. Samtidig forbereder den hovedsakelig katolske nasjonen feiringen av en av de viktigste datoene i den religiøse kalenderen.
– Våre innbyggere har blitt gjort oppmerksom på at vi kan bli truffet første juledag, sier talskvinne Romina Marasigan i landets etat for katastrofehåndtering.
I gjennomsnitt rammer 20 tyfoner Filippinene hvert år. I november 2013 ble Filippinene rammet av supertyfonen Haiyan, som tok livet av over 6.000 mennesker i landets østlige deler. (NTB)
Det har vært et godt år for misantropene. Det har vært et kjipt år for de fleste andre. Ikke bare for venstresidefolk som meg. Det har vært et uår for alle milde, moderate, miljøbevisste, ettertenksomme typer, en nedgangstid for alle som er opptatt av forskning og flyktninger.
2016 var året da gærningene fra Internetts mørkeste avgrunn overtok den globale offentligheten. 20. januar neste år tar et av Twitters største troll over jobben som president i USA. Hva er et troll, spør du kanskje? Jo, det er en person som oppfører seg uakseptabelt på Internett for å fremprovosere en reaksjon. Jo større reaksjon, jo bedre. Hvorvidt Trump er et vaskeekte troll kan diskuteres, siden det kan virke som om de villeste utsagnene hans er genuine.
Alle vet at de beste trollene gir blaffen i meningsinnholdet: De er bare ute etter sinte og sjokkerte svar. Men det er like fullt trollenes år. Kongen av Twitter-trollene, Milo Yiannopoulos, var invitert til å snakke på den republikanske kongressen i år. Dette er en mann som har bygget karrieren sin på å trakassere damer, svarte og svarte damer spesielt. Ifølge ham selv er det bare rampestreker og satire og noe alle burde tåle, selvfølgelig. Og etter alt å dømme mener ikke Yiannopoulos halvparten av det han sier. Men de store hordene som retweeter og følger opp de «morsomme» kommentarene hans med genuine hatmeldinger og trusler, de mener det nok.
Sånn sett er Yiannopoulos en hip og sjarmerende ekvivalent til norske Thomas Knarvik. Knarvik har i likhet med Yiannopoulos beriket offentligheten med ytringer om at «mørkhudet kjendis X ser ut som en ape», og kalt det satire. Når kritikere kaller det rasisme er det ikke greit. Når fans kaller det rasisme, og applauderer det, får det derimot lov til å stå uimotsagt.
I tiden etter 22/7 snakket alle fra Erna Solberg til Audun Lysbakken om viktigheten av å «ta debatten», om å si imot de brunsvidde kommentatorene på nettet. Men det er umulig å diskutere med aktører som sier brunsvidde ting for å hisse opp stemmingen. Du har tapt debatten før den har begynt. Du bryr deg. Det gjør ikke de. Jeg har jobbet med sosiale medier i over ti år.
Jeg vet at oppskriften på Internett-suksess er enkel: Du må sette følelsene i sving. Jo sterkere følelser, jo flere liker, deler og kommenterer. Og avsky skaper like mange delinger som begeistring. Det betyr at politisk brennbare temaer, som islam, rasisme og feminisme, er en av de mest effektive måtene å få oppmerksomhet på, tett etterfulgt av bilder av søte kattunger.
Det gjør det ekstra fristende for mediehus med dalende annonseinntekter å gi mest spalteplass til de sprøeste debattantene. Da er du garantert en reaksjon. Alle husker Hanne Nabintu Herlands debattinnlegg i årevis etterpå, det var så borti natta. Ingen husker veloverveide og normale debattinnlegg, samme om de kom fra høyre eller venstre. Siden trollstilen er i ferd med å bli stuerein, betyr det at hvem som er en god talsperson for et politisk parti er i ferd med å snu.
En useriøs og skummel kandidat er i det minste en synlig kandidat. En tradisjonell og kompetent person, derimot, er jo nesten umulig å få vist fram. FrP er det norske partiet som er utnytter trolleffekten best. Nå med den tidligere innvandringspolitisk talsmannen, Per-Willy Amundsen, som ny justisminister.
Det skumleste med Per-Willy er at det blir de forferdelige tingene han har sagt om muslimer som vi deler og diskuterer, slik at den faktiske politikken mister fokuset. Det er en veldig takknemlig jobb å være i Dagsnytt 18 for å diskutere om det er greit at Norge har en justisminister som har sagt sånn eller slik, fordi det er en skinndebatt.
