bilindustrien

fra ONECALL

Ordet matkastelov kan bli et ord du hører ofte utover høsten. Siden Frankrike i fjor vår vedtok en lov som forbyr supermarkedene å kaste mat, tar mange til orde for det samme i Norge, blant annet AUF.

Den franske loven pålegger supermarkedene å gi bort usolgt, men fortsatt spiselig mat til veldedighet, eller sørge for at kassert mat går til dyrefor.

I Norge går hver femte handlepose i søpla. Framtiden i våre hender (FIVH) er blant dem som kjører hardt på matkastelov i høst.

- Vi trenger politiske tiltak, sier FIVH-leder i Arild Hermstad.

-Trenger ingen lov

Mens FIVH og minst to politiske partier (Krf og Sp) ivrer for forbud, stritter bransjen imot. Den mener Norge har gode nok rutiner for at ubrukelig mat går til gjenvinning.

- Matsvinnet øker mindre og en avtale mellom matbransjen og fem departementer om varige løsninger er på trappene, sier Anne Marie Schrøder, kommunikasjonsansvarlig i Matvett, næringslivets satsning på å forebygge og redusere matsvinn.

Hun er redd et forslag om en matkastelov kan ødelegge for avtalen. Hun mener også at vi vet for lite om hvordan ordningen fungerer i Frankrike.

Schrøder etterlyser blant annet svar på dette: Hvordan fungerer de franske matsentralene? Blir maten faktisk spist? Hvor mye av maten går til dyrefor? I hvor stor grad håndheves loven? Får butikkene bøter om de kaster?

Ikke forberedt

Norge er ikke forberedt på hva loven vil innebære, rent praktisk, mener Matvett,

- Å innføre en matkastelov uten at man har et mottaksapparat, blir som å forby biler i byen uten å ha busser og trikker klare, sier Schrøder, og minner om at Frankrike har 100 matsentraler, mens Norge har en sentral.

- Selv om vi får matsentraler i de store byene, risikerer vi en opphopning av mat i distriktene. Hvis maten til slutt må kastes, flytter vi bare problemet, sier Schrøder.

Arbeidet med bransjeavtalen og manglende mottaksapparat for overskuddsmat er matbransjens hovedargumenter for å gå imot en lov.

Mange bekker små

Da den franske loven ble vedtatt i fjor, kalte Schrøder den «et veldig bra og spennende tiltak», men tok forbehold om hvordan bransjen som helhet ville stille seg. Bransjen landet altså på et nei.

- Det hjelper ikke at de største supermarkedene ikke får kaste. Problemet er mye mer omfattende, sier Schrøder.

Bedre kjøletemperaturer, bedre datomerking, systematisk nedprising av varer med kort holdbarhet og økt salg av «uperfekt» frukt og grønt vil mer effektivt hindre at store mengder mat havner i søppelkassa, mener bransjen.

Felles nordiske regler for kjøletemperaturer i butikk er blant virkemidlene det arbeides med i et nordisk prosjekt.

- Bransjen øker samarbeid fremfor regulering og har fokus på å lande en bransjeavtale om matsvinn med myndighetene der hele verdikjeden er representert, sier Schrøder.

Baner vei

En matkastelov vil gjelde supermarkeder og matindustrien, ikke husholdningene. Dette til tross for at forbrukerne står for 67 prosent av all matkasting, mens industrien og dagligvarehandelen står for de resterende 36 prosentene.

Framtiden i våre hender ser ingen motsetning mellom en forpliktende avtale mellom matbransjen og myndighetene og en matkastelov.

- Politiske tiltak må til. Først da vil det skje noe, sier Hermstad i FIVH.

- Hvis politikerne viser at de gjør noe, vil det også gi signaleffekt til forbrukerne, sier han.

FIVH ønsker å gå lenger enn den franske loven. En norsk matkastelov bør ikke åpne for at maten skal gå til dyrefor, mener organisasjonen.

FIVH mener vi også må passe oss for å innføre så gode avfallsordninger at matsvinnet øker. Biogassgjenvinningen i Oslo er et supert tiltak, men bør likevel følges nøye.

- Det kan bli lett å tenke at det er greit å kaste mat, for det blir jo energi likevel, sier Hermstad.

Kundene skaper matsvinn

Det kastes mat i nesten hvert eneste norske hjem.

Tre grupper nordmenn kaster aller mest, viser en undersøkelse utført for Fremtiden i våre hender nylig.

Vi må gå i oss sjøl, også når vi er i butikken, mener Anne Marie Schrøder.

Vi kniper av bananer vi ikke vil ha, tar konsekvent melkekartongen med lengst holdbarhet og legger fra oss kjølevarer utenfor kjøledisken om vi ombestemmer oss.

- Mye handler om samarbeid. Vi må bevisstgjøre kundene på at mat som velges bort, blir dårlig. Små endringer i hvordan vi oppfører oss i butikken kan bety mye totalt, sier hun.