bilindustrien

fra Talkmore

Alle kjenner noen som har hatt slag, og alle kjenner noen som på et eller annet tidspunkt blir rammet. Et slag kan i løpet av sekunder snu opp og ned på livet til den rammede og de pårørende rundt.

Ingen hjerneslag er like. Utfallene varierer og derfor blir konsekvensene ulike: Afasi (språkforstyrrelser), synsvansker, lammelser, angst, depresjon og kognitiv svikt. I sum kan vi oppsummere slik: Om lag 15–16000 mennesker i Norge rammes hvert år av slag, som i tillegg til å være den viktigste årsaken til alvorlig funksjonshemning også er den tredje vanligste dødsårsaken og den vanligste årsaken til langvarig institusjonsomsorg.

På vegne av de slagrammede, personer med afasi og pårørende har vi ti utfordringer til politikerne:

1. Øk forskningsinnsatsen: Hjerneslagområdet har lenge vært et forsømt forskningsområde. Innsatsen i Norge utgjorde for noen år siden elleve prosent av forskningen på hjertesykdommer og to prosent av kreftforskningen. Som det påpekes i NOU 2015:17 Først og fremst, er slag en sykdom som krever store ressurser. Men med de muligheter som finnes innenfor diagnostikk og behandling, vil en intensivert forskningsinnsats og en styrking av fagmiljøene være av stor betydning. Derfor må innsatsen styrkes og myndighetene må legge fram en opptrappingsplan.

2. Lag nasjonal plan for CT-skannere og styrk den prehospitale tjenesten: Hjerneslagbehandling er avhengig av god organisering. CT-skannere i prehospital tjeneste – slik som det foregår forsøk med i slagambulanse i Østfold – økt tetthet av CT-skannere kombinert med teleslag – eksempelvis slik vi har fått ved Sjukestugu i Hallingdal – og flere som tilbys trombektomi (blodproppfisking), vil forbedre akuttbehandlingen betydelig.

3. Etabler screeningløsning for atrieflimmer: Atrieflimmer gir økt risiko for hjerneinfarkt, og infarkt hos pasienter med flimmer er assosiert med høyere mortalitet og lavere funksjonsnivå enn andre typer hjerneslag. Ca. en tredjedel av slagene – opp mot 5000 – kan være forårsaket av flimmer. En stor andel av disse kan forebygges med behandling av blodfortynnende medisiner. Atrieflimmer gir i mange tilfeller ingen symptomer, men gjennom et tilbud om screening for flimmer hos personer over 65 år vil en identifisere flere og enkelt starte opp med forebyggende medisin.

4. Gi bedre rehabiliteringstilbud: Det er store geografiske variasjoner i omfang og kvalitet på rehabiliteringstilbudet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Mange kommuner har begrenset, eller ikke tilgang, til nødvendig fagkompetanse som inngår i moderne slagrehabilitering, deriblant for kognitive vansker og afasi.

5. Skaff flere logopeder og synspedagoger: En av fire slagrammede rammes av afasi. Mange av disse møter et svært mangelfullt logopedtilbud i kommunene. Dårlig logopeddekning og lav intensitet i oppfølging er en del av hverdagen for en svært utsatt gruppe.

Seks av ti slagrammede får synsvansker etter et hjerneslag. Rehabiliteringstilbudet for disse og oppfølgingen de får varierer og er ikke god nok. En årsak er at det er for få synspedagoger.

6. Øk oppmerksomheten på psykisk helse: Psykiske utfordringer og komplikasjoner forkommer ofte etter hjerneslag: Angst hos rundt 30 prosent, depresjon hos rundt 40 prosent og generell tretthet (fatigue) hos opp mot 70 prosent. Det er behov for økt oppmerksomhet på dette, og blant annet må tilbud om psykologtjeneste i alle kommuner må sikres gjennom lov/forskrift.

7. Gi bedre pårørendestøtte og -oppfølging: De fleste slagpasienter rehabiliteres i dag i hjemmet. En svensk studie viser at partnerne til slagpasienter får langsiktig nedsatt livskvalitet.

Situasjonen for pårørende må gjennomgås, og det må iverksettes tiltak for å følge opp disse. Det er viktig at de pårørende forberedes på den nye hverdagen. Retten til omsorgslønn må styrkes fordi det er store ulikheter mellom kommunene. Vi må også få bedre permisjonsordninger som gjør at færre ender med sykemelding.

8. Iverksett tiltak for å få flere tilbake i arbeidslivet: Selv om de fleste som får hjerneslag er i pensjonistalder, er det likevel viktig å ta tak utfordringene til slagrammede i yrkesaktiv alder. Førsteamanuensis i sykepleievitenskap på Høgskolen i Hedmark, Randi Martinsen, peker på at unge sliter med å komme tilbake i jobb, har problemer med å mestre familielivet, og at oppfølgingen i kommunene er for dårlig. For dem som i tillegg er afasirammet, øker utfordringene ytterligere.

Ifølge Nav blir ca. 600 uføre hvert år som følge av slag. Når antall uføre med hjerneslag i perioden 2004–2013 har holdt seg stabilt, er det grunn til å spørre hvorfor antallet ikke har gått ned når behandlingen har blitt bedre. Kan det bety at rehabiliteringen og oppfølgingen ikke er god nok?

9. Få alle unge ut av sykehjem: Stortinget har siden siste halvdel av 1990-tallet gitt en rekke pålegg om at unge funksjonshemmede skal ut av eldreinstitusjoner, og dette var en målsetting som skulle nås innen 2005.

I juni innhentet LHL Hjerneslag tall fra Helsedirektoratet som viser at det i 2015 bodde 122 personer i alderen 18–49 år på sykehjem, og at 20 av disse bodde der mot sin vilje. Dette er uholdbart.

10. Bygg ned forskjellene mellom kommunene og i spesialisthelsetjenesten: Som vi har vist på mange områder, er det store forskjeller i kommunens tilbud og det er også forskjeller og mangler i spesialisthelsetjenesten.

Vi blir kontaktet av slagrammede og personer med afasi som takker oss for at de har organisasjoner som står på og ivaretar deres interesser. Når partiprogrammene for kommende stortingsperiode er klare vil vi gjerne dele den æren med Erna, Siv, Jonas og de andre partilederne ved å si: Vi står sammen slik at dere skal få en enklere hverdag, og vi skal gjøre det vi kan for å forebygge hjerneslag og at utfordringene knyttet til slag og afasi reduseres.