(Dagbladet): I forrige uke publiserte medier over hele verden bildene av en gråtende mann og et småbarn.
Mannen arbeider for «De hvite hjelmene» – en syrisk, frivillig organisasjon som nylig vant svenske Right Livelihood Award.
Den oppgir også å ha reddet 60 000 mennesker, ifølge The Guardian.
Flere av disse er sivile fanget i det krigsherjede Øst-Aleppo der opprørere tok kontrollen i 2012.
Likevel får «De hvite hjelmene» kritikk.
Blant disse er påstander om nære bånd til Al-Nusra-fronten, en FN-definert terrororganisasjon. Samtidig kaller Assad-regimet dem for vestlige agenter, skriver The Atlantic.
- Har blitt grundig undersøkt
Dette får PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken til å reagere. Harpvikens kontakter i Syria har liten tro på at påstandene stemmer med virkeligheten.
- Dette ser ut som en samordna svertekampanje. I den grad det er noe igjen av ikke-væpnede aktivismen i Syria, så representerer De hvite hjelmene dette, sier Harpviken til Dagbladet.
I krig er det vanskelig å være helt sikker, legger Prio-direktøren til.
Han mener likevel at organisasjonen, som formelt går under navnet Syrian Sivil Defence, er så nøytrale som det er mulig å være i Syria-krigen.
- I krig er det alltid vanskelig å vite, men i dette tilfellet er organisasjonen blitt grundig undersøkt. Jeg har føler meg rimelig trygg på De hvite hjelmene, sier Harpviken som ser på organisasjonen som en sannsynlig vinner av Nobels fredspris.
Dette blant annet fordi det dreier seg om unge syrere som redder menneskeliv i en svært brutal krig.
- De viser også lokalbefolkningens kapasitet til å ordne opp selv. De hvite hjelmene har også en massiv kampanje som kjemper for at de skal vinne prisen. Det gjør organisasjon til en lovende kandidat, sier Kristian Berg Harpviken.
Assad blokkerte nødhjelp
Siden krigen i Syria startet i 2011, har store deler av landet vært kuttet av fra nødhjelp.
Dette mye på grunn av at Assad-regimet hindret hjelp fra utlandet fram til sommeren 2014 – en situasjon som har gitt grobunn for «De hvite hjelmene», ifølge Cecilie Hellestveit.
Hun er Midtøsten-ekspert ved International Law and Policy Institute, og mener det er umulig å operere i Syria-krigen uten å inngå avtaler med aktører med blod på hendene.
- De har operert ved frontlinjene i Aleppo i fire år. For å få tilgang, er du nødt til å gjøre kompromisser og avtaler med de som kriger. Fullstendig nøytralitet er ikke en del av virkeligheten, sier Hellestveit til Dagbladet.
- Ingen hjelp er alternativet
Hellestveit understreker at alternativet er ingen hjelp i det hele tatt. Det ville, ifølge forskeren, vært særlig dårlig nytt i opprørskontrollerte områder.
Blant disse er Øst-Aleppo.
Der har flere sykehus blitt totalødelagt, senest i dag under et bombeangrep på et av de viktigste sykehusene som fortsatt var operativt.
- I Aleppo bombes det vilkårlig, og det er ofte sykehus som rammes. Det er mange årsaker til dette, men resultatet er at De hvite hjelmene blir veldig viktige for et hardt presset helsevesen, sier Hellestveit.
Forskeren tror det er mange grunner til at gruppa blir mistenkeliggjort. Blant disse er kampen for legitimitet i den blodige Syria-krigen.
- Mange har interesse i å spre rykter, og dette er en situasjon som det er vanskelig å forstå ved å skue på overflaten. Likevel er det liten grunn til å tro at dette ikke er mennesker som risikerer egne liv for å redde andres, mener Hellestveit om de rundt 3000 medlemmene til De hvite hjelmene.
Frykter at krigen tar feil retning
Disse er, ifølge forskeren, hovedsaklig unge aktivister som valgte å ikke ta til våpen da krigen startet i 2011.
Hellestveit tror at organisasjonen deres vil fortsette å spille en viktig rolle i tida framover.
Særlig hvis krigen går i feil retning.
- Aleppo blir først løst når hele Syria-krigen går over i en annen fase. Nå tikker klokka mot presidentskifte i USA, og det vil sette forhandlingsarbeidet landet har gjort med Russland langt tilbake, sier eksperten på internasjonal lov og rett.
Hun frykter at krigen vil eskalere dersom det ikke kommer noen god diplomatisk prosess.
- Det kan bli en annerledes krig som forplanter seg i flere land. Da blir krisehåndteringer på lokalt plan, som arbeidet til De hvite hjelmene, bli svært viktig, mener Cecilie Hellestveit.