Nord Carolina, USA (Dagbladet):
Dette er valgkampen som aldri slutter å overraske. Bare 11 dager før valget slipper FBI bomben Donald Trump har fantasert om helt siden Hillary Clinton ble nominert. I et brev til medlemmer av Representantenes hus, varsler FBI-sjef Jim Comey at han gjenåpner etterforskningen av Hillarys e-postbruk da hun var utenriksminister.
Eller gjorde han egentlig det?
Brevet fra Comey skapte full forvirring. Mens Trump sendte Hillary rett i fengsel, var både republikanere og demokrater i villrede om hva FBI-sjefen faktisk mente. Så kort før valget, måtte man nesten regne med at FBI hadde noe håndfast å fare med. Det er høyst uvanlig at FBI informerer selv Kongressen om en pågående etterforskning. Det er dessuten kutyme at FBI skal være forsiktig med å gå ut med noe som kan påvirke et politisk valg. Grensen er vanligvis 60 dager før valget.
Og denne nyheten kan definitivt komme til å påvirke valget. Trump har hamret løs på Hillarys e-postbruk i hele valgkampen – det er en av grunnene til at han kaller henne Crooked Hillary – mens Hillary har klamret seg til at FBI tross alt renvasket henne. Nå virket det som Comey sådde tvil om renvaskelsen. Men hadde han egentlig noe valg? Hvordan ville det tatt seg ut om han ikke hadde informert Kongressen, og om FBI etter valget kom frem til at det likevel var grunnlag for å sikte Hillary Clinton?
Trump har ustoppelig beskyldt FBI for å være i lomma på Hillary Clinton, til tross for at Comey er en tidligere republikansk politiker. Renvaskelsen av Hillary har vært en sentral del i Trumps påstander om en gigantisk sammensvergelse mot ham og velgerne hans.
Alle kan forstå Comeys forferdelige dilemma, men spørsmålet mange stiller er likevel om det virkelig var nødvendig å kaste inn en slik brannfakkel i innspurten av en opphetet valgkamp. Ingenting tyder på at FBI har grunn til å tro det nye funnet endrer på den tidligere konklusjonen i granskingen.
Det kryptiske brevet fra Comey inneholdt dessuten få om noen detaljer. Forvirringen ble ikke mindre da det viste seg at FBI slett ikke gjenåpnet noen etterforskning. Selv om FBI offisielt frikjente Hillary Clinton 5. juli – Comey kalte henne grovt uaktsom, men fant ikke grunnlag for å sikte henne for å brukt en privat e-postkonto da hun var utenriksminister – var etterforskningen rent teknisk sett ikke avsluttet. Comeys brev til Kongressen viste seg å være et varsel om at flere e-poster nå var tatt med i den videre granskingen. I forbindelse med etterforskningen av en annen sak, hadde FBI kommet over e-poster som kunne være knyttet til Hillarys periode i utenriksdepartementet.
Det er uklart om det er snakk om nye e-poster som FBI tidligere ikke har sett, eller om det mer sannsynlig handler om duplikater. Det er ikke mistanke om at Hillary har skjult e-postene for FBI.
Kjernen i granskingen av Hillarys e-postbruk handlet som kjent om hvorvidt hun hadde brukt en privat konto til å sende og motta konfidensielle dokumenter. Med andre ord, om hun som utenriksminister i verste fall hadde eksponert konfidensiell informasjon for datainnbrudd.
Etter de siste måneders russiske hacking av e-poster, offentliggjort gjennom Wikileaks, er jo det en høyst aktuell problemstilling, også for velgerne.
Utover det kortfattede brevet fra Comey, hadde pressen lite å gå på, men det ble raskt konstatert at e-postene verken kom fra Hillarys private e-postkonto, eller var sendt fra henne. FBI-brevet satte imidlertid pressen på sporet av Anthony Weiner, et tidligere demokratisk kongressmedlem og ikke minst den fraseparerte mannen til Hillarys nære medarbeider Huma Abedin.
Weiner er kjent for å ha sendt pornografiske bilder og tekster til flere kvinner, og nå er han under etterforskning for å ha tekstet med en mindreårig jente. Siden jenta bor i en annen stat, i Nord-Carolina, ble det en sak for det føderale politiet. FBI beslagla derfor datamaskiner som Wiener og kona Huma Abedin har delt, og det var der de fant flere tusen eposter som kan ha relevans for granskingen av Hillarys e-postbruk. Så langt fremstår dermed Abedin som like skjødesløs som sjefen sin i omgang med fortrolig informasjon.
Hva slags informasjon e-postene inneholder er fortsatt et mysterium. Det kan være helt uvesentlig. Lederen av justiskomiteen har bedt FBI komme med mer informasjon i løpet av helgen, og Comey får sterk kritikk fra både republikanere, demokrater og til og med den juridiske eksperten på Fox News for å ha åpnet for ødeleggende spekulasjoner så kort tid før et presidentvalg.
Uavhengig av hva som er i e-postene, er saken selvfølgelig dramatisk for Hillary Clinton, som inntil i går syntes å ha en relativt trygg ledelse i valgkampen. FBI rekker garantert ikke å komme med noen konklusjon før valget, og Hillary må dermed forsvare seg mot rene spekulasjoner i en sak som trolig kommer til å dominere resten av valgkampen.
Spørsmålet om troverdighet er Hillarys akilleshæl. Det handler om flere forhold, men særlig e-postskandalen. Da FBI i sommer gikk ut og offisielt renvasket henne, førte det til et merkbart fall i oppslutningen, simpelthen fordi det minnet velgerne om saken.
I dette stadiet av valgkampen har hun ikke råd til det. På den annen side har flere velgere nå bestemt seg, mange har allerede stemt, og e-postsaken har vært så mye omtalt at man regner med at velgere flest ikke endrer mening så seint i løpet. Trump-kampanjen og velgerne har naturligvis fått blod på tann og et velkomment løft i innspurten, men det som i de første timene fredag fremsto som en potensiell katastrofe for Hillary Clinton, ble sterkt avdramatisert utover dagen. Velgerne vet at Hillary Clinton har rotet med e-poster, og denne siste avsløringen er i verste fall en påminnelse om det.
At nyheten er knyttet til enda en sexskandale, er en pikant bonus som føyer seg naturlig inn i en valgkamp hvor den ene kandidaten har snakket om størrelsen på sin penis.