RIO/OSLO (Dagbladet): Paralympics i Rio de Janeiro er i gang, men det som trolig er verdens mest berømte paralympiske utøver befinner seg et helt annet sted.
Oscar Pistorius (29) sitter nemlig i fengsel i Sør-Afrika.
I august ble det klart at 29-åringen er dømt til seks års fengsel for å ha drept kjæresten Reeva Steenkamp i 2013. Ankeforsøkene ble avvist tidligere i sommer og dommen er rettskraftig.
Før han ble drapsmann, rakk han likevel å inspirere mange med sine seks gull i Paralympics. Han ble også den første funksjonshemmede til å konkurrere i et OL med funksjonsfriske i London 2012.
- Han har betydd mye for idretten. Mange blir imponert når utøvere kan prestere på tilsvarende nivå som funksjonsfriske. Da skjønner man virkelig nivået. Så er det viktig å tenke på at det er en helt annen idrett, og det er viktig å ikke sammenlikne hele tida. Pistorius var en frontfigurer for idretten. Han gjør det lettere å forstå at dette handler om ekstreme prestasjoner, sier Paul André Solberg, friidrettsansvarlig i den norske Paralympics-troppen, til Dagbladet.
- Hva tenker du om fallet til Pistorius?
- Nei, det er en personlig tragedie. Jeg tenker ikke på det og anser han som en utøver som har lagt opp, sier Solberg.
Hva skjedde egentlig med den store idrettsstjerna Oscar Pistorius? Her er noe av historien.
Beryktet
Han ble født i Sandton, Johannesburg 22. november 1986 – uten leggbein. Før han fylte ett år måtte begge beina amputeres rett under knærne.
Men han hadde et helt spesielt idrettstalent og vokste seg fram til å bli Sør-Afrikas kanskje største sportsprofil. Han fikk kallenavnet «Blade Runner» og var klodens raskeste mann uten bein.
Etter hvert kom berømmelsen.
Ifølge journalister som jobbet tett på friidrettsprofilen, var han en som skilte seg ut. På både godt og vondt.
- Han var en vanskelig utøver. Han var en rollemodell for hele verden, det er det ingen tvil om. Men innerst inne var han trøblete, sa den sørafrikanske sportsjournalisten Graeme Joffe til CNN i 2013.
Joffe siktet til flere hendelser som skal ha blitt dysset ned gjennom en årrekke. Både lokale medier og Pistorius’ nærmeste skal ha klart å beskytte idrettsprofilen fra de helt store skandalene.
Pistorius hadde blant annet en interesse for våpen, og skal ha avfyrt skudd inne i en restaurant tidligere.
Av flere ble idrettsutøvere beskrevet som aggressiv, og en som lett havnet i krangler.
- Det var nesten så vi ventet på at noe fælt skulle skje, sa Marc Batchelor, en sørafrikansk fotballspiller og bekjent av Pistorius.
Pågripelsen
Så kom det brutale fallet.
Friidrettsstjerna ble pågrepet etter at kjæresten ble funnet drept i Pistorius’ bolig i Pretoria. Dette skjedde tidlig på morgenen på valentinsdagen 14. februar 2013.
Reeva Steenkamp var skutt gjennom baderomsdøra og Pistorius har hele tida hevdet han trodde det var en innbruddstyv som befant seg på badet. Fire skudd gjennom døra drepte Steenkamp.
Pistorius har aldri lagt skjult på at han avfyrte de dødelige skuddene, men det er forløpet som har vært uklart. Og motivet for å skyte gjennom døra.
Påtalemyndigheten mente Pistorius visste at kjæresten befant seg på badet.
I 2013 forklarte Pistorius seg om hendelsesforløpet i retten:
- Den 13. februar skulle Reeva gå ut med vennene sine, og jeg skulle treffe en av mine venner. Men hun ville bli hjemme. Vi ble enige om å tilbringe kvelden hjemme. Rundt klokka 22 var vi på soverommet. Hun drev med yoga og jeg så på tv uten protesene mine. Seinere gikk vi og la oss. Hun hadde kjøpt valentinsgave til meg og vi var dypt forelsket, forklarte han.
Han sa videre:
- Jeg har vært utsatt for innbrudd og trusler tidligere. Derfor sover jeg med en 9 mm. pistol under puta. Jeg våkna og tenkte å stenge igjen døra da jeg hørte en lyd fra badet. Jeg kjente skrekken komme, fortalte Pistorius.
Han sa at han tok med seg pistolen, beveget seg mot badet og ropte til inntrengeren.
- Jeg trodde Reeva lå i senga. Jeg ropte at inntrengeren skulle forlate huset og at Reeva skulle ringe politiet. Ettersom jeg ikke hadde protesene mine på meg, kjente jeg meg sårbar. Både for meg selv og Reeva. Jeg skjøt gjennom badedøra. Så oppdaget jeg at Reeva ikke lå i senga. Det var da det slo meg at hun kanskje var på badet.
