Åpningsscenen er rystende. Et bedøvende vakkert fjellandskap er kulisse når kameraet zoomer inn på en mann som ligger fastbundet på rotorbladet til et helikopter. Helikopteret starter opp, bladene snurrer fortere og fortere, med de konsekvensene det har for kroppen surret fast der.
Regissørene Måns Mårlind og Björn Stein, som blant annet har medvirket i «Broen»-suksessen tidligere, synes selv at deres nye serie inneholder mye mer enn brutale mord og leting etter drapsmenn. Nærmere bestemt at det de har skapt, kan oppleves som en politisk fortelling forkledd som kriminalhistorie.
- Den handler i grunnen om rasisme, sa Mårlind og Stein nylig.
Vis mer
Jannok synger
Å la historien utspille seg i Sápmi anser Mårlind og Stein som en måte å belyse en for dem nyoppdaget minoritet og kultur. De fikk øynene opp for den samiske kulturen gjennom artistene Maxida Märak og Sofia Jannok, som også medvirker i serien.
Jannoks sang «Cudit (Colonizer)» er valgt som kjenningslåt til «Midnattssol».
- Det finnes en ny, sterk bølge av energi som kommer fra unge samer, men det er også en hel kultur og historie kantet med undertrykkelse. Det er en historie som vi synes er verdt å fortelle fordi den berører oss, sier Måns Mårlind.
Samtidig har de to vært «ekstremt varsomme» under arbeidet med serien, for at den ikke skal oppfattes som om den eksotifiserer og henger ut samer.
- Vi har hatt samer rundt oss som har sagt når ting ikke har vært greie. Det er også årsaken til at vi gjorde en endring i slutten av andre avsnitt, til tross for at det gjorde det mindre thrillermessig. Vi må jo leve som vi lærer, sier Björn Stein.
Vårklar på NRK
«Midnattssol», som blir å se på NRK i februar eller mars neste år, er en samproduksjon mellom SVT og franske Canal+. Variety kalte serien et testforsøk for sistnevntes eierselskap Vivendi, med tanke på TV-plattformer rundt i verden. Allerede er «Midnattssol» solgt til en rekke territorier – og strømmes for tiden i Australia under stikkordet «ikke akkurat din standard nordic noir».
Tidligere i desember kapret den gjeve priser på Roma Fiction Festival for beste nye TV-serie, beste manus og beste regi.
Noen tilpasning av fortellingen med tanke på et større publikum har regissørduoen ikke gjort, synes de.
Vis mer
- Jeg tror ikke på tilpasning i det hele tatt, sier Stein. Men det finnes naturligvis franske koblinger i serien: Mordofret på rotorbladet i åpningsscenen viser seg å være fransk statsborger.
Derfor kommer den franske politikvinnen Kahina Zadi, spilt av Leila Bekhti, til Kiruna for å bistå aktor Anders Harnesk, spilt av Gustaf Hammarsten, i mordutredningen. For parisiske Bekhti, kjent blant annet fra Oscar- og Amanda-nominerte «Profeten» og «, ble møtet med Nordkalotten på mange måter rystende.
Samme språk
- Jeg har aldri kjent meg så ensom som jeg gjorde der. Jeg havnet i et land der jeg overhodet ikke kunne prate med noen. Det var ingen ute på gatene, og solen gikk aldri ned. Jeg fikk ikke sove i det hele tatt, og holdt på å miste fotfestet lite grann. Men da brukte jeg det for å utvikle rollekarakteren, sier Leila Bekhti.
Det var ikke bare møtet med det fremmede miljøet og kulturen som var en utfordring for skuespilleren, som har røtter i Algerie og snakker arabisk. Men gjennom hele serien kommuniserer hennes karakter på engelsk.
- Før denne innspillingen kunne jeg ikke engang ramse opp ukedagene på engelsk! Jeg hadde tre og en halv måned på meg til å lære språket, og pugget 6-7 timer om dagen, sier Bekhti, som likevel ikke synes det var vanskelig å jobbe med svenskene.
- Til syvende og sist innså jeg at vi alle likevel snakker samme språk: Vi var alle interessert i å fortelle denne historien, og det er jo det viktigste.
(NTB)
Vis mer