Nederst på Karl Johan her forrige kvelden sitter en jeg har kjent i nærmere to år. «Hei. Har du muligheten til å hjelpe en hjemløs med noen småpenger? Ønsker dere alle store og små en fin dag. Hilsen “Christian”»», står det skrevet med tykk sprittusj på tiggerskiltet han har foran seg.
Når jeg møter ham for slå av en prat, er han veldig lei seg. Rett før jeg kom var han blitt spytta på av en mann som gikk forbi.
«Christian» hørte bare surklelyden av spytt og snørr som blandet seg, før klysa traff ham og rant nedover jakka. Mannen som nettopp hadde tømt kjeften, så bare stygt på ham før han gikk videre.
Dagen til «Christian» hadde vært bra, helt til det øyeblikket DU kom forbi og spytta på han! Å sitte og tigge er ydmykende i seg selv. Og jeg lurer veldig på hva du egentlig ville oppnå med en slik handling? Det du gjorde var å sparke en som allerede lå nede. Det synes jeg er skammelig!
Hvis du leser dette vil jeg be deg oppsøke «Christian» og be om unnskyldning! Og så bør du prøve å sette deg inn i andres situasjon før du dømmer dem. Den som viser omsorg og omtanke for mennesker som har det vanskelig, beriker også seg selv.
Jeg er sikker på at du kunne gått videre med en mye bedre følelse om «Christian» eller noen av de andre på gata, opplevde møtet med deg som et lyspunkt.
Det er mange måter vi alle kan bidra på: Å møte blikket til de som sitter nede med et smil, putte en slant i koppen, kjøpe et blad eller slå av en hyggelig prat.
Ha en fin uke, alle sammen!
Petter