Anders Tyvand og Knut Arild Hareide går langt i å knytte skolegudstjenester sammen med norskhet – «vi andre» reduseres til et b-lag av nordmenn…
Vis mer
Etter den prisverdige avgjørelsen til rektorene på Voss, så har Hareide og Tyvand gått hardt ut i sin kritikk mot denne avgjørelsen i flere kanaler: at rektorer kan fatte denne avgjørelsen, og med et budskap som knytter skolegudstjenester og norskhet veldig tett sammen. Det har falt uttalelser om at dette er å viske bort våre røtter, å legge bort vår historie og å viske ut vår egen identitet. Dette er svært symboltung språkbruk – som bare har ett formål, å knytte norskhet sammen med skolegudstjenester. Dette har samtidig en annen effekt, det skaper a- og b-lag – hvor deltakelse i kristendommen og på skolegudstjenester blir en forutsetning for det å være ordentlig norsk.
De truer også med å lempe på regelverket for gudstjenester i skoletiden (som leder for Utdanningsdirektoratet har sagt fra om at er et regelverk som ikke er vanskelig å følge), og ber om at kirkeministeren kommer på banen for å avklare saken – helst med et utfall om at vi ikke skal «sette en strek over vår egen historie, kultur og identitet». Hva gjør dette meg til som ateistisk nordmann? Hva gjør dette med barna til alle de ikke-religiøse i Norge? Hva gjør dette med alle dem som ikke går i kirken før jul? Hva gjør dette med alle dem som tilhører andre religiøse trossamfunn og (ikke-)religiøse livssynssamfunn?
Det finnes ingen kobling mellom det å godta forkynnelse og misjonering inn i skolen, og det å være norsk. Det er heller ikke slik at vi ikke kan lære om julen uten å delta på gudstjeneste i skoletiden eller at det er umulig for oss å delta på gudstjeneste utenom skoletiden. Rundt regnet er det 70000 gudstjenester i Norge hvert år, mange av disse foregår i julen hvor det er et ekstra høyt antall gudstjenester. Likevel ser vi at det bare er en begrenset andel av befolkningen som er i kirken i julen. Hvis det er sånn at kristendommen skal miste sin betydning i samfunnet, så er det her innsatsen bør settes inn. I arbeidet med å få folk til å dukke opp i gudstjenester, særlig i de gudstjenestene dere mener er så viktige for norsk kultur og identitet, går ikke veien gjennom å dele opp befolkningen eller skoleelevene i a- og b-lag – slik biskop Halvor Nordhaug erkjenner i Vårt Land og FriTanke at dagens ordning skaper.
Voss blir den 17. kommunen i Norge helt uten gudstjenester i skoletiden. Forhåpentligvis vil det bli færre skoler og kommuner som velger å benytte seg av dette splittende tilbudet i framtida. Den norske skolen skal være en fellesskole for alle elevene og for alle familiene i landet. Man skal lære mye om alle religioner, og kristendommen lærer man om i større grad enn de andre fordi den er et tema i nesten alle fag, Men det skal ikke være og bør ikke være forkynnelse i skolen!