bilindustrien

fra onecall

(Dagbladet): I 1984 oppdaget forskere fra Ohio State University noe overraskende på Antarktis.

1600 meter over havet, på den transatlantiske fjellkjede, fant de spor av alger, som ellers befinner seg på havbunnen.

Spørsmålet var: Hvordan hadde de kommet helt opp dit?

I 2002 fulgte en verden sjokkert med mens hele Larsen-breen på Antarktis forsvant på bare en måned. 3000 kvadratkilometer isbre løste seg opp i havet.

Samtidig har FNs klimapanel fått kritikk for at de rådende klimamodellene ikke tar hensyn til alt som påvirker isbreene, blant annet observasjoner om kalving på isbreene på Øst-Antarktis de siste årene. Forsker og professor Reed Scherer fra Norhern Illinois University og hans kolleger mener nå å ha funnet en modell som passer bedre med terrenget.

Og konsekvensene er skremmende.

- Kan utslette store byer

På nittitallet fulgte forsker Scherer, som da var bachelor-student, debatten rundt hva som egentlig skjedde i Pilocen-epoken for tre millioner år siden. Skillet gikk mellom dem som trodde algeavtrykkene de fant på 1600 meters høyde skyltes at isen på Øst-Antarktis på et tidspunkt hadde kollapset og dermed falt ned, før den seinere var løftet opp. Og dem som mente det var helt utenkelig, at det istedet måtte være vind som hadde fraktet fossilene opp på isfjellet.

Scherer fikk en idé om hvordan det kunne henge sammen, men det skulle ta 20 år å utvikle en modell som kunne testes. Til det fikk han hjelp av Rob DeConto fra University of Massachusetts og David Pollard fra Pennsylvania State University.

Sammen har de publisert en artikkel i tidsskriftet Nature, først omtalt i Washington Post med sin nye modell. Implikasjonene får andre klimaforskere til å ta fram de store ordene.

- Under høyutslippsscenarioet vil det 22. århundret bli et helvete. Det vil være en utenkelig stigning av havet. Det kan utslette mange store byer og noen nasjoner fra kartet. Det vil bli århundret for exodus fra kysten, sier Ben Strauss, som leder et program om havnivå ved Climate Central i New Jersey til Washington Post.

Fra før har FNs klimapanel anslått at dersom vi fortsetter å forurense som nå, vil havet stige med mellom 0,5 og én meter fram mot 2100. Bare det vil få store konsekvenser over hele verden, og blant annet sette deler av Nederland under vann.

Dersom den nye modellen stemmer kan det altså bli verre.

Ny modell hevdes å forklare bedre

Modellene er basert på anslag om temperatur i atmosfæren og i havene. I 2007 påpekte også norske klimaforskere at observasjonene ikke stemte med modellene.

«Det er observert økt kalving rundt kanten av både Grønland og Antarktis de siste årene. Flere fysiske prosesser som tar del i denne istransporten er ennå mangelfullt forstått. Derfor har en ikke realistiske modeller som kan beskrive det som skjer», skrev Ina Kindem og Sigbjørn Grønås i en kronikk på forskning.no.

Hovedsynderen når det gjelder stigningen av havnivået, har man antatt var utvidelse av vannet i havet, som skjer fordi det blir varmere. Som den nest største synderen har man regnet smelting av breene utenfor polene. Grønlandsisen og Antarktis har derimot blitt regnet som ganske stabile.

I studien publisert i Nature, har forskerne (primært David Pollard) utviklet en modell for å reprodusere prosessene de mener skjer når isen smelter.

Ifølge deres modell vil isen på Antarktis smelte såpass at havnivået stiger mer enn en meter før 2100 og mer enn 15 meter i 2500. Og det med dagens nivå av global oppvarming.

- Enten var dataene feil, eller så var modellen feil.

Dagbladet får fatt i Reed Scherer mens han er i bilen på vei til Lamont Earth Observatory som tilhører Columbia University i New York.

- Enten var våre data feil, eller så var modellen feil. Nå sammenfaller det bedre, sier han til Dagbladet.

- De tidligere modellene hadde ikke med all fysikken som påvirker isen. Is forsvinner ikke bare når det blir så varmt at de kan smelte, det er mye mer komplisert.

Det som skjedde i 2002 var at vann kom ned i sprekkene i breen som allerede var der. Sprekkene ble dypere, helt til store deler av breen løsnet i store biter. Dermed går prosessen fortere enn om ved «vanlig» smelting.

- Poenget er: Det tar lengre tid å smelte is ,enn det tar å få det til å falle i vannet. Det viste utraderingen av Larsen-breen i 2002. Det lærte oss mye om hvordan prosessen fungerer og hva vi skal se etter. Det handler ikke bare om smelting, men om å komme til en terskel.