Deretter gikk han tilbake for å skaffe hjelp.
- Jeg satte på protesene og gikk ut på balkongen og ropte etter hjelp. Jeg åpnet badedøra og Reeva levde. Jeg ringte etter hjelp, løftet henne og bar henne ned trappa. Jeg prøvde å redde henne, men hun døde i armene mine. Jeg kan ikke forstå over mye lidelse jeg har forårsaket. Jeg stoler på det sørafrikanske rettssystemet og at det vil vise at jeg ikke drepte Reeva, sa Pistorius i sin forklaring i 2013.
Dommen
Påtalemyndigheten krevde 15 års fengsel, men ble ikke hørt. Den vanlige straffen i Sør-Afrika for en førstegangsforbryter som begår drap er på 15 år.
Flere jusseksperter hadde også spådd at idrettsstjerna ville bli idømt minst ti års fengsel.
- De formildende omstendighetene veier tyngre enn de skjerpende faktorene, sa dommer Thokozile Masipa under domsavsigelsen i Pretoria.
I sin domsavsigelse argumenterte dommer Masipa med at det er lite trolig at Pistorius vil begå nye forbrytelser. Hun trakk også fram at Pistorius er førstegangsforbryter, og at 29-åringen allerede har sonet ett år i fengsel.
Men dommen skapte reaksjoner.
- Dommen på seks års fengsel er sjokkerende formildende og svært upassende, sa statsadvokat Gerrie Nel.
Kontrovers
Det har haglet med kontroverser rundt Pistorius etter at rettssaken startet. 29-åringen sonet fengselstraffen sin i Kgosi Mampuru, tidligere kjent som Pretoria Central Prison.
Ifølge Pistorius’ forsvarsadvokat, Barry Roux, kom det trusler allerede før soningen startet i 2014. De skal ha kommet fra en gjengleder på innsiden av murene.
Khalil Subjee, bare kalt for «Generalen», er overhodet for fengselsgjengen «26s», og sa ifølge sørafrikanske Citizen at Pistorius ikke kunne forvente seg noen form for særbehandling.
- Om noen tror at det går an å komme hit og leve som en konge, kommer den personen til å bli «plukket ned». Om han tror han kan komme hit og kjøpe sin vei inn med datamaskiner og mobiltelefoner, må han vite at det aldri kommer til å skje så lenge jeg er her, sa Sugjee.
I 2015 var det flere som antydet at Pistorius ble behandlet som «»kongelig i fengsel og familien til Steenkamp raste da det ble meldt at Pistorius slapp ut etter bare 11 måneder i fengsel, og at resten skulle sones i husarrest.
Samme år var Steenkamp-familien kritisk til rapporter om at Pistorius fikk særbehandling bak murene.
- Tydeligvis har kriminalomsorgen kort hukommelse og husker ikke hva han har gjort. Hvis de bevilger disse godene må de se på ham som en idealfange, sa Mike Steenkamp, onkelen til avdøde Reeva, i 2015.
Kritikk av etterforskning
Det har kommet massiv kritikk mot etterforskningen og rettsprosessen i Pistorius-saken.
I ei bok som kom tidligere i år ble det hevdet at politiet har oversett sentrale bevis i saken.
I boka «Oscar vs The Truth» er det lansert en ny teori om forløpet den skjebnesvangre natta for tre år siden.
Under obduksjonen av Steenkamp skal det ha blitt avdekket to ovale sår på ryggen. Disse matcher, ifølge boka, Oscar Pistorius’ cricketkølle. De nye, analysene av bevisene går ut på at Pistorius angrep Steenkamp med cricketkølla og jaget henne inn på baderommet – der hun seinere ble funnet skutt og drept. Dette skal ifølge boka bevise at Pistorius var klar over at kjæresten befant seg på badet da han avfyrte skuddene.
Dommer Steven Majiedt påpekte underveis i rettssaken at dommeren i den opprinnelige rettsbehandlingen ignorerte rekonstruksjonen på åstedet, som Majiedt omtalte som viktige bevis.
- Urovekkende, sa Majiedt under utspørringen av aktor Gerrie Nel.
Skadd?
I august i år fortalte en talsmann for fengselet i Pretoria at Pistorius skadet seg da han falt ut av sengen. Han skal ha blitt brakt til sykehus, og kom tilbake til fengselet senere samme dag.
Avisa City Press og flere andre medier skrev at det i virkeligheten var selvpåførte skader på håndleddene som var bakgrunnen for sykehusbesøket, ifølge NTB.
Dette ble tilbakevist at Pistorius’ familie i lokalpressen.
Pistorius – også kalt «Blade runner» – er mest kjent for å være verdens raskeste mann uten bein. Han har amputert begge bein, men har vunnet seks gull i løping i Paralympics med proteser. Han har også konkurrert i VM for funksjonsfriske og i London-OL i 2012.