(Dagbladet): – Hjemme hos meg kom ikke julenissen, og vi var ikke mange nok til å gå rundt juletreet. Pappa hadde spiseforstyrrelser og spiste ikke sammen med moren eller broren min. Jeg hadde flere i min nære familie som slet med alkohol. For bestefaren min fra Ukraina var jula spesielt tung, sier stjernekokk og tv-profil Lise Finckenhagen (40) til Dagbladet.
- Jeg er ikke ulykkelig, eller har hatt en forferdelig barndom. Jeg er ikke ute etter sympati. Men jeg har kjent på det å være liten og ydmyket, med en følelse av sorg. Det er ikke lett. Alt dette gjør at jeg har forståelse for at mange har en annerledes jul, fortsetter hun.
Koselig kokebok
Hennes rykende ferske kokebok heter «Lises jul», og er på sin side en svært idyllisk affære. Finckenhagen ønsker ikke å ta med de historiene, fra barndommen på Furuseth i Oslo, inn i det koselige forordet, forteller hun. Ei kokebok skal være hyggelig, men det betyr ikke at den tidligere Bagatelle-kokken ikke har perspektiv.
- Vi kan alle tjene på å droppe fasaden. Alle går ikke rundt og er så forbanna lykkelig hele tida. Ikke la presset på en perfekt feiring ødelegge kosen. For meg handler jula om tid, om å stoppe opp litt. Kjenne på ting og gjøre aktiviteter med familien vi ikke rekker ellers, sier Finckenhagen.
Faren sluttet å spise
Overfor magasinet D2 har hun tidligere fortalt åpent om hvordan det var å vokse opp med en far som sleit med både bulimi og seinere anoreksi. Han sluttet å spise da hun var 7 år. Noen år seinere døde faren. Den tunge psykiske sykdommen gjorde noe med Finckenhagen.
Vis mer
- Han bare slapp taket. Slik skal ikke jeg gjøre, lovte jeg meg selv. Jeg skal ikke grave meg ned. Når ting er kjipt skal jeg slåss. Jeg skal møte mennesker og reise til spennende steder. Jeg skal spise god mat. Å nyte det som kommer, det har vært min drivkraft hele veien.
- For meg skjer derfor ting litt tilfeldig. Jeg gjør mest mulig ut av det livet og den tiden jeg har fått, og så skjer gode ting på veien, forteller hun.
Finckenhagen gjorde det bra på skolen som ung. Kokkelinja på Sogn videregående var på tidlig 90-tall «egentlig for dem som ikke gadd noe annet», men dit ville hun. At 40-åringen faktisk ble kokk den gangen var nettopp tilfeldig.
- Jeg begynte som lærling på Michelin-restauranten Bagatelle da jeg var 16 år fordi jeg fikk ikke lærlingplass noe annet sted. Da jeg ble intervjuet om jobben av Eyvind Hellstrøm visste jeg verken hva en Michelin-stjerne var, eller hvem Eyvind var. Alle de andre var liksom så redde for han, men jeg sa bare «ja chef», og gjorde ikke noe mer ut av det.
Et klart skille
Tida raste av gårde. Finckenhagen kunne jobbe 90 timer i uka, og hadde ikke fri en lørdag på fem år. Kollegaene på Bagatelle ble som en familie. Vendepunktet kom da hun fikk sitt første barn.
- 2003 er et tydelig skille for meg. Det året var starten på det nye og slutten på det gamle. Det var umulig å gå tilbake til Bagatelle-livsstilen. Jeg elsket det jeg holdt på med, men vi var på jobb, dro på byen, sov litt og dro på jobb igjen. Med barn forandrer derimot alt seg, og det er en fin ting, forteller Finckenhagen.
- Savner du den tida?
- Jeg har takket nei til kokkelandslaget to ganger og avslått tilbud om egen restaurant. Jeg har prioritert barna, men nå begynner de å vokse opp, så ja, jeg begynner å kjenne på det. Jeg jobber mye på egen hånd og man blir litt ensom av det. Særlig når jeg er så glad i teamarbeid og å dele øyeblikk med andre.
«Finckenhagen Cake Away»
Finckenhagen leker med tanken om et eget sted, sier hun. En liten kafé. Navnet: «Finckenhagen Cake Away». Med kaker så gode at folk kommer langveis fra for å få seg en bit.
- Da må det bli skikkelig 60-talls rockabillystil. Jeg elsker Elvis. Kaffemaskin med Cadillac-front og diner-følelse. Da hadde jeg kost meg gløgg i hjel.
I 2004 begynte hun som tv-kokk i NRKs «Frokost-TV». Siden har det blitt matformidling, en lang rekke forskjellige tv-programmer, flere kokebøker og spaltemeter på spaltemeter med matoppskrifter i blant annet VG.
- Alltid vært glad i mat
- Du valgte å jobbe med mat på fulltid, og ble også dessertkokk. Tror du det er en reaksjon på det du opplevde som liten?
- Jeg har alltid vært glad i mat, dessert og kaker uansett hvordan pappa var, så det var ikke en protest. Ja, jeg var i sorg over å leve med en som ødela livet sitt, men skjønte ikke helt hva han holdt på med. Først ti år etter at han døde forsto jeg det psykiske ved sykdomsbildet, og hvordan alt hang sammen.
Finckenhagen forteller at hun har skjermet sønnene sine for mange av detaljene fra sin egen barndom.
- Etter hvert som de blir større har jeg fortalt dem litt om ting jeg har opplevd. Folk skåner barna sine for mye om dagen. De må være klare for voksenlivet og vite at man ikke bor i en Disney-verden. Det finnes alle slags mennesker der ute. De trenger ballast for å møte det som kommer.
- Bugner over
Hjemme hos familien Finckenhagen skal det helst bugne over av god mat i juletida.
- Mitt julebord har friske farger, og bærer nok preg av at det skal være nok til alle. Jeg er litt som en italiensk bestemor, tror jeg, sier kokken og ler.
- Det må være et lykkelig kaos med høy prat, frihet og lykkelig matglede. Gjerne litt musikk i bakgrunnen. Jeg er egentlig ganske spontan av meg og vi har det moro og uhøytidelig rundt bordet, sier Finckenhagen.
Julaften har familien enten ribbe eller pinnekjøtt, men lille julaften er det en av oppskriftene i den nye kokeboka som er fast tradisjon.
- Da er det due. Vi lagde det på Bagatelle, og det har bare hengt ved meg. Det er fantastisk godt.
- Og den skal være blodig, legger hun til et med et smil.