(Dagbladet): Kampen mot Den islamske staten pågår fremdels for fullt. De siste meldingene fra Irak er at ekstremistgruppen skal ha gått til kraftige motangrep i Mosul, og har påført de irakiske regjeringsstyrkene store tap.
Overrasket av IS
Og nå innrømmer USAs snart avtroppende president Barack Obama at IS’ vekst overrasket ham og amerikansk etterretning.
- IS’ evne til å virke ikke bare i Syria, men også å igangsette store landoffensiver og ta for eksempel Mosul, det stod ikke på min etterretningsradar, sier Obama til CNN.
I programmet «The Legacy of Barack Obama» tar CNN for seg Obamas triumfer og kamper gjennom sine åtte år i sjefsstolen, og da er naturlig nok terrororganisasjonens fremmarsj i Midtøsten et viktig tema.
Flere hundretusener har mistet livet i Syria-krigen, den har ført til en flyktningkrise og har bidratt til Den islamske statens vekst.
Det plager Obama, men han mener avgjørelsene som er tatt av ham og hans administrasjon var det beste man kunne få til i et land der det ikke finnes noen gode avgjørelser.
Å unngå en konflikt i stor skala på bakken i Syria «er den smarteste avgjørelsen fra en meny der det bare er dårlig valgmuligheter tilgjengelige for oss», sier Obama.
Kunne ikke stoppe framveksten
Da Obama kjempet for å bli USAs president lovet han å trappe USAs rolle i Irak og Afghanistan kraftig ned.
Tilbaketrekningen fra Irak ble fremskyndet i 2008 da Obamas adrministrasjon ikke lyktes i å bli enige med den irakiske regjeringen om en avtale som ville holdt en gruppe amerikanske soldater i landet. Den irakiske regjeringen nektet å godta Obama-administrasjonens premisser.
Men amerikanske soldater i Irak ville ikke klart å hundre IS i å vokse, mener Obama.
- Å ha amerikanske soldater der på det tidspunktet ville ikke reversert de kreftene som bidro til IS’ frammarsj: en regjering i Bagdad som fulgte en sekterisk agenda, en brutal diktator i Syria som mistet kontrollen over store deler av landet, sosiale medier som nådde ut til rekrutter over hele verden og en uthuling av Iraks sikkerhetsstyrker, sier Obama.
Hvorvidt Obama har rett i at det ikke ville gjort noen forskjell, vil det for ettertiden være nær umulig å gi et sikkert svar på.
Så brøt krigen i Syria ut. Da var Obama skeptisk til om opposisjonen i Syria var stor og sterk nok til å utfordre president Bashar al-Assads regjeringsstyrker, selv om hans rådgivere anbefalte å bevæpne de moderate opprørerne.
Det var ikke før Assad tok i bruk kjemiske våpen, at Obama for alvor ba militæret om å klargjøre seg for å slå til i Syria.
Men USA gikk aldri til angrep på Assad, og Obama argumenterer for at det var smartere å posisjonere seg på en måte som gjorde at man kunne framforhandle en avtale som gjorde at Assad kvittet seg med sine kjemiske våpen.
- Ikke feilfrie
Krigen i Syria pågår uansett for full styrke fremdeles, og spesielt i Aleppo raser kampene. I løpet av den siste uken har syriske styrker tatt kontroll over 80 prosent av Øst-Aleppo, som har vært kontrollert av opprørsstyrker siden 2012, skriver NTB.
President Assad sier i et intervju med den syriske avisen Al-Watan at en seier i Aleppo ikke nødvendigvis betyr en slutt på borgerkrigen.
- Men det vil være et stort skritt mot en slutt på krigen, sier han.
Obama på sin side tror ikke noen president kunne gjort en særlig forskjell, men innrømmer at politikken til hans administrasjon ikke har vært feilfri i regionen.
- Men jeg tror ikke det er mulig å være feilfri når det gjelder utenrikspolitikk eller i det å være president, i alle fall ikke når det er vanlig dødelige som meg ved roret. Men har vi tatt de beste beslutningene som var tilgjengelige for oss? Svaret er ja, sier Obama.