Det var da funnene fra denne hendelsen ble publisert at Scherer kom på debatten fra han var bachelorstudent.

- For tjue år siden var det bare noe jeg kunne tegne som en tegning, men nå hadde vi modellen som kunne teste det.

Det som skjer, er en liten seier til den dynamiske leiren. Det tyder nå på at isen er dynamisk og trekker seg svært hurtig tilbake så lenge den er i kontakt med vann, i motsetning til det de i den statiske leiren har trodd.

Ettersom isen trekker seg tilbake og trykket på landmassen under minker, hever den seg langs kysten av Antarktis. Der det tidligere var hav, vil sedimentene som inneholder algene tørke ut, og lettere bli fraktet av vinden opp på isen.

- Jeg vet ikke hvordan han vil ta det

Scherer er spent på tilbakemeldingen fra fagmiljøet.

- Jeg har ikke fått så mye feedback enda. Det er fortsatt noen som mener at Øst-Antarktis ikke forandret seg. Vi får se hva folk sier de neste ukene Dave Harwood var den som først fant algefossilene, og mente tilbaketrekningen av isbreen var større for tre millioner år siden. Jeg vet ikke hvordan han vil ta det. Det jeg sier her, er at han har rett men av feil grunner.

- Dette støtter synet at det ikke trengs så mye oppvarming før isen trekker seg tilbake mye.

Kan ikke stoppes, men sakkes

Nå vi spør om mulighetene for å slippe unna de verste klimaendringene er ikke svaret veldig optimistisk.

- Vi kan ikke stoppe det, men vi kan sakke ned tilbaketrekningen av iskanten.

- Hvor mye bedre må vi bli for å få til det?

- Det spørs hvor mye risiko du vil ha, hehe. Vi kommer ikke til Ã¥ skru av oljekranene, og hvis du hører pÃ¥ Trump skal han utvide kullutvinningen fordi han ikke tror pÃ¥ menneskeskapte klimaendringer. Vitenskapsfolk er de første til Ã¥ si at vi ikke vet alt. … Men det betyr ikke at vi ikke vet mer enn … folk, sier Scherer og ler.

- Men at han sier han vet ting når han ikke vet er veldig frustrerende.

- Hva pleier du å si til folk som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer?

- Det første jeg sier er at klimaet bryr seg ikke om din politiske filosofi. Klimaet gjør som det gjør. Og så sier jeg at hvis du er syk, går du til den beste doktoren med den beste utdannelsen som kan mest om sykdommen din. Ikke fyren i enden av baren. Så hvorfor skal du på dette feltet tro på fyren i enden av baren og ikke en som har dedikert livet sitt til å forstå problematikken?

Det andre argumentet han får er «din egen forskning sier at det endrer seg hele tiden. Hvordan kan du da si at det er menneskeskapt?»

- Svaret er at endringen går så mye fortere enn den ville gjort i en verden med mindre karbondioksid. Jeg forsker mest på Vest-Antarktis, ikke øst, og det jeg ser der gjør meg enda mer bekymret. Men denne studien viser at det er grunn til å være bekymret over østsiden også, det er ikke bare en stabil isblokk.

- Hvorfor er du mer bekymret for vestsiden?

- Det meste av isen er under havnivået, og en stor andel er i kontakt med havet, som varmer det opp. Vi har funnet fisk under isen langt fra iskanten, og det skaper bekymring. Men det kommer det mer om i neste artikkel vi publiserer.

Han er ikke veldig optimistisk på vegne av politikere og velgere.

- Vi skal liksom være en intelligent art. Vi har tatt mange dårlige valg, så nå må vi ta noen gode snart.

- Spørsmålet er ikke om det vil skje

Kerim Hestnes Nisanciogluer professor ved Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen. Han sier IPCC jobber med å ta med de nye estimatene i sine modeller.

- Det som er spesielt i Antarktis er at isen er i kontakt med havet. I et varmere klima med mer smelting, oppstår det sprekker med smeltevann, og isen brytes hurtig av og smelter langs kysten. Det er dette som gjør at noen av de nyere estimatene for iskappens bidrag til havnivå er høyere enn de var før. IPCC har ikke inkludert disse prosessene i sine beregninger, men det arbeides nå intenst med dette.

Han forteller at de fra egen forskning på Grønlandsisen ser at is som er i kontakt med vann smelter raskere enn is på land. Dette skjer frodi det blir mer smeltevann på overflaten kombinert med effektiv sprekkdannelse.

- Det vi forskere frykter er at det vi ser i dataene om havnivået i Pliosene kommer til å bli realiteten i et varmere drivhusklima, gitt at dagens nivå med 400ppm CO2 i atmosfæren vedvarer, sier han til Dagbladet.

- Spørsmålet er ikke om vi får ti meter eller mer havnivåstigning, men heller hvor raskt det vil skje.