(Dagbladet): Tolv prosent av nordmenn synes det er helt greit å bruke tortur på krigførende som er tatt til fange for å «få tak i viktig militær informasjon».
Det viser en undersøkelse Synopticom har gjennomført på vegne av Røde Kors i Norge. Det får Bernt Apeland, generalsekretær i norske Røde Kors, til å reagere kraftig.
- Det er forstemmende og dypt beklagelig at så mange mener tortur er akseptabelt og viser at vi har en stor jobb å gjøre, sier Apeland til Dagbladet, og kaller statistikken for «urovekkende».
Jobben han sikter til er å informere nordmenn om at det finnes et regelverk som skal beskytte ikke-krigførende parter i krig, den såkalte Genevekonvensjonen, og lære bort forståelsen av denne.
Internasjonal undersøkelse
Undersøkelsen Røde Kors i Norge har fått gjennomført, er basert på en stor internasjonal undersøkelse av holdninger til krig og konflikter gjennomført av Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC).
Vis mer
Personer fra i alt 16 land, deriblant Afghanistan, Sør-Sudan, Sveits og medlemmene av FNs sikkerhetsråd, har blitt spurt om alt fra deres forhold til såkalte Genevekonvensjonen til nettopp tortur.
Sammenligner du den norske undersøkelsen og den internasjonale undersøkelsen, viser det seg blant at nordmenn er mer tolerante til bruk av tortur enn befolkningen i Jemen.
Norge er imidlertid merkbart mindre tolerant til bruk av tortur enn gjennomsnittet av de 16 landene som den internasjonale undersøkelsen tar for seg. Hele 36 prosent mener at tortur er et greit virkemiddel å ta i bruk for å «få tak i viktig militær informasjon». 27 prosent mener tortur «er en del av krigføring».
I den norske undersøkelsen har man kun spurt hvorvidt man synes det er greit med tortur for «få tak i viktig militær informasjon», ikke hvorvidt de på generelt grunnlag synes tortur er greit eller «en del av krigføring».
22 prosent: greit å frata mat
For Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner er noen av svarene de nå har fått, spesielt urovekkende. På spørsmål om hvorvidt det er «galt» eller om det bare «er en del av krigføring» at frivillige nødhjelpsarbeidere blir skadd eller drept i konfliktområder, svarer 35 prosent at det bare «er en del av krigføring».
Med samme svaralternativer, svarer 22 prosent at det er greit å frata sivilbefolkningen mat, medisiner og/eller vann for å svekke fienden.
Vis mer
I Norge er det én av ti, altså ti prosent, som mener det samme.
- Jeg spør meg selv med en gang hvor dette kommer fra? Vi ser at dette er en taktikk som brukes daglig i Syria. Kanskje er vi ikke flinke nok til å fordømme det. Kanskje er vi ikke flinke nok til å få fram det absolutt forkastelige ved dette, sier Apeland.
På spørsmål med samme svaralternativer, svarer i tillegg 13 prosent av de spurte at det er «en del av krigføring» at sykehus, ambulanser og helsepersonell blir utsatt for angrep for å svekke fienden.
- Det har aldri vært farligere å være hjelpearbeider i krig eller konflikt enn i dag. Vi må bare fortsette jobben om å informere om folkeretten, og forklare hvorfor vi har det. Man har som ikke-krigførende part rett til å være beskyttet, også midt i krigens hjerte, sier Apeland.
Lyspunkt hos de krigsrammede
Av de som er rammet av krig og konflikt svarer imidlertid 84 prosent at det er galt å frata sivilbefolkningen mat, vann og eller medisiner for å svekke fienden. Det er et gjennomgangstema i hele den internasjonale undersøkelsen at land i krig eller konflikt i større grad verner om prinsippene i Genevekonvensjonen.
Det er kanskje ikke så rart all den tiden sivilbefolkningen i land som er rammet av krig og konflikt potensielt kan nyte godt av konvensjonen.
Mads Harlem, leder av seksjon for politikk og folkerett i Røde Kors, tolker tallene dithen at det viser at nødhjelpen kommer fram.
- Det viser viktigheten av dette regelverket, og sender et tydelig signal til landene som støtter krigføring, sier Harlem.
- Den er skapt for å beskytte de menneskene som er fanget i krig. De sårede eller syke sivile, hjelpearbeiderne og journalister. Grunnen til at konvensjonen er viktig er fordi den sier at mennesker som ikke er en del av krigen, ikke skal utsettes for krigens grusomheter, men det viser seg dessverre om og om igjen at dette er et regelverk vi er nødt til å gjenta og gjenta og gjenta, sier Apeland, og tillegger:
- Det er noen som sier at krigens folkerett er vår siste beskyttelse mot det fullstendige barbari. Det er noe i det.