Jeg har bodd på Nøtterøy siden 1999, og har alltid vært glad for det livet våre ekstra innbyggere har brakt oss i sommerhalvåret – de vi med kjærlig sjargong kaller «badegjester». De bringer ekstra grunker i kommunekassa vår, og vi har på alltid på en eller annen måte kommet ut av det med hverandre.
Vi er faktisk glad i den ekstra køen over kanalbrua, vi har nytt lattersalvene ved hyttene som ljomer over sjøen, vi har sett potensialet for næringslivet vårt, som vet å sette pris på ekstra omsetning. Med dere kommer livet på bryggene, sommershowene og markedsbodene.
Men …
Ikke siden jeg flyttet hit har jeg denne sommeren opplevd verre bråk på sjøen. Dere har større båter og flere vannscootere enn vi ante eksisterte. Selv de muntre lattertrillene fra sommerfestene deres i vannkanten er ikke mulig å høre, det overdøves av OOOOOOIIIIWWWWIIIINNN, fram og tilbake over det som skulle være en rolig sommerferiesjø for vår felles rekreasjon.
Sjøfuglene våre (ja, deres også) er presset inn i viker og avkroker, og svaneparet som alltid har holdt til her forsvant da vannscooterne kom på vannet tidlig i april. Ærfuglene våre fikk ikke svømmetrent ungene sine, for 50 knop er større fart enn de klarer å beregne. Ifølge Norsk Ornitologisk Forening er vannscootere allerede blitt et problem mange steder langs kysten.
Båtene deres har aldri vært større, vannscooterne aldri vært flere, ungdommene deres krever tydeligvis mer og mer action og vi lurer egentlig mest på: hvorfor trumfer rettigheten og friheten til dem som vil ha et helvetes leven rettigheten og friheten til dem som vil ha ro og rekreasjon i fjæra? Hva tenker dere selv er en god sommeropplevelse? Det er første gangen siden jeg flyttet hit at jeg ikke kommer til å savne dere, jeg er faktisk trist for å si at jeg er glad dere har dratt.
Så takk for i sommer, jeg håper vi får det bedre neste år, at dere som meg har hatt en litt overraskende opplevelse i år av konsekvensene ved frislipp av fart og lyd og bruker vinteren til å tenke etter hvordan vi vil ha sommeren vår.
Kan sommerferien deres også inneholde synet og lyden av sjøfugler og sjøens dyreliv? Kan sommerferien deres inneholde tur langs kyststiene hvor det er stillhet til å tenke? Dere trenger sommerferie og vi trenger dere, men jeg tror dere trenger mer ro og rekreasjon enn dere fikk i år.
Det er hvert fall udiskutabelt at sjøfuglene våre og dyrelivet ved kysten trenger det, så med dette vil jeg invitere dere til dialog om hvordan vi kan finne tilbake til vårt felles sommerferieliv.