(Dagbladet): Etter at både Venstre og KrF la fram sine alternative statsbudsjett denne uka, starter i dag de beinharde forhandlingene om å få i land en budsjettavtale for 2017.
Det er regjeringens framtid som står på spill: Venstre har truet med å trekke sin støtte til regjeringen og ikke skrive under på en budsjettavtale dersom de ikke får gjennom betydelige reduksjoner i klimagassutslippene.
- Vi må ha et budsjett vi kan stå i, hvis ikke skriver vi ikke under, sa Trine Skei Grande til Dagbladet da hun la fram Venstres alternative statsbudsjett i går.
Regjeringens forslag til statsbudsjett ble blankt avvist av Venstre i oktober, og Grande gjorde det klart at hun var personlig skuffet over regjeringen.
KrF-leder Knut Arild Hareide har på sin side gjort det klart at han ikke kommer til å skrive under på en budsjettavtale uten Venstre.
Ultimatum
Det er mange krevende floker de fire partiene Høyre, Frp, KrF og Venstre nå må løse, men veibruksavgiftene (altså bensin- og dieselavgiftene) er blant temaene som har skapt desidert mest temperatur så langt. Partienes posisjon er som følger:
- Venstre: Bensin opp 50 øre – diesel 1 krone
- Krf: Bensin opp 30 øre – diesel 50 øre
- Høyre og Frp: Bensin opp 15 øre – diesel 35 øre
Venstre har riktignok vært tydelige på at budsjettforhandlingene handler om langt mer enn bensin og diesel, og er mest opptatt av et grønt skifte som både kutter klimagassutslippene og gjør at de som velger grønne løsninger går i pluss.
- Vi har bare ett mål, det er å kutte utslipp. Virkemiddelbruken er ganske stor, sier Grande.
Men ettersom regjeringen har sagt det ikke var forsvarlig å øke avgiftene utover det de har foreslått, og mange har tolket dette som et ultimatum, er det liten tvil om at bensin- og diesel er et spørsmål som nok en gang vil være krevende.
- Tvilsom effekt
Frp mener de har strukket seg langt når de går med på en økning i drivstoffavgiftene, stikk i strid med partiets primærstandpunkt.
Når Venstre likevel ikke er fornøyd med dette, er det blant annet fordi årsavgiften også reduseres i modellen fra regjeringen. Det samme gjør bompengene på riks- og fylkesprosjekter, samt at pendlerfradraget økes.
- Det er i det hele tatt tvilsomt om dette gir noen klimagassreduksjoner, har Venstres hovedforhandler i budsjettspørsmålet, Terje Breivik, tidligere sagt om regjeringens grønne skatteregime.
I avtalen fra i fjor ble regjeringen og støttepartiene enige om skatter og avgifter skulle legges om slik at det blir et nullsumspill innenfor hver sektor, og at dette skulle føre til en betydelig reduksjon av klimagassutslipp. Venstre mener at deres alternative budsjett vil kunne føre til kutt på totalt 8 435 300 tonn CO2-ekvivalenter i 2030, dersom politikken videreføres, og at økningen i veibruksavgifter isolert vil kunne gi CO2-kutt i 2017 på rundt 400 000 tonn.
Flat CO2-avgift
Grande er klar på at hun ikke vil kaste regjeringen på spørsmålet om bensin og dieselavgift alene, men det er nok av andre klimahindere de må forsere på veien til en enighet.
Som Dagbladet tidligere har skrevet, så vil Venstres krav om en flat C02-avgift på 500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter stå sentralt, til tross for at både Høyre, Frp og KrF har satt foten ned for dette tidligere.
- Det er viktig for oss, sier Grande til Dagbladet.
- Viktigere enn drivstoffavgifter?
- Det får du meg ikke til å si.
Mens frontene har vært steile mellom Venstre på den ene sida, og regjeringen på den andre, ser KrF ut til å ta rollen som diplomat.
- Jeg vil si at regjeringen har stilt tydeligere ultimatum enn Venstre, men vi ser oss i en fredsmeklerrolle denne høsten, sa Hareide til Dagbladet mandag, og gjentok at KrF ikke kommer til å skrive under en avtale uten Venstre.