Vi kan ikke «ta debatten» hvis vi følger trollenes spilleregler. Vi vil alltid være de kjipe folka som hisser seg opp. Derfor bør nyttårsforsettet for 2017 for alle oss som vil annerledes være å ikke bite på. Ikke la oss rive med. Vi må starte nye samtaler. De rasistiske blødmene i sosiale medier er ikke PR-skandaler lenger. De er en vinnerstrategi.
I disse tider er det stadig vekk at Mariah Carey og «All I Want For Christmas Is You!» runger ut av radioen. Det er kanskje kulturarvens felles guilty pleasure, rytmene og akkordrekkene som letter litt på julestresset og gruen som ligger i å møte mine, dine, ingens og hva mer som finnes av familiekonstellasjoner.
Et latterlig enkelt budskap: «Jeg vil bare ha deg!» Selv når vi strever med pepperkakehus og knekk som brenner seg fast i fingrene og vi kaller på helt andre enn Gud, så hjelper det med litt Mariah. Det hjelper når julekrybben skal settes opp og Josef er som sunket ned i havet av silkepapir fra juletrepynt og annet julestaffasje. Vi får ta oss til takke med podens dorullnisse, da blir det i det minste litt kontekstuelt. Og det blir jo ganske fint egentlig, pepperkakehuset, og for de av oss som går hele veien og lager pepperkakestall, pyntes med hvit melis og bomull.
Det var vel ikke så mye snø i Betlehem den gangen for 2000 år siden, og det er vel snart slutt her også med tanke på en viss klimakrise. Melis og bomull hjelper på å tette ujevne og litt forbrente vegger. Så legges Jesus i krybben, hvit, liten og ren med ti fingre og ti tær. Så tenker vi kanskje litt på Juleevangeliet «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden…» Det er jo ganske idyllisk. Så kan vi glemme klimakrise, kompliserte familierelasjoner og en julaftenspreken der vi erindrer noe om at Jesus selv var en flyktning, bare for en liten stund, om ikke annet.
Både bibeltekstene selv og det vi vet om livsvilkårene i Middelhavsområdene på Jesu tid, er derimot ikke dekket med glasur og hvit bomull. Det er overraskende mye i fortellingen om Jesu fødsel som kan minne om vår tid. Det er mange brente pepperkakevegger.
Det er særlig Lukasevangeliet som forteller om Marias graviditet og at Jesu blir født. En ung ugift kvinne ble med barn og forholdet rundt farskapet var noe usikkert. Hun la ut på en lang reise like før fødselen. Hvor lurt var det? Stedet hun fødte var trolig både skittent og mørkt, og på ingen måte dekorert eller praktisk tilrettelagt. Det står ingenting om at det var en jordmor eller andre erfarne kvinner tilstede, noe som var vanlig i samtiden, hvis
moren var av en viss status. Å føde under sånne forhold var risikofylt. Det var i grunnen et under i seg selv at både mor og barn overlevde.
Juleevangeliet tegner også et bilde av en sammensatt familie. Det mest åpenbare spørsmålet er hvem faren til Jesus er. Dette har vært løst i kristen tradisjon ved å se på Gud som Faderen og Josef (som spilles av dorullnissen) som en type adoptivfar. Å ha to fedre er altså ikke noe nytt. Hvis vi ser på den hellige familie med et skeivt blikk, inspirert av nyere queer-teori, kan vi peke på flere mulige modeller.
Skal vi bruke nyere medisinsk terminologi, kan vi si at Josef er den sosiale far, selv om han ikke er genetisk far. Engelen Gabriel gjør avtale med Maria om å føde Guds sønn, og hun blir med barn ved hjelp av Den hellige ånd. Hva skal vi da kalle Gud?
Gud likner den intenderte forelder, den som setter hele prosessen i gang, av kjærlighet og ønsker om et barn. Det er som om Gud synger ut til sin framtidige sønn: «All I want for christmas is you!» Alle disse bidrar til farskapet: Gud Fader, engelen Gabriel, Den hellige ånd – og Josef.
Eller kanskje vi kan se på det slik at Gud Fader ønsket seg en sønn. Den hellige ånd ville gjerne bidra, men som to maskuline ledd i treenigheten manglet de begge den kvinnekroppen som trengs for at et barn skal bli født. Det var her Maria kom inn i bildet, og engelen Gabriel tok kontakt for dem. Dette minner om modellen som bl.a. er lovlig i USA, hvor to menn kan få hjelp av en kvinne til å bære fram sitt barn, med en mellommann eller et byrå som ordner det praktiske.
