SKALAND (Dagbladet): De siste åra har det stormet rundt EU-prosjektet. Først kom Eurokrisen. Så kom uenighetene i lys av flyktningstrømmen. Så toppet det seg med Brexit – britisk EU-utmelding – denne sommeren.
Tydelig nei
Nå tydeliggjør Frp for første gang sin holdning i diskusjonen om norsk EU-medlemskap.
- Vi har vært for uklare tidligere, folk har ikke visst hva vi har ment. Nå sier vi for første gang nei, som det første partiet på høyresiden, sier Frp-nestleder Per Sandberg.
Han leder Frp’s programkomité, og har de siste dagene jobbet med partiets partiprogram fram mot valget neste år.
Der er EU-spørsmålet et av de tydeligste, helt nye standpunktene.
- Graver sin egen grav
Mens EU startet som et fredsprosjekt for å hindre krig mellom landene i Europa, er det nå redusert til en kilde til konflikt mellom medlemslandene, mener Sandberg.
- EU er i ferd med å grave sin egen grav. Da er det ingen grunn til at vi skal spekulere om dette spørsmålet i eget parti lenger.
Det klare, nye EU-standpunktet er helt i tråd mantraet i Frps programkomité, som har i fire dager var samlet på Skaland i Senja for å lage nytt partiprogram.
Frp skal bli tydeligere.
- Når man har en valgdeltakelse ned i 60 prosent i valg, er det med på å pulverisere demokratiet vårt. Nå skal vi dyrke ideologi slik at vi framstår som det tydeligste partiet i valget 2017, sier Sandberg.
- Betyr det at dere ikke har vært tydelige nok før?
- Hvis du leser partiprogrammet vårt nå er det fantastisk godt, men selve nerven i Frp kommer ikke fram, så det må spisses i langt større grad slik at man ser forskjellen på partiene, sier han.
Siv sier nei
Nei til EU er et standpunkt som har gjenklang blant de norske velgerne. Nei-siden har de sista åra hatt en oppslutning på oppunder 70 prosent.
Så sent som i slutten av august viste en meningsmåling utført av Ipsos MMI for Dagbladet at 66 prosent sier at de ville stemt nei til EU.
Bare 16 prosent svarte at de ville stemt ja.
I sommer ga også Frp-leder Siv Jensen uttrykk for at hun hadde snudd i EU-spørsmålet. Under folkeavstemningen i 1994 stemte hun ja.
– Hvis vi skulle ha en ny folkeavstemning, ville jeg ha vært imot, sa Jensen til NTB.
Under folkeavstemningen i 1994 sa 52,2 prosent av de som stemte nei til norsk medlemsskap. I 1972 sa Norge også nei. Den gangen var det 53,5 prosent som sa nei.