(Dagbladet): Kun én vei skiller to ulike verdener.
Bildet er tatt fra lufta i forstaden Bloubosrand utenfor den sørafrikanske byen Johannesburg.
Venstre side av bildet viser en middelklasseforstad. Store eiendommer med grønn plen, og flere hus har basseng i hagen.
På den andre siden av veien ligger Kya Sands; slummen. Der foregår det ofte bråk og uroligheter. Folk bor tett i tett i små skur.
- Rase og klasseskille
Bildene viser at det fortsatt er et stort skille mellom raser, selv 22 år etter at apartheidsystemet brøt sammen.
Det var den danske avisa Politiken som først omtalte saken.
- Bildene viser at rase og klasseskillene i sørafrikanske byer fortsatt er enorme, sier Marianne Millstein, forsker ved by- og regionforskningsinstituttet NIBR.
Millstein er ekspert på Sør-Afrika og har flere ganger gjort feltarbeid i landet til ulike forskningsprosjekt.
To verdener
Før ble apartheidsystemet avviklet bodde hvite og rike personer stort sett i bedre stilte områder og formelle strøk. Fattige og svarte sørafrikanere bodde i dårlig bygde nabolag, eller slummen, utenfor bykjernen.
Slutten på apartheidtiden var i 1994. Da kunne befolkningen gå til valgurnene for å stemme på en president for første gang. Nelson Mandela ble valgt.
Selv om det er lenge siden raseskillesystemet sammen, bosetter folk seg stort sett likedan.
- Det har vært store utfordringer i Sør-Afrika etter apartheid å gjøre noe med de fysiske og sosiale skillene, som er veldig tydelige i de største byene, forteller Millstein.
Utfordring for politikerne
Hun sier at politikerne har hatt store utfordringer, og ikke satset nok på skillene.
- Mange mener nok at særlig i de største byene, der hvor de har kapasitet og midler, så burde politikerne tatt sterkere grep, sier Marianne Millstein og fortsetter:
- De kunne blant annet bygget sosialboliger i bedre stilte områder, og på den måten bryte skillene, men det er noe med at de lever i den samme liberaliserte økonomien som andre land gjør, og det legger begrensninger på handlingsrommet, sier forskeren.
Millstein legger til at selv om det er forskjeller mellom boligområdene, er det også store forskjeller internt i de ulike boligområdene.
Skillene ikke mindre
Hvor sosialboliger bygges overlates nemlig til til markedet. På grunn av prisen på land i bedre stilte strøk, fører det til at sosialboliger blir bygget der eiendommene er billigst, og det er gjerne i områder der de fattige allerede bor. Skillene blir på den måten ikke mindre, mener Millstein.
Fattigdom i Sør-Afrika er fortsatt et stort problem for landet. Arbeidsledigheten i landet er på rundt 26 prosent og rundt 10 prosent lever på 1,25 dollar dagen.
Vis mer
President Jacob Zuma har selv vokst opp i fattige kår, og representerer på mange måter de fattige i Sør-Afrika.
Landets «sult»
- Fattigdom, ulikhetene og arbeidsledigheten er landets «sult». Vi må fortsette å jobbe med disse problemene og finne løsninger i generasjoner etter generasjoner framover, sa Jacob Zuma til avisa IOL tidligere i år.
Han har blitt kritisert for å blant annet ha brukt mye penger på seg selv. Enkelte hevder at han tjener mer enn Tysklands forbundskansler Angela Merkel og tidligere statsminister i Storbritannia, David Cameron.
- Sørafrikanere kan ikke tro at en mann som aldri gikk på skolen nå er president, og må anklages døgnet rundt av de (pressen) som har mindre innsikt om hva som foregår, sa han til IOL.