(Dagbladet): Blant spesialistene er det bred konsensus om at hard utholdenhetstrening i kulden er en av årsakene til at så mange langrennsløpere sliter med astma og andre luftveisplager.
Den finske professoren Tapio Videman er blant flere aktører som har lagt fram funn om store astmaplager i kalde skinasjoner. I så vel Russland som Canada, Sverige, Finland og Norge er astma et økende problem.
- Utholdenhetsutøvere pådrar seg plager i luftveiene på grunn av trening, ikke minst i kulden. Det kan sammenlignes med en belastningsskade i fotball, mener den danske legen Lars Pedersen, som er spesialist på lungesykdommer og er med i utvalget som skal granske medisinbruken blant norske langrennsutøvere.
Derfor innkalte den kjente norske idrettslegen og dopingjegeren Inggard Lereim til et møte i FIS’ medisinske komité, hvor kuldegrensen skulle diskuteres. Lereim har anbefalt å justere ned kuldegrensen til maksimalt 12 minusgrader i springtlangrenn, som er konkurranseformen som tærer mest på luftveiene.
Møtet skulle finne sted i oktober.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Vis mer
- Vi har gitt vår anbefaling
Når vi nå skriver november er likevel ingen endringer skjedd. Regelendringen som skulle beskytte langrennsløpernes helse har ikke kommet.
- Hva er årsaken til det?
- Det har ikke vært på agendaen ennå og skjer nok ikke før nyttår, sier Lereim til Dagbladet.
- Burde ikke det komme en avklaring før sesongstart?
- Vi fra den medisinske avdelingen har gitt vår anbefaling. Kuldegrensene har blitt endret tidligere, men foreløpig ikke så mye som vi hadde håpet på.
- Det har blitt nevnt mange ganger før. Når det kommer opp på nytt, vet jeg ikke, sier Lereim.
Ulvangs svar til Lereim
Vegard Ulvang, leder av langrennskomiteen i FIS, mener problematikken er opp til Lereim og den medisinske komiteen å løse.
- Det er en sak for den medisinske komité, hvor Inggard sitter. Vi prøvde å senke kuldegrensa for tre år siden, men den ble avvist i Council. Skal dette bli vedtatt, må det belegges med solid medisinsk dokumentasjon, forteller Ulvang til Dagbladet.
- Hvorfor ble ønsket avvist?
- Det er så enkelt at flertallet stemte mot. Det er derfor jeg sier at hvis det skal prøves igjen, må vår medisinske komité dokumentere at dette ikke er bra.
Dagbladet har fått tilgang til et dokument Lereim har skrevet om tematikken. Essensen omhandler hvordan langrennsløperne helse best kan ivaretas og beskyttes mot kuldens konsekvenser.
- Det viktigste er temperaturen på treninger
I artikkelen oppfordres arrangørene til å gi utøverne varm drikke så raskt som mulig, at de får skifte inne i et varmt rom og at venterom til dopingkontroller også skjer inne i varmen.
Videre skriver Lereim at øyet er spesielt utsatt i kulden og sender sin klare anbefaling om at barn ikke bør konkurrere i under 12 minusgrader. Det bør heller ikke forekomme i langrennssprint på seniornivå. I de lengste rennene er anbefalingen maksimalt 18 minusgrader.
- Med det vi nå vet om luftveisbelastning under sprintløp med mange etapper, vil vi anbefale 12 grader som nedre grense for sprint, sier Lereim til Dagbladet.
Lereim er samtidig vel så opptatt av hva utøverne gjør på trening som i konkurranser.
- Det viktigste er ikke temperaturen man konkurrerer i, men temperaturen man trener i. Det er tross alt mange flere timer med trening enn med konkurranse, sier han.
- I en tid hvor for høy vintertemperatur er utfordringen, er saken mindre aktuell enn før, men det er tidseksponeringen, altså tiden man trener og konkurrerer i kulde som er avgjørende.
Mener oksygenmaskene kan hjelpe mot astma
Den svenske forskeren Oskar Frånberg hevder at de finske oksygenmaskene kan virke forebyggende mot astma og luftveisplager.
- Det finnes vitenskapelig belegg for at maskene medfører mindre risiko for astma- og luftveisproblemer, samt solbrente lepper, sa Frånberg til Dagbladet forrige uke.
- Når det gjelder medisinering av astma blant skiløpere, øker sjansen for luftveisplager hvis man puster inn mye kald luft. Selv friske løperes luftfrør påvirkes i så sterk kulde at de får effekt av astmamedisin. Hvis man trener med oksygenmasker kan man faktisk unngå å belaste luftveiene helt under trening – og dermed minimere sjansen for å få astma.
Man får ikke bare en midlertidig beskyttelse av luftveiene, men også en langvarig effektiv for å forebygge astma, mener Frånberg.
- Maskene varmer opp luften som pustes inn. Mange langrennsløpere blir i dag tvunget til å bruke bronkodilaterende medisiner mot astma som de kunne ha unngått hvis de hadde trent med en oksygenmaske, hevder forskeren.
Løfshus ønsker endring av kuldegrensa
Lereim utelukker ikke at oksygenmaskene, som har blitt slaktet av de norske langrennsløperne, kan ha denne forebyggende effekten.
- Som kirurg og ortoped er jeg ikke faglig kvalifisert til å vurdere, men det kan være mulig, sier Lereim.
Landslagssjef for langrennslandsalget Vidar Løfshus ønsker imidlertid ikke å spekulere i Frånbergs påstander, men er for Lereims forslag om å endre kuldegrensene.
- Forebyggende helsearbeid er alltid bra. Det er ingen tvil om at sprint og sprint i kulde har gitt oss ekstra utfordringer med tanke på luftveier. Min personlige mening er at grensa i dag er satt for lavt. Derfor ser jeg fram til en diskusjon om dette temaet, som eventuelt kan bidra til at kuldegrensa blir hevet, sier Løfshus til Dagbladet.