Flere besøk til Moskva i det siste stiller spørsmålstegn ved Russlands spill i den muslimske verden. Det som beskrives som utstrakt kontakt med Taliban i Afghanistan, og forsøk på å skaffe seg allierte i Libya, antyder at Russland har større ambisjoner enn å lykkes med sin støtte til Bashar al-Assad i Syria. For – som i Syria – bygger Russland kontakt med USAs regionale fiender i både Afghanistan og i Libya.
Libya først. I forrige uke var den libyske krigsherren Khalifa Hifter i Moskva for blant annet å møte utenriksminister Sergej Lavrov, melder Deustche Welle. Han ville ha våpen i kampen han kjemper mot sine hjemlige motstandere. Ryktene sier at han i motytelse vil tilby Russland en flåtebase.
Libya har de siste åra hatt to regjeringer. Den i Tripoli har Vestens støtte, mens Hifter støtter regjeringen med sete i Tobruk, øst i landet. Det var Hifters styrker som nylig kastet islamistene ut av byen Benghazi, som var den største av byene som i 2011 gjorde opprør mot Kadhafi.
I den grad Russland har en strategi for Midt-Østen og Nord-Afrika, så er det regime-støtte. At den Egyptiske presidenten Abdel Fattah El-Sisi igjen gjør landet til et militærdiktatur, betyr i Moskva at stabiliteten er gjenopprettet. Det er god tone mellom Putin og El-Sisi, på samme måte som det er god tone mellom El-Sisi og den libyske krigsherren Hifter. De er begge yrkesmilitære og ideologiske motstandere av politisk islam.
Så Afghanistan. En rekke møter i Moskva og i Afghanistans urolige naboland i sør, Tadsjikistan, skaper uro i Kabul og Washington, skriver Reuters. Kommandanten for de amerikanske styrkene i Afghanistan, general John Nicholson, sa i forrige uke at han fryktet at Russlands kontakt med Taliban ville gi organisasjonen legitimitet. Men i virkeligheten stikker frykten mye dypere. Det afghanske og amerikanske sikkerhetsfolk frykter er at Russland gir Taliban våpen og økonomisk støtte for å trappe opp kampen mot den afghanske regjeringen og de allierte støttespillerne.
Hentydningene om en offensiv russisk agenda i Afghanistan blir kategorisk avvist av russisk UD. Pressetalskvinne Maria Zakharova sier at Russland verken har hemmelige samtaler med organisasjonen, eller hjelper den på noen måte. Taliban gir derimot et annet inntrykk av kontakten. Ifølge Reuters sier talsmenn for Taliban at de har hatt hyppig kontakt med Russland fra 2007.
- Vi hadde en felles fiende. Vi trengte støtte til å bli kvitt USA og deres allierte i Afghanistan, og Russland ville at alle utenlandske styrker skulle forlate Afghanistan så raskt som mulig, sier en høytstående talsmann for Taliban til Reuters. Russland støttet USA i krigen mot terror da den USA-ledete alliansen invaderte Afghanistan i 2001, og avsatte Taliban som landets herskere. Men Moskva har siden vært kritisk til USAs rolle i Afghanistan.
Hva har disse to sakene til felles? De har det til felles at – akkurat som i Syria – så utfordrer Russlands kontakter USAs støttespillere i både Libya og Afghanistan. Libya likner ganske mye på Syria. Der er Hifter i en kamp mot IS og islamistiske ekstremister, og har ambisjoner om å samle landet. Det er en variant av «nasjonsbygging på russisk» vi er vitne til.
I Afghanistan er det annerledes. Taliban er direkte et resultat av den sovjetiske invasjonen av Afghanistan i 1979. USA støttet Taliban, med våpen og penger. USA ga Taliban bakke-til-luft raketter som kunne skyte ned sovjetiske helikoptre, som ga store sovjetiske tap. Nå er spillet i Afghanistan snudd, og det er Taliban som er på offensiven, mot USAs allierte, som sitter i regjeringskontorene i hovedstaden Kabul.
Russlands interesser i Afghanistan er åpenbare. Sett fra Moskva er Afghanistan er forlengelse av Sentral-Asia, som er Russlands politiske bakgård. Russlands interesser i Libya er mindre åpenbare. Men utsiktene til en marinebase, som da blir den andre i Middelhavet, er selvsagt fristende. Dessuten så vil det være en hevn for at Nato brukte sitt flyvåpen til regimeskifte, og til å styrte Kadhafi som ble drept i 2011. Sett fra Moskva er Libya kroneksempelet på det svikefulle Vesten, hvis «idealisme» fører til katastrofer. Putin har gode motiver for å være til stede i begge krigsteatrene.