(Dagbladet): Ferieøya Kypros har vært delt i en konflikt mellom tyrkiske og greske deler i 42 år. Konflikten har vært et mareritt for forhandlere i generasjoner og sammenliknes i kompleksitet og tidsbruk med Israel/Palestina-konflikten. Nå ser det ut til at en nordmann kan bidra til å løse konflikten.
Siden 1974 har øya vært delt opp i en gresk-kypriotisk del og en tyrkisk-kypriotisk del. Den greske delen er medlem av EU og mottar internasjonal bistand, mens den tyrkiske delen blir fortsatt betraktet som okkupert område og har blitt utsatt for blokade og internasjonal boikott.
Kypros-ekspert Kjetil Fosshagen mener at økonomiske og territorielle uenigheter er av de viktigste tingene partene må bli enig om.
- Alt avhenger av at tyrkisk-kypriotene blir lovet sikkerhet, og at de ikke føler at de blir økonomisk maktesløse, mens gresk-kypriotene krever frihet til å velge selv hvor de kan bosette seg, forklarer Fosshagen.
Territorielle uenigheter
For to uker siden startet forhandlingene om å forene Kypros til to stater med felles regjering. Forhandlingene er inne i sin siste dag og holdes i Mont Pelerin i Sveits. I spissen finner vi spesialrådgiver for FNs generalsekretær, Espen Barth Eide.
Partene klarte ikke å komme til enighet i den ukelange forhandlingen, og ble dermed gjenopptatt i går. I dag har lederen av den gresk-kypriotiske delen, Nikos Anastasiades, forhandlet med sin tyrkiske motpart, Mustafa Akinci, for å få returnert de okkuperte områdene, ifølge den tyske avisen Deutsche Welle.
Om partene kommer til enighet vil det arrangeres en konferanse med representanter fra den greske, den tyrkiske delen, EU, FN og Storbritannia. Resultatet av konferansen vil bli stemt over i en folkeavstemning til neste år.
Delte hovedstaden
Etter at kypriotene kjempet seg til uavhengighet fra den britiske kolonien ønsket den greske delen av øya å bli en del av Hellas, noe den tyrkiske delen var uenig i. Dette skapte enorm frustrasjon for den gresk-kypriotiske befolkningen, og i 1964 grep FN-styrker inn for å separere de to partene ved å lage en «grønn linje» som delte hovedstaden Nicosia i to, ifølge Store norske leksikon.
I 1974 gjennomførte gresk-kypriotene et statskupp og overtok kontrollen over øya. Dette førte til at tyrkisk-kypriotene ble jaget inn i enklaver og okkuperte den nordlige delen av øya, som seinere ble den selverklærte staten Nord-Kypros.
Vis mer
Siden den gang har den gresk-kypriotiske delen blokkert naboene fullstendig, samtidig som de har blitt utsatt for en internasjonal boikott. Dermed har den tyrkisk-kypriotiske delen vært avhengig av å få økonomisk hjelp fra Tyrkia, som bistår med 75 prosent av statsbudsjettet deres, for å overleve.
Folkeavstemning i 2004
Ved flere anledninger har det blitt meklet for å finne en løsning på konflikten. Nærmest var de i 2004 da den sørlige delen ble innlemmet i EU. Da ble det arrangert en folkeavstemning for å samle de to delene som to uavhengige stater. Men ifølge Kjetil Fosshagen, ble dette nedstemt på grunn av at det ikke ville gi noen økonomisk gevinst for den gresk-kypriotiske delen.
- Det som gjorde at den gresk-kypriotiske befolkningen sa nei til å forene delene på en folkeavstemning i 2004, er at de økonomisk sett ikke hadde noe å vinne på det, sier han.
Selv om konflikten ikke har vært av de blodigste i historien, har det likevel vært belastet med store militære styrker. Da eksperten selv var i Kypros i 1995 ble han vitne til at tyrkisk-kypriotene fraktet tankser inn på havnen om natten. Dette skjedde på grunn av uenigheter rundt en bitteliten steinøy utenfor Tyrkia.
Vis mer
- Usynlig kald krig
- Man har alltid hatt vennskap mellom partene på lokal- og toppnivå. Men det de fleste ikke vet, er at hvis du ser rent teknisk på det, så er det ett av de mest militært opprustede områdene i Europa, sier han.
Fosshagen forklarer at grunnen til at dette ikke har berørt de tusenvis av nordmennene som ferierer der, er at det har vært en usynlig kald krig, og at turismen er helt sentral i den gresk-kypriotiske økonomien.
- Konflikten har hatt et høyt spenningsnivå, men ikke voldsnivå. Det har vært en usynlig kald krig som turister ikke ser, sier han.