FILM: Det er vanskelig å overvurdere betydningen av den pågående (re)lanseringen av Studio Ghiblis filmer på norske kinoer. For når norske barn nå får muligheten til å stifte bekjentskap med filmene til Japans kanskje viktigste animasjonsstudio på det store lerretet, er det en opplevelse som minner om den tidligere generasjoner hadde i møte med Disneys håndtegnede filmer, i en tid da amerikansk populærkultur fortsatt framstod som noe vagt fremmed her til lands. Dette er med andre ord filmer som kan – og bør – forme filminteressen for et helt liv, og som sådan er det bare rett og rimelig at de sees på kino.
Alle har en nabo i skogen.
Kategori
Animasjonsfilm, familiefilm
Regi
Hayao Miyazaki
Skuespillere
Hanne Dancke Arnesen, Reidun Berntsen, Agnes Fasting, Tommy Karlsen m.fl. (norske stemmer).
Premieredato
4. november 2016
Aldersgrense
Tillatt for alle
Orginaltittel
« Tonari no Totoro »
Prototype
«Min nabo Totoro» fra 1988 er ikke Ghiblis beste film, men den er utvilsomt deres mest ikoniske – ikke minst fordi selskapet bruker tittelfiguren i logoen sin. Med «Totoro» spikret regissør Hayao Miyazaki oppskriften som skulle gjøre ham til en av ytterst få japanske kunstnere nordmenn flest kan navnet på: Her finner vi nemlig rollefigurer både barn og voksne kan identifisere seg med, en sår kjernekonflikt det er lett å relatere til, og en hemmelig eventyrverden som fascinerer med sin oppfinnsomme design og sine røtter i en folketro som er ukjent i Vesten.
Når søstrene Satsuki og Mei flytter ut på landet sammen med sin far for å være nær sykehuset der moren deres er innlagt med kronisk sykdom, tar det ikke lang tid før lille Mei snubler over en stor pelskledd skogsånd som hun døper Totoro. Totoro er skogens vokter, og sammen med sine små og store venner hjelper han de to søstrene med å håndtere opplevelsen av å flytte til et ukjent sted og de vonde følelsene knyttet til morens sykdom.
Gåtefull
Foruten å være en av vår tids største produksjonsdesignere, besitter Miyazaki en unik evne til å gjøre særegent japanske forestillinger og fortellinger tilgjengelige for et globalt publikum. Til forskjell fra svært mye japansk populærkultur er det nemlig ingen terskel for å ta steget inn i Miyazakis verden. Disse filmene er like tilgjengelig som noe Disney har produsert, men de er langt mindre sukkersøte, og forholder seg dessuten til betydelig mer følelsesmessig kompleks materie enn hva amerikanske studioproduksjoner har for vane å gjøre.
«Min nabo Totoro» er ikke bare en usedvanlig sjarmerende og rørende fortelling, det er også en film som har hatt såpass stor innflytelse på den globale populærkulturen at det føles som om den alltid har vært der. Like fullt har den beholdt sitt gåtefulle og eiendommelige preg, og snart 30 år etter premieren er den like betagende som noensinne. I så måte har denne relanseringen også noe viktig å lære voksne nordmenn og norsk filmbransje – nemlig at virkelig gode filmer er evig aktuelle, også på kino.