bilindustrien

fra Citroën

(Dagbladet): – Da jeg ble medlem av AUF i 1973 ble det fremdeles snakket om Ola Teigens selvmord og det som hadde hendt, sier Jens Stoltenberg til Dagbladet.

Lørdag avslørte Dagbladet at KGB trakk i trådene da en CIA-skandale felte AUFs leder Ola Teigen i 1969.

Les hele saken her!

Tidligere hemmeligstemplede PST-dokumenter og private dokumenter viser at AUF-eren Per Olav Marcussen fikk penger fra sovjetiske KGB og østtyske Stasi for å avsløre hemmelig støtte fra CIA til AUFs søsterorganisasjon, IUSY. Det var Marcussen som skrev avsløringen i Dagbladet som førte til Ola Teigens fall.

- Preget AUF-generasjon

Jens Stoltenberg var selv AUF-leder fra fra 1985 til 1989. Han forteller at skandalen og Teigens selvmord preget en hel generasjon av AUF-ere før han.

- Mange har levd med det de opplevde hele livet. Det må ha vært sterkt for de involverte og de som opplevde dette på nært hold. Selv var jeg ikke aktiv da dette skjedde, og det preget nok AUF-generasjonen før meg i mye sterkere grad, sier Stoltenberg.

CIA-skandalen i 1968 førte til at AUF snudde i synet på Nato, og ble aktive motstandere mot Nato og USAs politikk. Det var Jens Stoltenberg som fikk snudd AUFs sitt Nato-standpunkt. I sin egen selvbiografi «Min historie» skriver han selv om kampen for å snu AUF.

- Norge, Norge ut av Nato

«Å være i mot norsk Nato-medlemskap var en del av AUFs identitet. Rundt leirbålene hadde det i 15 år blitt sunget «Norge, Norge ut av Nato», skriver Stoltenberg. I 1987 klarte han ved hjelp av hardt press å få landsmøte til å snu Nato-standpunktet, slik at AUF ble for Nato. Da hadde det gått 18 år siden Ola Teigen måtte gå av. Og AUF hadde blitt Nato-motstandere.

AUF hadde også igjen blitt en del av AUFs internasjonale søsterorganisasjon IUSY.

- Senere hadde jeg gleden av å jobbe i IUSY med folk som Anna Lindh, Manuel Valls og Alfred Gusenbauer. Dette er vennskap og kontakter som har vært både til glede og til nytte for meg. IUSY var i min tid ikke preget av det som hadde skjedd, og vi jobbet mye med solidaritetsprosjekter for Latin-Amerika og mot utplassering av atomvåpen i Europa, forteller Stoltenberg.

Anna Lindh ble senere utenriksminister i Sverge. Hun ble drept i 2003. Manuel Valls ble statsminister i Frankrike og Alfred Gusenbauer ble kansler i Østerrike og leder for Østerrikes sosialdemokratiske parti.

Selv ble Jens Stoltenberg Norges statsminister, og 1. oktober 2014 ble han Natos mektige generalsekretær.

Hemmelig rapport

Da Anniken Huitfeldt overtok som AUF-leder i 1996, lå det et eneste dokument på skrivebordet i det nye kontoret hennes: Det hemmeligstemplede dokumentet med granskningskommisjonens rapport etter at brevet til Ola Teigen ble stjålet.

Brevet ble brukt til avdekke CIA-skandalen.

Trond Giske, hennes forgjenger, hadde lagt rapporten der. Også han skal ha blitt møtt med rapporten da han overtok vervet. Målet var å minne nye ledere på historien, så den ikke skulle gjenta seg.

- Jeg hadde i lang tid vært opptatt av CIA-skandalen. Det gikk så langt at ei venninne sa til meg at «du må slappe av, det kommer ikke til å gå like ille med deg», sier Huitfeldt.

Selv på midten av 90-tallet opplevde hun at CIA-skandalen var traumatisk for mange AUF-ere.

- Tenkt mye på saken

- Rapporten var noe vi ikke snakket om. Det var noe vi holdt for oss selv. Det var mer et spørsmål om hva vi skulle gjøre med den. Jeg bestemte meg for å gi den til arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Huitfeldt forteller at Dagbladets avsløring har gått inn på henne.

- Dagbladets historie har gjort veldig inntrykk på meg. Jeg har tenkt veldig mye på denne saken, og jeg tenker at den illustrerer hvor lett brennende hjerter går over til fanatisme, forteller Huitfeldt. Hun mener historien viser hvor sårbare ungdom er for å bli misbrukt av andre.

- Det var en tid hvor det var en intens maktkamp mellom Sovjet og USA, og denne saken viser hvordan den kampen utspilte seg i AUF. Det er vår nære historie, og det er bra at dette nå kommer fram, sier Huitfeldt.

SÃ¥rbare ungdom

Huitfeldt tror Arbeiderpartiets sentrale rolle i det norske samfunnet er grunnen til at 60-tallet ble spesielt hardt for ungdomspartiet.

- Det var et tøft ungdomsmiljø. Det viser hvordan et edelt mål kan bli svært farlig, når man har klokketro på egne løsninger, og dermed tillater seg å bruke alle midler, sier Huitfeldt.

Hun mener også dagens ungdom er sårbare.

- Men i dag er det andre land, andre politiske spørsmål, men faren for å bli brukt og bli en del av et kynisk spill gjelder fortsatt, sier Ap-politikeren.

- Moralske overlegene

Huitfeldt sier også hun kan gjenkjenne noe fra sin politiske ungdomstid.

- Jeg husker hvordan det var å ha så rett. Jeg hadde mindre respekt for andre meninger. Spesielt i miljøkampen følte vi oss moralsk overlegene, og vi pårop oss et moralsk overtak, forteller hun.

Huitfeldt mener også ledelsen i Arbeiderpartiet på 60-tallet må ta en del av ansvaret for at det ble så tøft.

- På 60-tallet brukte partiledelsen autoritære virkemidler og det ble helt klart begått maktmisbruk mot de mer radikale AUF-erne. I dag har vi en helt annen aksept for motstemmer, og at AUF noen ganger har et helt annet syn en moderpartiet, sier Huitfeldt.

Selv er Huitfeldt utdannet historiker.

- Det er på tide at hemmelighetene fra den kalde krigen nå blir kjent. Mange arkiver blir nå åpne, og jeg håper langt flere arkiver nå vil bli åpne, sier Huitfeldt.