Før et budsjett er på plass, krangler partene om små detaljer. Når de er enige, er det tid for å glatte over.
Den avgjørende detaljen denne gangen var den såkalte «bilpakka». Frp gikk inn i forhandlingene med et ultimatum: den skulle ikke skulle røres.
Bilpakka består av høyere avgift på bensin, diesel og mineralolje, henholdsvis 15, 35 og 20 øre. Som kompensasjon for dette hører det med lettelser for bilistene i form av avskrivningsregler, bompengerabatt i distriktene, lavere engangsavgift og økt pendlerfradrag.
Nå er fasiten klar: Engangsavgiften er endret. Det er lagt inn en økning på 330 millioner kroner.. Frp har dermed gitt seg på sitt ultimatum, om enn på minste mulige vis.
Under pressekonferansen hvor enigheten ble presentert i kveld, var det ingen av de fire som ville si klart og tydelig at bilpakka var endret. Å underspille dette poenget er tydeligvis en del av avtalen.
Alle de fire har forsåvidt interesse av det. Endringen er så liten at Venstre og KrF knapt kan kalle det en seier. Høyere drivstoffavgifter var deres hovedmål da de gikk inn i forhandlinger, Venstre ville ha den opp med én krone for å gjøre biodrivstoff konkurransedyktig med vanlig diesel.
Frp vil selvsagt pusse på sitt image som bilistenes parti. Og vil ikke innrømme at endringen er en endring. Selv om den er liten.
Rent teknisk består justeringen av dette: I dag er det slik at biler som slipper ut mindre enn 95 gram CO2 per kilometer, får rabatt i avgiften. Regjeringen foreslo at dette knekkpunktet skulle endres til 85 g/km, men i den endelige avtalen er den kommet ned til 75 g/km.
Det er beregnet å gi ca 330 millioner i økte inntekter for staten, fordi det er flere biler som dermed vil få høyere CO2-avgift knyttet til engangsavgiften.
De ekstra millionene skal i tillegg brukes til et klimatiltak: å få folk til å bytte ut gamle varebiler med elektriske varebiler. Skroter du din gamle varebil og kjøper en elektrisk i stedet, skal du få utbetalt en ekstra høy vrakpant på 13 000 kroner.
At det var mulig å brekke opp denne bilpakka var avgjørende for å få budsjettet i havn. Det var nettopp engangsavgiften KrF de siste dagene pekte på som det definitive smertepunktet.
Det viktigste regjeringen har gitt som motytelse, ligger ikke i bilpakka. Det er lagt inn 1,5 milliarder ekstra til en kollektivpakke. Regjeringen har også gått med på å innføre et CO2-fond som skal finansiere forskning og utvikling av utslippsfrie alternativer for tungtransporten. I tillegg økes innblandingskravet av biodiesel til 20 prosent innen 2020.
Elbilfordelene skal forlenges til 2020, og det er bestemt at de maksimalt skal betale halv pris på parkering og bompenger i hele landet. I tillegg legges det inn krav om landstrøm for havner.
Altså en haug med tiltak. Men gir det konkrete utslippskutt? De siste dagene har kravene om utslippskutt i antall tonn CO2 fått et slags gjennombrudd i offentligheten. Avstanden mellom hva regjeringen har foreslått, og de 800 000 tonnene vi må kutte hvert år fram mot 2030 for å nå Paris-målet, har blitt trukket fram her i avisa og i en rekke andre medier.
Derfor er også regjeringen tydelig på å selge inn tallet de nå har kommet fram til: Neste års budsjett vil gi et kutt på 662 500 tonn CO2, mener de. Tallene er satt sammen av beregninger fra ulike departement.
De ser ganske annerledes ut enn de klimaforskningsintituttet Cicero presenterte tidligere i uka. Der var tallene for både regjeringens og støttepartienes forslag langt lavere. Her kommer det garantert til å bli en kamp om sannheten framover.
Avtalen betyr ikke at det nå er ro i den borgerlige leiren. At avtalen satt så langt inne har gjort noe med tilliten mellom partene. Venstre-leder Trine Skei Grande har hatt en egen evne til å komme smilende ut etter vanskelige kompromisser, med et budskapet om at de får til mer utslippskutt med de borgerlige enn de rødgrønne. Det kortet kan hun ikke spille flere ganger, og det virker ikke som hun har entusiasme til å gjøre det heller.
Med dugg på brilleglassene understreket hun i dag heller hvor vanskelig dette har vært for Venstre, og hvordan det har preget organisajonen.
Hvis den innsikten omsettes i politikk, vil Venstre måtte markere større avstand til Høyre og Frp fram mot neste valg og åpne for samarbeid med Arbeiderpartiet. Det sitter ekstremt langt inne. Men budsjettprosessen denne høsten har vist at partiets nåværende strategi gir dem et kraftig handikap i en forhandlingssituasjon om klimapolitikken.
Partene var 330 millioner i mer miljøvennlige engangsavgifter unna kabinettspørsmål – mindre enn to døgn før avstemming i Stortinget. Det må kalles redning på målstreken.
Skal den innsikten ha noen politisk verdi, må Venstre være villige til å vurdere samarbeid mot Arbeiderpartiet. Ikke låse seg til