(Dagbladet): – Dette er overvåkningens gullalder, de har aldri hatt så stor tilgang til data, har FNs spesialutsending for personvern, Joseph Cannataci, tidligere uttalt om den omstridte britiske loven.
- England har akkurat tillatt den mest ekstreme overvåkningen i historien til vestlige demokratier. Loven overskrider mange autokratier, skriver varslerikonet Edward Snowden på Twitter.
Lagrer nettleserhistorikk
Englands nye overvåkningslov, «Investigatory Powers Bill», har vært diskutert i lang tid, og gikk gjennom i parlamentet denne uka. Kun en formell signering gjenstår.
Loven har møtt overraskende lite motstand blant landets politikere og i befolkningen, ifølge medier som The Guardian og The Independent.
Det kontroversielle vedtaket tvinger landets kommunikasjonsselskaper til å lagre ett år med netthistorikk. Det vil si alle nettstedene en hver brite har besøkt i løpet av et år, og når de var innom. Det er kun domenet, ikke undersider, som lagres.
Eksempelvis kan britiske myndigheter se at noen har besøkt dagbladet.no, men ikke hvilken artikkel som er lest.
- Grenseløst
Universitetslektor og ekspert på personvern, Gisle Hannemyr, ved Universitetet i Oslo, reagerer på omfanget av overvåkningen britiske myndigheter snart skal kunne gjennomføre.
Vis mer
- Når det kommer til lagring av metadata og tilgang for blant annet politiet og etterretning er denne overvåkningen helt grenseløs. Jeg mener det er ytterst bekymringsfullt. Denne typen grenseløshet uthuler demokratiets funksjoner, sier han til Dagbladet.
- Truer demokratiet
De to hovedargumentene for innføring av slike lover er ifølge Hannemyr barnemishandling og terror.
- Det siste truer demokratiet, men at man skal beskytte det ved å uthule det samtidig er et paradoks, sier han og sikter til at EUs Datalagringsdirektiv (DLD) er erklært menneskerettighetsstridig.
- Denne loven er på mange måter en reprise av DLD, og egentlig hakket verre. De trenger ikke gå innom en domstol, de bare ber om opplysningene.
Til nå er det bestemt at hele 48 forskjellige offentlige instanser, inkludert de fleste greinene innen politiet, etterretningstjenesten, justisdepartementet, transportdepartementet og helsedepartementet får tilgang til befolkningens netthistorikk.
- Skremmende
- Dette er en skremmende utvikling, sier stortingspolitiker og medlem av Justiskomiteen, Ulf Leirstein (Frp) til Dagbladet.
- Grensene for personvernet flyttes daglig. Når man ser grusomme eksempler, som «Dark Room»-saken, er det lett å la seg rive med. På tvers av våre politiske grenser har norske politikere gitt motstand, men både e-tjenesten og politiet ønsker seg mer overvåkning, fortsetter han.
Vis mer
- Verre og verre
På oppdrag fra Justisdepartementet og statsråd Anders Anundsen, utredet i fjor Lysneutvalget, i rapporten «Digital sårbarhet – sikkert samfunn», Norges digitale sikkerhet. De hevder blant annet at e-tjenesten bør få adgang til all kommunikasjon som krysser riksgrensen.
- Det blir verre og verre for politikere å gjøre motstand, og jeg er bekymret. En ting er at myndighetene skal ha tilgang, men jo mer data som lagres, jo større er faren for at folk med uærlige hensikter kan misbruke informasjonen, mener Leirstein.
- Jeg mener det skal være mulig å overvåke, men kun når rettssystemet har vurdert det nødvendig, sier Frp-politikeren.
Erklært ugyldig
I 2015 skulle opprinnelig EUs Datalagringsdirektiv innlemmes i Norge.
Det hadde innebært at mobil- og internettleverandører samlet og lagret informasjon om hvem folket har kontakt med på nett, epost og telefon i mellom 6 og 24 måneder.
Vis mer
Hvem som har kontakt, når, hvor og hvor kommunikasjonsenhetene befinner seg skulle lagres.
Det ble imidlertid skrotet og erklært ugyldig av en EU-domstol i 2014, og regjeringen stanset arbeidet.
-Kan bli innført i Norge
Personvernekspert Hannemyr tror slike lover også kan nå, og vedtas Norge i framtida.
- Ja, dessverre. Politikerne våre, bortsett fra noen få, var helt refleksjonsløse da DLD opprinnelig ble vedtatt i Stortinget. Prinsippene om masseovervåkning lå i det vedtaket som gikk gjennom. Det var først etter at direktivet ble erklært menneskerettighetsstridig at arbeidet ble skrapet, sier Hannemyr og fortsetter:
- Jeg er ikke mot å leve i en trygg verden, overvåkning er nødvendig, men jeg kjøper ikke at mer er bedre. Når myndighetene drukner i data forsvinner også viktige opplysninger i de store datamengdene.