(Dagbladet): Demokratene hadde aldri mulighet til å vinne flertall i Representantenes hus, men i Senatet hadde de en reell mulighet til å få flertall.
Da ville de i så fall styrt en av i alt to kamre i det som utgjør den amerikanske Kongressen.
Det skjedde ikke.
For i tillegg til å gå på et sviende valgnederlag i presidentkampen, tapte Hillary Clintons parti slaget om både Senatet og Representantenes hus.
Nå skal Republikanerne styre rubbel og bit. Og derfor er det kanskje lett å tro at republikanske Donald Trump vil få gjennomslag for det aller mester.
- Ikke en diktator
Så enkelt er det imidlertid ikke, ifølge Hilmar Langhelle Mjelde, USA-forsker ved Universitetet i Bergen.
- En amerikansk president er en fasilitator, ikke en diktator. USAs politiske system er designet for å forhindre at noen enkeltaktør blir for dominant, sier Mjelde til Dagbladet om Trumps handlingsrom, og utdyper:
- Presidenter alene kan ikke flytte politiske fjell. Presidentlederskap handler om å utnytte handlingsrom når de oppstår, som med Lyndon B. Johnson etter drapet på John F. Kennedy, og George W. Bush etter 9/11.
Og derfor blir det viktig for Trump å lese det politiske landskapet godt og pleie relasjonene til republikanerne i Kongressen.
Det kan imidlertid være lettere sagt enn gjort.
Gikk ut mot eget parti
Under valgkampen har Trump regelmessig gått ut mot sitt eget parti under valgkampen. En rekke topprepublikanere, som senator og tidligere presidentkandidat John McCain og tidligere president George Bush, har på samme vis gått ut mot Trump.
- Han har nærmest drevet valgkamp mot partiet. Han bryter med det ortodokse republikanske – altså Reagan-paradigmet, særlig med hans mer vennlige holdning til offentlig sektor, sier Mjelde.
Det Trump trenger nå, er en god stabssjef som kan veilede ham, og fungere som et brekkjern for å implementere Trump-politikk, mener han.
- Han må lede byråkratiet effektivt for å få ting gjort, sier Mjelde.
Vanskeligere for Clinton
Uansett hvor vanskelig det blir for Donald Trump i Det ovale kontor, hadde det trolig blitt vanskeligere for Hillary Clinton.
For med en republikansk Kongress, hadde hun trolig ikke fått gjennomslag for særlig mye.
- Siden 1968 har presidenter stort sett manglet et slikt flertall. Da må de styre med såkalt unilateral eksekutivmakt, altså presidentordrer som har lovs kraft. Men med slike får man ikke vedtatt brede reformer – til det trenger man også Kongressens aksept.