Bare en massiv satsing på utdannelse og kunnskap kan stanse framtidige kandidater av Donald Trumps kaliber. Han er nærmest systematisk politisk ukorrekt. På sin vei mot Det hvite hus har han tråkket på latinamerikanske minoriteter, muslimer, kvinner, handikappede, dommere og politiske motstandere. Han har dratt den politiske debatten ned i rennesteinen. Igjen og igjen blir han tatt i løgn og usannheter. Det er skremmende at velgerne ikke bryr seg. Som Donald Trump selv sa 23. januar i år i Iowa: «Jeg kunne gått på Fifth Avenue og skutt noen, og jeg ville ikke mistet noen velgere».
Vis mer
Ytre høyre liker å rakke ned på den politiske korrektheten, også her i Europa. Men vi trenger den. Politisk korrekthet er den kumulative humanismen vi har tilegnet oss etter hvert som vi har lært av historien. Det er grunnmuren som vår sivilisasjon bygger på, en sivilisasjon hvor vi ikke diskriminerer folkegrupper eller oppfordrer til drap på politiske meningsmotstandere.
Hvorfor virker Trumps brutalsjåvinistiske stil så irrelevant på republikanske velgere? Fordi den økonomiske situasjonen er viktigere for dem. Der lønningene har stått stille mens produktiviteten har økt, øker den sosiale frustrasjonen i takt med den. Den gamle arbeiderklassen ser jobbene sine forsvinne til Asia og til datamaskiner. Situasjonen for flere og flere familier blir stadig mer desperat. For mennesker i en desperat økonomisk livssituasjon er det lettere å selge politiske håpsbudskap enn å selge is til eskimoer.
Likevel er ikke hans populistiske fråtsing i desillusjonerte arbeiderklassevelgere verken nytt eller skremmende. Dette har vi hatt en stund også i Europa.
Nei, det mest skremmende er hans skamløse antivitenskapelige kampanje. At han for eksempel har uttalt at de massive klimaforandringene vi står ovenfor bare er funnet på av Kina, for å gjøre sine amerikanske konkurrenter uproduktive.
Under et valgkampmøte blant gruvearbeidere i West Virginia mai i år, uttalte Trump at lover som var ment å beskytte ozonlaget hadde redusert kvaliteten på hårsprayen hans. Disse lovene hadde liten effekt siden hårspray vanligvis brukes inne, og dermed ikke hadde noen innvirkning på ozonlaget utendørs, kunne Trump fortelle, i all sin visdom. Velgerne nikket og smilte.
Det mest bekymringsfulle er ikke Trump, men at en mann som Trump kan nå så langt – at vitenskap og fornuft har så lite den skulle sagt og at velgerne ikke har mental kapasitet til å stille større krav. At man skuer sløvt på en fasade som med enkle kontrollspørsmål lar seg rive over ende.
Som om ikke det ovennevnte var nok, har Trump sagt han vil ha store nedskjæringer i det amerikanske utdanningsdepartementet. Dette i et land hvor universitetsutdannelse kan koste en formue, og hvor millioner av mennesker vokser opp i fattigdom, uten reelle sjanser til sosial mobilitet.
Men anti-intellektualismen går dypere enn som så. Michael Rosenblum har et godt poeng her. Den gjennomsnittlige amerikaneren ser på tv fem timer hver dag. Det er den største fritidsgeskjeften i USA, om man ser bort fra søvn. Den amerikanske kulturen har ikke lenger et sterkt innslag av tv – den er basert på tv. I en slik kultur er det ikke likegyldig hva som sendes.
Manglende interesse for vitenskap og forakt for fakta startet derfor lenge før Trump-kampanjen. Den startet da History Cannel sluttet å sende dokumentarer og begynte å sende realityserier om pantelånere. Den startet da CBS sluttet å sende «Harvest of Shame» og begynte å sende «Big Brother». Den startet da «Grandiosa med kjøttdeig og løk» fikk flere stemmer i Grandiosa-valget i 2001 enn Senterpartiet fikk i stortingsvalget samme år.
Den startet da NRK skrapet «Fakta på lørdag» og erstattet den med «Det beste fra Karl Johan». Den startet da det å google litt ble akseptert som en fullverdig måte å utdanne seg innen et emne.
Fenomenet Donald Trump rir på en bølge av sløvende, fordummende og direkte antiintellektuell underholdning. For en arbeidsløs gruvearbeider fra West Virginia uten utdannelse og uten tilgang til intellektuelt stimulerende tankegods, spiller det ingen rolle om Donald Trump siterer Benito Mussolini på Twitter. For fascismens farer virker bare forlokkende for dem som ikke ser mønstrene.
Fascismen lover ikke krig, undertrykkelse eller konsentrasjonsleire når den kommer.
Nei, fascismen kommer i lånte fjær, forkledd som en venn. Den lover å gjenskape tidligere tiders storhet; kanskje til og med en storhet som bare finnes i fantasien.
Fascismen lover handlekraft. «Alt skal bli så mye bedre bare vi bygger en mur mot Mexico». «Alt skal bli så mye bedre bare muslimer blir nektet adgang til USA».
Amerika har alltid vært vuggen til det beste og det verste. Men USA holder på å miste sin storhet, og tegnene er når kandidater som Trump står igjen som en av to mulige. Bare et massivt kunnskapsløft og satsing på utdannelse kan redde framtida fra en sterk negativ spiral.
Og om du tror utdannelse er dyrt – prøv uvitenhet.