For et år siden skrev jeg et åpent brev der jeg oppfordret deg til en epokegjørende lederskapshandling for klimaet. Jeg hadde et spedt håp om at regjeringen din omsider ville åpne øynene for klimaendringenes realiteter, lytte til kravet fra tusenvis av nordmenn og oppheve 23. konsesjonsrunde, som lar oljeselskaper utvinne massive fossile ressurser i Barentshavet.
Vis mer
Å vise forvalteransvar på denne måten – ved å avbryte et arktisk oljekappløp som setter hele menneskeheten i fare – ville ha reddet Norges omdømme som miljøforkjempernasjon og gitt resten av verden et ambisiøst eksempel til etterfølgelse.
Det ville også ha sikret ettermælet ditt som én av en håndfull politiske ledere som reagerer med handlekraft i den største trusselen sivilisasjonen noen gang har stått overfor.
Mitt håp var åpenbart forgjeves. I løpet av det siste året har regjeringen din ikke bare opprettholdt planene om å lete etter olje i Arktis, men til alt overmål annonsert en 24. konsesjonsrunde. Dette skjedde bare måneder etter at Norge undertegnet Parisavtalen og hyklet sin tilslutning til vår tids moralske imperativ: å holde klimaet innenfor en trygg terskel på 1,5 grader celcius.
I årevis har klimaforskere advart verdens regjeringer om at klimastabilitet ikke kan oppnås med mindre vi lar mesteparten av verdens fossile ressurser bli liggende i bakken.
De demokratiene som har tjent mest på å produsere fossilt drivstoff, må være de første som møter utfordringen. Kull, tjæresand og arktisk olje må være de første ressursene som forblir uberørt i en verden som raskt blir varmere.
En ny rapport fra Oil Change International viser at det simpelthen ikke finnes rom for utvinning fra nye kull-, olje- og gassfelt dersom menneskehetens resterende karbonbudsjett skal overholdes. Som klimaforsker forstår jeg at de verste konsekvensene av klimaendringene ikke vil inntreffe innenfor nåværende valgperiode, men vi risikerer å utløse katastrofale klimaendringer innenfor våre egne barns levetid. Jeg snakker rett fra leveren, statsminister Solberg.
Din regjerings handlinger er fullstendig på kant med den vitenskapelige konsensusen som Parisavtalen bygger på. Norge virker fast bestemt på å sabotere avtalen før den overhodet har trådt i kraft.
Heldigvis kan det finnes en måte å stanse handlingene til det mange begynner å betrakte som en røverstat i klimasammenheng. I løpet av de siste årene har jeg vært i kontakt med norske jurister og klimaaktivister som framholder at storskala oljeproduksjon i Arktis er grunnlovsstridig ifølge norsk lov.
I Oslo de kommende dagene skal jeg treffe venner, allierte og unge mennesker som er i ferd med å reise et søksmål for å stoppe 23. konsesjonsrunde basert på Grunnlovens § 112.
Grunnlovsbestemmelsen sier at «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten».
Få land har lovfestet fremtidige generasjoners rettigheter på en så kraftfull og bindende måte. Og få land ignorerer disse rettighetene så grovt.
Norges egne per capita utslipp av CO2 fra fossile kilder overgår Sveriges med rundt 70 prosent. Denne overskuddsproduksjon gir en pen inntektsstrøm, men gjør Norge til en uforholdsmessig stor kilde til klimaendringer globalt.
Videre sier § 112 at «Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen».
Din regjering har unnlatt å stille slik kunnskap til rådighet for det norske folk, og har følgelig underminert legitimiteten til det arktiske oljekappløpet du selv står i spissen for. I løpet av de neste dagene skal jeg etter beste evne formidle den arktiske oljeutvinningens vanvidd for den norske offentligheten.
Å få kunnskapen ut er et av hovedmålene til søksmålet som nå reises av en bred koalisjon norske borgere. Jeg vil gi dem min helhjertede støtte.
- Innlegget er oversatt fra engelsk av Aleksander Melli.