(Dagbladet): EU-parlamentet har gått inn for å fryse medlemsskapsforhandlingene i Tyrkia, som i en årrekke har ønsket å bli innlemmet i unionen.
Nyheten tas ikke godt i mot av Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.
Han truer ifølge AP med å åpne grensene til landet – og la hundretusenvis av flyktninger strømme inn i Europa.
- Hør på meg. Hvis dere går noe lenger, ta i betraktning at grensene kommer til å bli åpnet, sa Erdogan henvendt til EU i en tale i Istanbul fredag.
- Det er vi i dette landet som før på 3-3.5 millioner flyktninger. Dere har brutt deres løfte.
Tyrkia og EU inngikk i mars i år en avtale om at landet skulle gjøre sitt for å hindre migranter i å ta seg vestover til Europa.
Redusert
Som gjenytelse har EU lovet Tyrkia 6 milliarder euro i økonomisk støtte, visumfrihet for tyrkere til EU og at forhandlingene om tyrkisk EU-medlemskap fremskyndes.
Overensstemmelsen har gjort at færre flyktninger kommer til Europa over Egeerhavet.
Tiril Skarstein i Flyktninghjelpen frykter konsekvensene hvis avtalen kollapser.
Det kan til syvende og sist også føre til økt flyktningstrøm til Norge.
- Dersom Tyrkia åpner grensene venter vi at et økt antall mennesker vil ta seg til Europa via Hellas, og vi vil anta at noen av disse også kommer til Norge. Hvor mange er usikkert, sier hun.
Omtrent 2,6 millioner syriske flyktninger oppholder seg nå i Tyrkia, ifølge Skarstein.
Den store forskjellen på situasjonen nå og situasjonen i fjor høst, er at den såkalte Balkan-ruta er stengt.
Stengt fra Hellas.
Det betyr at flyktninger i utgangspunktet ikke kan ta seg nordover fra Hellas og ut til andre deler av Europa.
Spørsmålet er hvor lenge Hellas kan stå i mot hvis de plutselig opplever en kraftig økning i flyktningstrømmen til landet.
EU har egentlig gjort avtale med landet om en relokaliseringsavtale som sier at europeiske land skal ta imot flyktningene som nå oppholder seg i flyktningleirer i landet, men relokaliseringen har stått i stampe.
I mens lever cirka 60 000 i flyktningleirer under vanskelige forhold i leirer i Hellas, og snart kommer vinteren.
- Dersom det er et stort antall mennesker som tar seg dit, uten noen mulighet til å reise videre, frykter vi det vil føre til en større humanitær krise i Hellas, sier Skarstein.
Det er ifølge Skarstein grunn til å frykte at landet ikke har kapasitet til å håndtere flyktningstrømmen alene.
- Dette viser bare behovet for at de europeiske landene sammen er med å ta et større ansvar i møte med den flyktningkrisen verden står overfor. Færre mennesker har kommet hit en periode, men krisen er ikke løst. Vi har bygd murer som for en periode har forhindret oss i å se at krisen bare vokser og situasjonen for flyktningene forverres, sier hun.
125.000 har fått fyken
Før avtalen ble spikret, kom flere hundre tusen asylsøkere til EU-landene via Tyrkia.
Spørsmålet om Tyrkias medlemskapsforhandlinger med EU er høyaktuelt i forbindelse med utrenskningene etter forsøket på militærkupp i juli.
Om lag 125.000 offentlig ansatte har fått sparken i Tyrkia, anklaget for å ha deltatt i kuppet eller for å sympatisere med kuppmakerne. Mange er også pågrepet, og en rekke medier er stengt, skriver NTB.