Legeforeningens Christian Grimsgaard påstår at Spekter driver en «bakvaskelseskampanje» når jeg i mitt innlegg 27. september beskriver hvordan Legeforeningen gjennom forhandlinger har hatt påvirkning på tariffavtalen, slik at den balanserer mellom fordeler både for legene og arbeidsgiver.
Han sier videre at jeg i mitt innlegg tilslører konfliktgrunnlaget ved å omtale de goder legene har, og mener dette er en «splitt- og hersk- metodikk». Sterk retorikk fra en fagforening som er opptatt av tillit mellom partene.
Faktum er at Spekter og Legeforeningen annethvert år forhandler om en avtale som regulerer lønns- og arbeidsvilkår. Som i alle slike avtaler er det fordeler for begge parter. Legeforeningen har de siste ukene hevdet at Spekter vil vekk fra det kollektive preget som arbeidstidsordninger skal ha. Det er selvsagt ikke riktig. Det hadde for øvrig heller ikke vært lovlig, og er på ingen måte ønskelig fra Spekter sin side.
Avtalen med Legeforeningen er i seg selv et bevis på det, ved at den er inngått som en tariffavtale med et sett av bestemmelser som virker sammen. Det er til og med streikerett på avtalen.
Legeforeningen har i dette lønnsoppgjøret stilt krav til endring i avtalen, slik at arbeidsgiver som hovedregel bare skal kunne planlegge arbeidstiden for leger på én bestemt måte i sykehusene.
Hovedårsaken til at Spekter har sagt nei til dette kravet, er at sykehusene ikke kan være avhengig av Legeforeningens godkjennelse dersom man har behov for å planlegge arbeidstiden for leger på en annen måte. Vi må fremdeles ha mulighet for å planlegge på forskjellige måter, både for å sikre det best mulige tilbudet til pasientene og et godt og forsvarlig arbeidsmiljø.
Det er arbeidsgiver, ikke de tillitsvalgte i Legeforeningen som har ansvar for forsvarlig sykehusdrift. Derfor må arbeidsgiver ha det avgjørende og endelige ordet for hvordan arbeidsplanene skal se ut. Men det er selvsagt etter at det er gjennomført drøftinger og medvirkning fra de tillitsvalgte.
Ett av argumentene fra Legeforeningen har vært at planer som følger et annet system enn såkalte rullerende planer, vil gjøre det vanskelig for tillitsvalgte å holde oversikt over alle elementer i vernebestemmelsene, og dermed forhindre tillitsvalgte i å ha reell innflytelse. Dette er krevende å forstå.
Arbeidsplaner utarbeides i et elektronisk arbeidsplansystem som gir varsler dersom tariffavtalens grenser for arbeidstid og hviletid ikke overholdes. Det er med andre ord lagt til rette for en god oversikt over hvorvidt planene bryter med tariffavtalens vernebestemmelser.
De tillitsvalgte i Legeforeningen vil selvsagt fullt ut være i stand til å gjennomgå arbeidsplaner som i større grad er tilpasset hver enkelt lege, slik tillitsvalgte i andre fagforeninger har årelang tradisjon for å gjøre. De tillitsvalgte er dessuten gitt rettigheter etter Hovedavtalen for å håndtere denne type tillitsvalgtarbeid, slik alle andre tillitsvalgte i sykehusene også har.
Det at den enkelte lege gis mulighet til selv å påvirke sin egen arbeidstid og fritid, svekker heller ikke arbeidsplanene karakter av å være kollektive. Et system hvor man kan ta bedre hensyn til den enkelte leges behov og ønsker om tilrettelegging av arbeidstid, til ulikheter i arbeidsbelastning og intensitet mellom avdelinger og enheter, og til kravet om forsvarlighet betyr altså ikke at vi ønsker individuelle avtaler med den enkelte lege, slik Grimsgaard og Legeforeningen fremstiller det når de hevder at hver lege nå vil bli «sin egen lykkes smed».
Dette er en feilaktig myte som Legeforeningen har skapt i denne streiken. Spekter er derimot en aktiv forsvarer av kollektive ordninger med drøfting og medvirkning fra tillitsvalgte i etableringen av arbeidsplaner, uansett på hvilken måte arbeidstiden planlegges, i tråd med de bestemmelser partene er blitt enige om i tariffavtalen.
Gjennom de siste årene har Legeforeningen hevdet at dagens arbeidstidsordninger er svært belastende. Da er det vanskelig å forstå hvorfor de i 2016 streiker for å få gjennomslag for at akkurat den ordningen vi har hatt de siste årene, skal bli tariffestet. Framtidas arbeidstidsordninger er ikke 60-timers uker eller 19-timers vakter. Da kan ikke arbeidsgiver gjennom en tariffavtale låse seg til ordninger som vanskeliggjør en annen utvikling med mer jevn belastning av arbeidstid både for den enkelte lege og for legegruppen samlet.