Ved å foreslå disse ulike modellene står vi i fare for å redusere Maria til en nyttig kvinnekropp. Evangeliene tegner et mye mer komplekst bilde av henne: Ikke bare er hun den som føder Guds sønn. Lukas presenterer også hennes lovsang, som har hatt en sentral rolle i kirkens historie, men kommet i skyggen av Juleevangeliet i vår tid. Maria synger ut:
«Gud gjorde storverk med sin sterke arm. Han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg» (Lukasevangeliet 1,51-53).
Her er det politisk sprengkraft. Maria priser sin Skaper, sier ifra om at undertrykkelsen snart skal ta slutt og irettesetter dem som bærer hovmodstanker i hjertet. Hun måtte selv flykte med sin nyfødte sønn, som så vidt unnslapp en grusom massakre (Matteusevangeliet 2,13-17).
Mariah Careys «All I Want for Christmas» og «Marias lovsang» kan vel best sammenliknes med at de gir litt håp. Rytmer som får oss igjennom nok en familiemiddag og et sprengkraftig evangelium som viser oss at julen er mer enn hvit melis og en perfekt julekrybbe.
Maria talte makta midt imot. Å være gravid med Gud ga fornyet energi og ga kraft til å kjempe for en bedre verden. Julebudskapet er ikke uskyldig og rent. Jesu fødsel omgis av opprør, kamp, blod, svette og tårer, en del kompliserte relasjoner – og brente pepperkakevegger.
Rundt 1100 dansker deltok i studien, hvor halvparten ble instruert til å holde seg borte fra verdens største sosiale medium over en ukes tid. Denne halvparten mente seg lykkeligere og mer fornøyd med seg selv og eget liv når denne Facebook-frie uken var over.
«For å gjøre det helt klart: Hvis man er en tung bruker av Facebook, så bør man bruke Facebook mindre for å øke sin egen velvære», skriver Morten Tromholt i rapporten.
Selv om Tromholt skriver videre at mennesker i dag er bedre sammenkoblet til hverandre enn noen gang tidligere takket være Facebook, viser hans funn at dette ikke kan overføres til økt lykke.
Lykkeøkningen var størst blant de som innrømmet å være Facebook-sjalu, altså de som følte sitt eget liv var dårligere da de så andres liv på sosiale medier. Det var denne gruppen som hadde best nytte av å holde seg borte fra Facebook, slo rapporten fast.
(Dagbladet): Det blir dårlig julevær mange steder i landet. Meteorologisk institutt melder om nedbør og mye vind både i øst, i sør og i vest i løpet av julaften og 1. juledag.
I løpet av 1. og 2. juledag ventes det også enda kraftigere uvær, med et mulig ekstremvær fra Storbritannia på vei.
Nedbøren og vinden som tidvis har herjet med Sør- og Østlandet lille julaften har medført en rekke stengte veier.
Disse veiene er stengt eller opererer med nedsatt kapasitet i natt.
Stengt på grunn av uvær. Ny vurdering klokken 06 på julaften.
Fylkesvei 27 Venabygdsfjellet:
Stengt på grunn av uværet som kom fredag kveld.
Europavei 134 over Haukelifjell
Stengt på grunn av uværet som kom fredag kveld.
Fylkesvei 50, Hol – Aurland
Stengt på grunn av uværet som kom fredag kveld. Det meldes her om mulighet for kolonnekjøring på kort varsel.
Riksvei 7, Hardangervidda
Kolonnekjøring på grunn av uvær. Her kan veien bli stengt på relativt kort varsel.
Riksvei 52, Hemsedalsfjellet
Snø, isdekke og liten kuling. Kolonnekjøring kan bli innført på kort varsel.
Ifølge meteorologene vil Østlandet oppleve bedre vær på julaften, mens Sørlandet og Vestlandet fortsatt må finne seg i mye nedbør og tidvis sterk vind.
I løpet av de to første dagene etter julaften ventes også et mulig ekstremvær å treffe Norge. Da kan det enda verre forhold enn lille julaften.
- Allerede søndag ser vi et Fase A-uvær på vei inn til Norge, og vi overvåker det nøye nå. Dette er noe vi er bekymret for kan utvikle seg til ekstremvær. Britene har i alle fall gitt været navnet Connor. Foreløpig har vi ikke gitt noe navn, men her vil Vestlandet få kjørt seg! Det blir varierende grad av kuling, høy vannstand, mye bølger og mye vind. Det verste været blir mandag, litt utpå dagen, fortalte statsmeteorolog Vibeke Thyness til Dagbladet natt til julaften.
