«Langtidsplanen innebærer en betydelig endring av Norges Forsvarspolitiske og sikkerhetspolitiske kurs», skriver Venstre-leder Trine Skei Grande i Dagbladet 5. september. For å underbygge dette viser hun til «prioritering av offensive kapasiteter, framfor defensive» og at man prioriterer «kampfly, ubåter og fregatter med langtrekkende missiler, samt maritime fly».
Men alt dette er jo gammelt nytt – og langt fra noen endring av vår sikkerhetspolitiske kurs. 52 kampfly ble anskaffet av Stoltenberg II-regjeringen i 2008. Fregattene ble besluttet anskaffet for 15 år siden med missiler fra Kongsberg som hovedvåpen. Nye ubåter har vært utredet i en årrekke. Og de maritime overvåkningsfly av typen P-8 skal erstatte de Orionflyene vi har. Særlig nytt og «offensivt» er vel ikke dette.
Skei Grande vil også ha «mindre økning i fregattkapasiteten». Norge har anskaffet fem fregatter til godt over 20 milliarder, så vil hun ikke ta dem i bruk? Er det slik å forstå at det er OK at bare to av fem fregatter seiler? Er det god disponering av statlige investeringer? Norge med store havområder vil ifølge forslaget fra Regjeringen bestå av kystvakt, fem fregatter og kanskje fire nye ubåter. Er det offensivt?
Skei Grande vil også ha beroligende tiltak nord. La oss da minne om at Nato-land med felles grense mot Russland nå får Nato-tropper på egen jord i fredstid. Men i Norge har man ikke fulgt denne kursen, så særlig offensive er vi vel ikke.
Skei Grande er ikke fornøyd med Hærens situasjon. Det er vi enig i. Men utfordringene løses ikke ved omdisponeringer, snarere gjennom en økning av de økonomiske rammene.
Etter mange år med underskuddsbudsjetter har Forsvaret store mangler. For å få det forsvaret vi har til å bli operativt, med bedre bemanning av fartøyene, reservedeler til hær, marine og luftforsvar, bedre vedlikehold og ammunisjonslagre, må Forsvaret tilføres mer penger. I dagens situasjon er det nødvendig å prioritere beredskap og utholdenhet de nærmeste årene. På kort sikt vil det kreve 30 milliarder kroner ekstra til Forsvaret, ifølge forsvarssjefen.
Det bør det være et felles politisk mål å få til. Hvis ikke vil Norges avhengighet av Nato øke og norsk evne til å stå imot press på egenhånd synke. Det betyr at hvis vi får en spent situasjon her nord, vil det bli sentralt for våre beslutningstakere å få USA hit hurtigst mulig., for å være på den «sikre siden». Det vil ikke føre til stabile forhold i nord.