COLCHESTER (Dagbladet): Etter 0-3 for Tyskland på Ullevaal skulle våre neste menn sørge for litt nødvendig trøst og et lite EM-håp inn mot neste sommers sluttspill. Det ble 6-1 til England. Og det skyldes ikke at U21-laget er like dårlig eller dårligere enn Team Høgmo.
Det skyldes utelukkende at norsk fotball er akterutseilt.
Lysende start
Skjønt, den første halvtimen mot England, da alle var spillesugne ut fra garderoben og friske i beina var Martin Ødegaard lysende, Mats Møller Dæhli god, Ole Selnæs den sentrale sjefen og Iver Fossum akkurat så løpsvillig som han skal være for å komme seg i gode posisjoner inne i motstanderens straffefelt. I tillegg var også Moi Elyounoussi der han skulle være da han ble satt opp i gode avslutningsmuligheter fra Ødegaard og Møller Dæhli.
Men selv om sjansene var både gode og store, og avslutningene i hvert fall ikke var dårlige – to av tre tvang nemlig Englands keeper Angus Gunn til å gjøre noe med dem – så var de ikke drepende.
Og det må du være i internasjonal fotball.
Borte som hjemme, du er nødt til å score på sjansene dine.
Holdt ikke inn
Mangel på ork var også betegnende etter 1-0. Og det var Norge som gikk tomme for drivstoff.
Og det må vi lære av, tydeliggjør Martin Ødegaard. Det er ikke nok å være gode i en halvtime, men vi være det i 90 minutter.
Korthus har en tendens til å ramle sammen ved første lille pust. Norsk landslagsfotball er per dato et slik byggverk. Være seg A-laget eller U21 – det finnes verken armering eller fundament i noen av lagene. Og derfor skulle det ikke mer til enn en enkel forsvarsfeil, den første i kampen faktisk, for å spenne bein på Norges EM-drømmer neste sommer.
Pluss selvfølgelig, en briljant og skarp målscorer.
Da lagene gikk til pause i Colchester var det paradoksalt nok 3-2 til Norge i målsjanser. Likevel ledet England 2-0. Og der har du en betydelig forskjell til, skarpheten foran mål.
Eller for å være helt presis – der har du Manchester Uniteds superkid, Marcus Rashford. Forskjellen på en talentfull ung fotballspiller og en virkelig god ung fotballspiller, allerede klar for det øverste nivået.
Marcus Rashford syntes riktignok ikke før i det 29. minutt, det var nesten som om kampen interesserte ham midt i ryggen, men det er ikke denne guttungens jobb å synes i tide og utide heller. Jobben hans er først og fremst å score mål. Og da den gode norske defensiven glapp for første gang var han selvfølgelig akkurat der, kom seg i posisjon og løp fra Sander Berge til 1-0.
Da han tok kvelden ti minutter før slutt hadde han scoret tre.