Frp’s programkomité har nylig foreslått radikale endringer i norsk alkoholpolitikk. Det foreslås blant annet å oppheve vinmonopolordningen, senke aldersgrensen for kjøp av sprit, fjerne reguleringen for åpnings- og skjenketider og å sette ned avgiften på alkohol og tobakk. Ofte gjennomføres politiske endringer uten at man har sikker kunnskap om hva konsekvensene vil bli. Når det gjelder alkoholpolitikk har man imidlertid svært god kunnskap om effektene av ulike tiltak.
Vis mer
Det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet har publisert en oppsummering av forskningen på alkoholpolitiske virkemidler. Regulering av pris og tilgjengelighet er de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene. For hvert eneste av de nevnte forslagene fra Frp’s programkomité viser forskningsgjennomgangen at Frp’s forslag vil føre til økt alkoholforbruk og flere alkoholrelaterte skader.
Vis mer
Finland reduserte sine alkoholavgifter i 2004, og et av hovedargumentene var den gang å forhindre handelslekkasje til nabolandene. Reduksjonen i alkoholavgifter førte til et økt forbruk og flere hundre ekstra dødsfall i løpet av det første året. Antallet alkoholrelaterte innleggelser i sykehus økte med ti prosent. Finnene reverserte derfor avgiftskuttene, og alkoholavgiftene ble satt opp igjen i 2006. Dersom avgiftene reduseres i Nore, må vi regne med tilsvarende skadeeffekter som i Finland.
Den norske, restriktive alkoholpolitikken har altså svært god støtte i internasjonal forskning, og den har sørget for at Norge er blant landene i Europa som er mest forskånet for alkoholskader. Likevel dør rundt 400 nordmenn årlig som en direkte følge av alkoholinntak. I tillegg kommer dødsfall i forbindelse med vold og ulykker, og ikke minst overdødelighet av annen sykdom. Mesteparten av alkoholens skadevirkninger ser man ikke blant alkoholmisbrukerne, som utgjør en relativt liten del av befolkningen, men blant den langt større gruppen som har et moderat alkoholforbruk. Alkohol er – selv i moderate mengder – en risikofaktor for en rekke sykdommer, deriblant flere typer kreft.
Selv med et liberalistisk perspektiv, finnes det to viktige grunner til at rusmidler bør reguleres.
For det første er alkohol det rusmiddelet som har størst konsekvenser for uskyldige tredjeparter, både som ofre for vold og ulykker og som familie og pårørende.
Det anslås at minst 70.000 barn – altså sju prosent av alle norske barn – har minst én forelder som misbruker alkohol. For det andre er det er uklart hvorvidt alle brukere gjøre frie valg når det er snakk om avhengighetsskapende rusmidler. Alkohol påvirker selve evnen til å fatte gode, informerte beslutninger for seg selv.
Politikk handler om å prioritere. Det er i prinsippet helt legitimt for en politiker å være for liberalisering av alkoholpolitikken, til tross for at det vil føre til flere alkoholskader. Men man kan ikke benekte at en slik politikk har en kostnad på helsefeltet. I mange politiske saker vil det riktignok kunne være uenighet om faktagrunnlaget, men på alkoholfeltet er forskningen entydig. Vi håper derfor at både nåværende og framtidige regjeringer vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk.