DAVOS (Dagbladet): På den siste treningen før gårsdagens oppvisning målte Martin Johnsrud Sundby rundetider. Den nye traseen i dette fasjonable sveitsiske feriestedet er bygget opp på produksjon av kunstsnø til en til en runde på 6051 meter. Satsingen er frontet av Sveits sin egen superstjerne Dario Cologna som har treningssenteret sitt her, og som har en av de mange små, steilene motbakkene oppkalt etter seg med en plankett i bunn.
Men det er Martin som har overtatt eierskapet til klokka i Davos, og går som et sveitsisk urverk.
DET var den farten han stilte inn på denne siste økta. Erfaringene fra tidligere Davos-renn gjorde at han søkte de rette makkerne underveis. Slik lagkameraten Sjur Røthe i bedre form hjalp Martin fram til seieren her i fjor.
Denne gangen gikk ikke valget av startnummer helt opp, og han ble selv fartsholderen med unntak av Matti Heikkinens hjelp på finnens spurtrunde. Desto mer interessant er det å se på hva som skiller Martin fra resten av verdenseliten:
- For ingen er så stabil i riktig marsjfart som ham.
De fire første 6 km-rundene lød like monotont som passeringene på en gammeldags 10 000 meter på skøyter:
- 13.33 – 13.27 – 13.37 og 13.36.
En differanse på ti små sekunder i en tidsvis ganske trang løype med nesten 100 konkurrenter som påvirket rytmen, forteller om en skiløper som vet å sette riktig marsjfart.
FOR det var et par løpere som var litt raskere underveis. Anders Gløersen var nede i råsterke 13.13 på andrerunden sin da han plukket opp den akkurat startende Maurice Manificat.
Eks-sprinter Gløersen er blant de aller beste i verden til å holde makstempo i dobbeltdansen i flatt terreng, og han presset franskmannen til å gå over evne. Men han fikk det også litt selv. For løpets neste beste varierte rundetidene før avslutningen med over halvminuttet.
EVNEN til å jobbe fram alle detaljene bak en stabil maksfart, skiller Martin fra konkurrentene. Over år har det gjort ham tvers igjennom sterk. Som en maskin som presser og presser på trening og i konkurranse.
I fellesstart har ikke det vært nok. Slik Matti Heikkinen ble dratt fram til tredjeplassen i går, har Martin gitt konkurrentene han tauer på sjansen til å slå tilbake i spurten. Det er bakgrunnen for satsingen inn mot denne sesongen på et tidligere og lenger rykk.
Denne konsentrerte treningen framstod vellykket i rykket som avgjorde verdenscupen på Lilehammer sist søndag, men detløpet var i klassisk. Med tanke på 5-mila i VM skal den lange fartsøkningen bli råere i fristil.
GÅRSDAGENS sisterunde var et lite varsel til konkurrentene om at kapasiteten er der. Da var Heikinnen borte; Martin dro igjen opp farten helt alene og presset rundetida ned i 13.18. Tilsynelatende uten å tappe seg totalt for krefter.
Det skal først skje i Lathi. For rent sportslig er det bare VM-seieren denne satsingen dreier seg om.
FOTNOTE: Interessant nok var det bare Sjur Sveen; Martin treningskamerat, som hadde en tilsvarende stabilitet i rundetidene (13.43 – 13.39 – 13.35 – 13.35 – 13.33) Denne jevnheten er en av grunnene til at Martin liker å trene med ham. For Sveen er utfordringen selve toppfarten. Han klarte for eksempel ikke å presse ned tida på siste, men leverte likevel så sterk at 5-mila i Lathi er en mulighet. Det ville vært perfekt for løpsopplegget til Martin Johnsrud Sundby.