bilindustrien

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): Den nye året kan for mange bety en ny start. Men det er ikke mange som kan feire en like stor seier på selve nyttårsaften som den tidligere kamptolken Zabiullah Faiz.

Faiz hadde fått avslag på oppholdssøknaden, men i en fersk dom fra Borgarting lagmannsrett vant han nemlig mot Utlendingsnemnda som ville sende ham tilbake til Afghanistan. Nemndas utvisningsvedtak ble kjent ugyldig. UNEs avslag om asyl ble opphevet og Faiz’ årelange kamp for å bli i Norge var over.

- Fantastisk!

Fædrelandsvennen, som har fulgt saken hans gjennom to år, skriver at avgjørelsen betyr at Faiz får bli i landet. Faiz’ advokat, Jostein Løken hos Advokatfirmaet Elden, ser for seg at UNE kan anke til Høyesterett, men tror ikke at de vil rokke ved resultatet fra lagmannsretten.

- Det føles helt fantastisk! Nå tenker jeg lyst på framtida. Jeg føler meg trygg i Norge, sier Faiz til Dagbladet på nyttårsaften, som har feiret sammen med venner siden avgjørelsen falt i går. Han tenker seg også en tur ut på byen for å feire det nye året.

- Jeg håper at alt skal gå bra framover. Jeg var i en dårlig siutasjon, men nå er jeg ute av den. Hvis de hadde sendt meg tilbake til Afghanistan, ville Taliban ha funnet meg og drept meg, sier Faiz, som var kamptolk for Isaf-styrkene i Afghanistan.

Isaf-styrkene var en Nato-ledet internasjonal militær styrke i Afghanistan med et fredsbevarende oppdrag. 1. januar 2015 ble Isaf erstattet av Resolute Support.

Truet av Taliban

Faiz flyktet fra hjemlandet høsten 2012 og søkte om asyl i Norge 18. april 2013.

Som asylgrunnlag hevdet Faiz at dersom han ble sendt tilbake til Afghanistan, kunne han han bli drept eller utsatt for forfølgelse av Taliban, en lokal milits eller av politiet.

Dette hadde sammenheng med at han hadde arbeidet som kamptolk.

I hjemlandet ble han som tolk involvert i en sivilrettslig tvist med den lokale militsen arbakiene om leveranser av varer til de tyske styrkene. Han ble beskyldt for å samarbeide med utlendinger og mottok trusler gjennom en tredjemann, ifølge Borgarting lagmannsretts dom.

Det lokale politiet mislikte også Faiz, ettersom han som tolk fikk i oppgave å formidle til en politisjef at politimenn hadde gjort seg skyldig i tjenesteforsømmelse. Dagen etter ble han bortført og utsatt for grov vold. Faiz mener politiet sto bak hendelsen.

Lover å aldri svikte Norge

Han fikk også gjennom sitt arbeid som tolk tilgang til sensitive opplysninger om transport av drivstoff. Disse opplysningene ønsket Taliban seg, som ga ham en frist på 15 dager til å samle informasjon. Hvis han ikke gjorde det, ville noe alvorlig skje ham. Faiz etterkom ikke Talibans ønske, og valgte å flykte fra landet, skriver retten.

- Taliban tenker at alle som hjelper NATO er vantro og spioner for utenlandske styrker. De skjønner ikke at vi prøver å hjelpe landet vårt, sier Faiz, som håper å få bli boende i Kristiansand.

- Nå vil jeg lære meg språket, bli kjent med norske kulturen og nordmenn. Jeg kommer til å bli en god borger, og jeg skal gjøre alt for å bli en ressurs i samfunnet. Jeg lover å aldri svikte Norge, sier Faiz, som takker alle gode venner som har støttet han i den lange kampen for opphold.

Reddet av farens stilling

For Borgarting var særlig det faktum at Faiz er sønn av en etterretningsoffiser som hadde ansvaret for å innhente opplysninger om Taliban og andre opprørere til blant annet Nato som gjorde at han ikke kunne sendes til Afghanistan.

Flertallet i Borgarting kom til at Faiz’ korte tid som tolk ligger så lang tilbake i tid at han ikke vil peke seg ut som et tilstrekkelig interessant mål for opprørere.

Men flertallet mente at siden Faiz var sønn av en oberst i den afghanske sikkerhetsstyrken, forelå det en risiko for at han ville bli utsatt for forfølgelse om han returnerte til Kabul by.

Lagmannsretten fant at risikoen for forfølgelse var stor nok fordi dersom Faiz ble sendt tilbake til Kabul, ville han være den enste i nær familie med obersten som var tilbake igjen i landet.

Domstolen kom dermed til at Faiz ville ha blitt henvist til internflukt til Kabul og at han ikke kunne sikres en effektiv beskyttelse mot forfølgning. Mindretallet festet ikke lit til at Faiz’ forklaring om at farens posisjon var det reelle asylgrunnlaget.

Lykkelig advokat

Advokat Jostein Løken synes det er synd at Norge nekter å gi asyl til afghanere som har vært villige til å gå langt for å bygge et moderne samfunn, men heller sender dem tilbake til et samfunn som er farlig for dem.

- Vi blir alle enormt glade når vi vinner fram med et slikt type søksmål. Men det er veldig tilfeldig hvem som kommer inn i rettssystemet og hvem som får hjelp til å kontakte advokat og hjelp med å ta saken inn for domstolen, sier advokat Jostein Løken, som sier at Faiz har vært heldig på den fronten med mennesker rundt seg som har hjulpet ham.

- Dette er krevende saker. Det krever mye landkunnskap om forholdene i Afghanistan for å vinne fram med en sånn sak, sier Løken, som blant annet framskaffet vitner fra Det norske forsvaret.

- Det er flott å se hvordan offiserer fra Forsvaret stiller opp og hjelper de som har hjulpet de norske styrkene i Afghanistan, sier advokaten, som på grunn av gode vitner ikke redd for hva eventuelt Høyesterett vil komme til etter en eventuell anke.

- Det gir stor glede å berge et liv. Det er synd at stort sett alle afghanere skjæres over en kam og søknadene deres blir avslått når de søker asyl. Særlig den kategorien Faiz tilhører, som har tatt store sjanser og stor risiko for å hjelpe til med statsbyggingsprosjektet i Afghanistan, hjelpe til med å skape et sivilisert og moderne samfunn, sier Løken.