Å kjøpe bolig, særlig i et hett marked, er en alvorstynget situasjon, der det er svært viktig å holde hodet kaldt og være rasjonell. Du kan få oppfylt drømmen, men det kan også ende i et mareritt.
Vis mer
Jeg ser derfor med en betydelig uro på hvordan eiendomsmeglerbransjen mer og mer driver med storytelling, der nøkterne og viktige fakta forsvinner i glansbildet som blir presentert.
Det begynte med tipset om å bake boller for å skape en koselig stemning i huset gjennom duften av hjemmebakst. Deretter tok det av. Det er styling og innleie av designmøbler, champagne på bordet og fyr i peisen (som er photoshoppet inn i ettertid).
Historier om familiehygge og vennemiddager i det åpne kjøkkenet er blitt standard. Videovisning er ikke uvanlig. På toppen kommer det mer kuriøse, som en megler i Stavanger som leide inn kokk til visningen og paret som er med på fotografiene i 60-tallsklær for å forsterke effektene i retroboligen.
Prospektene er kataloger på 70 sider, med bilder tatt i vidvinkel, ofte ugjenkjennelige for dem som selv bor der. Den tekniske beskrivelsen er gjemt langt bak, og utgjør omtrent ti prosent av magasinet. Den viktigste informasjonen er kommet i bakevja.
Jeg skal ikke være en surmaga gubbe som er imot at eiendomsmeglerne bruker velfungerende markedsføringstriks som styling og flotte bilder. Men jeg er urolig over utviklingen.
Jeg har vært tilstede i nok rettsaker om boligtvister til å vite at mange rett og slett får livet sitt ødelagt etter å ha kjøpt katta i sekken. Selv om det heldigvis er få saker der det står så ille til, er tallenes tale klare: En av fire boligsalg havner i konflikt. Dette må bransjen ta på alvor og gjøre noe med.
Fram til våren 2016 ble taksten på en bolig satt i et samarbeid mellom megler og takstmann. Megler er ekspert på boligmarkedet, takstmannen på det tekniske. Disse rollene utfylte hverandre godt. Men heller ikke da var situasjonen perfekt.
Derfor har NITO Takst jobbet for en obligatorisk boligsalgsrapport. Denne rapporten er en grundig teknisk gjennomgang av boligen, som også danner grunnlaget for å sette teknisk verdi og markedsverdi. Ved å benytte slike rapporter ville vi sett færre boligtvister. Dette har vi dessverre ikke fått gjennomslag for.
Meglerbransjen bestemte seg så for at de ville slutte med verditakst fra takstmann. Etter denne beslutningen brukes takstmenn til en teknisk beskrivelse av boligen, uten at de anslår en verdi. NITO Takst, med flere, har advart mot dette.
Nylig avdekket Forbrukerombudet at ti meglerkontor i Oslo opererte med lokkepris. Jeg vil påstå at dette hadde forekommet i langt mindre grad hvis både megler og takstmann ga en verditakst.
Meglerbransjen er på ville veier. De må ta et pust i bakken og tørre å ta en viss grad av selvkritikk. På veien fra et firesiders stensilert prospekt for 20 år siden til dagens salg av drømmelivet er oppmerksomhet på det nøkterne og viktige ved boligen druknet, og jeg er redd det har ført til flere drømmer som ble til mareritt.