BERLIN (Dagbladet): Lite er større i norsk idrett enn å høre hva utlendingene synes om oss:
- . Desto verre når de egentlig nesten ikke synes noe.
Som på TV underveis, på nettet rett etter kampen, på fotballkneipene i natt og i avisene i dag tidlig. For den første motstanderen i VM-kvaliken; hvem var vel egentlig det?
- La oss være ærlige. Dette var en svak motstander. Nordmenne var forsiktige, nervøse og preget av stundens alvor, påpekete en av kommentatorene.
Så sa han ikke mer om Norge.
Og det sier jo dessverre alt.
SELV fagbladet Kicker som har tradisjon for møysommelig å sette enhver fotballkamp inn i den aller største sammenhengen, sparte på ordene om motstanderen i denne første kampen i VM-kvaliken:
- Det var bare Jarstein som kom opp på sitt vante nivå, fortalte fagbladet nærmest i forbifarten. En nevnt, resten glemt.
For hvis det er fotball det er snakk om, var dette var tross alt Thömas M’üller sin kamp
OG hva er et pregløst Norge i forhold til en folkekjær toppscorer fra tidligere VM som etter en mysterisk pause endelig lager mål igjen. Nå er Müller med 36 scoringer inne på lista over tidenes 10 beste måljegere:
- Jeg skulle ønske han heller hadde scoret litt i EM, fleipet trener Löe til oss fra Ullevaal for riktig å gni 0 – 3 tapet inn, men ellers betyr det med tyske toppscorere mer enn nok i denne sporten.
Bare sjekk hvilken liste:
1.Miroslav Klose 71 mål
2. Gerd Müller 68 mål
3. Lukas Podolski 48 mål
4. Jürgen Klinsmann og Rudi Völler 47 mål
6. Karl-Heinz Rummenigge og Uwe Seeler 43 mål
8. Michael Ballack 42 mål
9. Oliver Bierhoff 37 mål
10.Thomas Müller 36 mål
Ikke rart at tyskerne entret Ullevaal med fire stjerner for hvert av VM-gullene rundt nasjonalmerket på brystet. Eller at det provisoriske RTL-studioet på den norske landslagsarenaen var pyntet med den sikreste tyske eiendelen i denne sporten; en kopi av den karakteristiske VM-pokalen.
Når man er vant til å eie fotballen, er det ikke så viktig så nøye hvem man slår.
HVORDAN man slår dem er derimot svært vesentlig. På min kneipe klappet ikke hjemmefansen før på 2 – 0. Den scoringen var i hvert fall vakker nok.
På forhånd var Thomas Müller selv bekymret over at Tyskland i fraværet av Mario Gomez ikke hadde noen typisk midtspiss; og at tysk fotball mer preget av ballhold enn noen gang, heller produserer glitrende nye midtbanespillere enn tradisjonelle angrepsstjerner. Men den type fornem nød løste jo Müller selv.
Han hadde regien på alle målene, mens vi spilte birollene som løftet fram kveldens stjerne:
- Som midtstopper Even Hovland som mistet synet av en liggende Müller bak seg rett før 0 -1, og var alt for sein i vendingen til å få kontakt igjen før tyskeren spratt opp på beina og avsluttet med et kjapt skudd.
- Eller som venstreback Haitam Aleesami som ukritisk stormet fram i presset, bare for å etterlate et tomrom der Müller kunne slå igjennom Joshua Kimmisch til 0 – 2.
- Og Hovland igjen i feltet før 0 – 3 der Müller kom i et perfekt timet løp fra blindsonen og møtte ballen et tiendedels sekund før en overrasket norsk stopper.
Til sammen ble det alt for imponerende motstand.
OG hva sa den tyske ekspertisen idet våre gutter en sjelden gang fikk fylle skjermen?
- Diziplinlosigkeit, kommenterte RTL Joshua Kings gule kort da den norske spissen ikke klarte å la være å ta igjen etter at Sami Khedira holdt ham i trøya.
Et slikt ord er til å forstå også uten tyskkunnskaper- For motstandere som mangler disiplin, er etter tysk smak ingen motstander å bry seg om.
Sånn ble vi ikke noe å snakke om i Tyskland denne søndagskvelden, og må bære vårt tap ganske så alene.
Tristere blir det ikke for oss……
Esten O. Sæther er kommentator i Dagbladet og var tidligere landslagsjef i futsal (innendørsfotball)