bilindustrien

fra norsk tipping

RUNDT DISSE TIDER i fjor, da Leicester hadde sjokkert alle, inkludert seg selv, var det betydelig dissens om Claudio Ranieris mannskap kunne holde hele veien inn. De hadde 38 poeng, ledet med to på Arsenal, var seks foran Manchester City, men hallo, det var 19 serierunder igjen og de var fortsatt bare Leicester. Men vant gjorde det, egentlig uten noen som helst problemer, det var til slutt sensasjonelle ti poeng ned til Arsenal.

Etter 17 runder av sesongen 2016/2017 føles det veldig mye tryggere å plassere et veddemål.

PÅ VEI INN i jula var Antonio Contes Chelsea fem foran Leicesters skjema til ligagullet, hadde seks poeng på Liverpool, sju på City, ni på Arsenal, ti på Tottenham og hele 13 på Manchester United. Det er en ledelse jeg velger å sette en slant på. For i motsetning til konkurrentene, hvis forskjellige problemer har skapt en smule tvil, usikkerhet og kostet dem poeng på trøblete dager, så vinner Chelsea selv når maskineriet ikke er finjustert.

Fordi laget knapt slipper inn mål.

VELDIG MANGE SNAKKER om Liverpools offensive styrke og 40 scoringer på 17 kamper, og ja, det er både imponerende og seks mål mer enn Chelsea. Med Coutinho på vei tilbake, og Sturridge som snart mer enn bare en joker, bør det ikke spille noen rolle om Mané reiser til Afrikamesterskapet. Men poenget er ikke hvor mange mål du til slutt har scoret når vi skriver mai.

Men hvor få du har sluppet inn.

CHELSEA HAR ELLEVE baklengsmål så langt, Liverpool og Manchester City har 20. Der har du forskjellen. Det er den tabellkolonnen som vinner mesterskapet. Det er når du vinner 1-0 nok ganger at det blir et trofé av det. Og 1-0 sørger Premier Leagues toppscorer Diego Costa for (13), om mulig enda bedre og giftigere enn han var for to sesonger siden (20).

Resten, det som handler om å lukke igjen fotballkamper slik Chelsea gjorde i sin seneste 1-0 seier på Selhurst Park, tar Antonio Conte seg av.

IKKE FORDI HAN nødvendigvis er smartere og fotballklokere enn Jürgen Klopp, Pep Guardiola, Arsene Wenger, Mauricio Pochettino eller José Mourinho, det finnes det ikke grunnlag for å påstå. Men fordi han har det i blodet. Det er i genene hans. Og DNA’et heter Catenaccio. Som i all sin defensive skjønnhet handler om å stenge døra, bolte den igjen.

Så lenge motstanderen ikke scorer mål kan de heller ikke vinne.

FOR EN TRENER som føler han dør litt hver gang han taper en fotballkamp gir dette mening. Det spiller nemlig ingen rolle hvordan Antonio Conte vinner selv om han selvfølgelig blir glad over offensiv samhandling og briljante individuelle prestasjoner på motstanderens territorium. Det eneste som betyr noe er seieren og poengene. Og det så du tydelig etter 1-0 seieren over Crystal Palace i helga, et taktisk mesterverk på 90 minutter.

Ja, det kunne selvfølgelig blitt mer gjennom et par andre store sjanser.

Men jeg sitter med en følelse av at 1-0, fordi Chelsea totalt avvæpnet laget som har scoret flest mål bak topp fem (28), gjorde Conte enda lykkeligere.

DET ER MANGE supportere der ute, bare blant rødt, hvitt og blått er det noen hundre tusen, som vil være dundrende uenig i dette. Liverpool kan selvfølgelig vinne. City og Arsenal også. Det er 57 poeng igjen å spille om. Selv Tottenham og United gis en sjanse. Men når jeg hører argumenter som at Diego Costa kan bli skadet eller få karantene blir det mer trøst enn håp og tro, det er jo andre som kan score mål i Chelsea også, og til alle som lener seg den veien er det verd å merke seg Jürgen Klopps kloke ord etter mandagens seier på Goodison:

- Fotball handler ikke om spillere som ikke er her, men de som til enhver tid er tilgjengelig.

Conte med sin Catenaccio vil være der sesongen ut.

Derfor vinner Chelsea.