bilindustrien

fra onecall

(Dagbladet): Når Hillary Clinton og Donald Trump i natt norsk tid møtes til sin første direktesendte tv-debatt, vil ikke bare hva de sier bli viktig. Også deres framtoning og kroppsspråk vil være av betydning.

Første gang man fikk det bekreftet var i 1960, forteller kroppsspråksekspert Live Bressendorf Lindseth.

- Det var under den første TV-sendte presidentkandidatdebatten mellom John F. Kennedy og Richard Nixon. Flertallet av de som bare hadde hørt debatten mente at Nixon kom best ut av den, mens flertallet av de som faktisk hadde sett den mente Kennedy var best, sier Lindseth og utdyper:

- Kennedy hadde et utadvendt kroppsspråk. Han brukte blikket, så i kamera og kom i kontakt med folket. Han hadde en vennlig utstråling og smilte på de rette stedene. I tillegg brukte han hendene og armene som om han ville inkludere folket i sitt univers og således ta de med seg på sin reise til et bedre USA.

Nixon pusset nesa

- Nixon, derimot, var uheldig og hadde lungebetennelse. Han gjorde en dårligere figur, og måtte for eksempel passe på nesa så den ikke skulle renne. Folk oppfattet ham som mindre spennende.

Etter det Lindseth beskriver som flere viktige dueller var det, som kjent, Kennedy som vant dette valget.

- Og på samme måte er det nå spennende hvordan Trump og Clinton vil framstå under nattas debatt. Jeg er spent på hvordan de to vil bruke kroppsspråket, sier Lindseth, som har skrevet flere bøker om betydningen av kroppsspråket.

Typisk Trump

- Er det noe som er typisk for hver av de to kandidatene?

- Ja, absolutt. Trump har tidligere vist en del negative ansiktsuttrykk når han for eksempel har snakket om folk fra Mexico som kommer til USA med narkotika, eller voldtektsforbrytere. I det siste synes jeg imidlertid at han har endret ansiktsuttrykket noe, og lagt opp til å framstå som mer forsonende og utstråle mer vennlighet.

- Det er knyttet spenning til om han i natt vil legge om enda litt mer mot et såkalt faderlig image, og forsøke å framstå som en sterk og god leder som bryr seg om sitt folk, sier Lindseth.

- Kalde Clinton

Clinton på sin side kan virke litt avvisende gjennom ansiktsuttrykkene, mener Lindseth.

- Via kroppsspråket kan hun virke litt stram. Det skyldes muligens at hun har gått i forsvarsmodus etter at en del uheldige saker har kommet opp. Hun kan dessuten virke litt kald – litt anspent i ansiktsmusklene – og da hjelper det ikke at hun smiler, for den indre gløden kommer ikke fram, sier Lindseth.

- Hvor stor betydning har kroppsspråket for hvordan man framstår?

- Man sier gjerne at over halvparten av tyngden i et budskap ligger i ansikt og kroppsspråk når man er følelsesmessig engasjert. Det er i ansiktet følelsene setter seg.

Selvkontroll

Det krever selvkontroll å klare å opprettholde en positiv innstilling og mimikk, ifølge kroppsspråkseksperten.

- Dersom de ikke klarer å ha kontroll over negative følelser og unngå at de overtar, vil de få et negativt ansiktsuttrykk, sier hun.

Og dette er noe folk vil reagere på, fortsetter hun.

- Smiler folk blir man glad. Er de sinte eller hatske gjør det noe med oss.

- Har det noe å si om man er kvinne eller mann?

- Det viktige er at kandidaten selv har en plan og er bevisst hva han eller hun ønsker å signalisere. Jeg tror at en kvinne som signaliserer at hun genuint er interessert i folk, og vet noe om det hun skal ta fatt på, ikke stiller dårligere enn en mann. Samtidig tror jeg at kvinner med negativ mimikk angripes hardere enn menn.

100 millioner seere

Å gjenta et poeng muntlig for seg selv eller sammen med en coach er noe helt annet enn å kontrollere denne beskjeden med resten av kroppen, ifølge kommunikasjonsrådgiver Ruth Sherman.

- I tillegg er det ikke det samme å øve på disse nyansene med en coach, som det er å huske dem når 100 millioner mennesker ser på, sier Sherman til USA Today.

For avisa har hun listet opp noe av det som kjennetegner kroppsspråket til Donald Trump og Hillary Clinton.

- Beskytter seg

Hun påpeker blant annet Trumps har typiske bevegelser med armene; når han holder dem opp foran seg og har albuene tett inntil kroppen.

- Det ser ut som han beskytter noe, sier Sherman og forteller at dette er uønsket for en som hevder å være en sterk leder.

Nettopp det er den norske kroppsspråkseksperten Lindseth enig i.

- Man må ha åpne armbevegelser for å vise at man vil omfavne verden og ikke beskytte seg selv, sier hun og fortsetter:

- Det blir spennende å se om Trumps rådgivere har hjulpet ham med å endre på dette.

- Det heter støy

Til USA Today sier kommunikasjonsrådgiver Sherman at hun beundrer Trumps kommunikasjonsegenskaper. Likevel er det enkelte av hans bevegelser som driver henne til vanvidd, sier hun, fordi de distraherer publikum fra hans politiske budskap.

- Det heter støy, og man blir bare dårlig av det, sier hun.

Sherman mener Clinton framstår som godt kledd og velstelt, og at hun bruker hendene effektivt og beveger seg godt, men hun har også noe å utsette på den kvinnelige kandidaten, nemlig skuldertrekningene.

- Clinton trekker noen ganger på skuldrene samtidig som hun gjør et poeng ut av noe. Det antyder at hun kan være usikker på det hun sier, mener Sherman.

Øvde foran speilet

Lindseth forteller at det er fullt mulig å endre kroppsspråket – og sier at blant annet Barack Obama har jobbet mye med dette.

- Han har selv fortalt at han har stått timevis foran speilet og øvd, sier Lindseth.

- Det er viktig å være klar over at vi alle noen ganger gjør ting uten å tenke over det, og det kan være lurt å reflektere over hva man ønsker å oppnå og dernest hvordan man kan klare å signalisere det, sier hun.