I forsvarsdebatten er det flere som fortsatt hevder at de nye kampflyene F-35 ikke styrker forsvaret av Norge og at flyets stealth og evne til bakkeangrep først og fremst har verdi i utenlandsoperasjoner. Realiteten er den motsatte. Den viktigste oppgaven til norske kampfly er å sikre kontroll med norsk luftrom. Slik skal de bidra til å avskrekke, og i verste fall stoppe, et angrep på Norge, og sikre at vi er i stand til å ta imot alliert hjelp.
Alle er enige om at denne oppgaven er viktig, men flere mener at den kan løses med langt færre eller enklere fly. De siste årene er det introdusert ny teknologi i våre nærområder, som i praksis kan stenge deler av norsk luftrom for dagens norske og allierte fly. Denne nye teknologien inkluderer ikke bare nye og mer avanserte kampfly, men også nye typer strategisk luftvern. Dette er systemer som kan monteres på kjøretøy eller skip og har raketter med en rekkevidde på flere hundre kilometer, støttet av kraftige radarer. Det er allerede i dag mulig for et slikt rakettbatteri, plassert langt utenfor våre grenser, å skyte ned alt som beveger seg i kritiske deler av vårt luftrom. Et enkelt rakettbatteri plassert på et fartøy kan i fremtiden hindre oss i å få kontroll med norsk luftrom og gjøre det svært vanskelig å forsvare Norge.
Dette er grunnen til at F-35, i tilstrekkelig antall og med riktige våpen, blir avgjørende for vår evne til å håndtere hele konfliktspekteret. I kombinasjon med andre systemer bidrar stealth til at en motstander ikke kan bruke avansert luftvern som et effektivt pressmiddel. Om vi sender frem fartøyer eller bakkestyrker for å håndtere en krise, vil vi kunne beskytte og støtte disse fra lufta med informasjon og tilpasset ildstøtte, uansett hvilket luftvern som settes opp mot oss. Norges handlefrihet styrkes dermed betydelig ved at norske beslutningstakere både vet hva som skjer og kan gjøre noe med det.
Om det i verste fall bryter ut en konflikt, vil avanserte våpen på F-35, som det norskutviklede missilet JSM, gjøre at Forsvaret kan slå til mot slikt luftvern både på land og på havet. Om vi er innenfor disse våpnenes rekkevidde, er de innenfor vår. At Norge har denne evnen, gjør at det blir vanskeligere å bruke militære pressmidler mot oss. Noe av det viktigste et militært forsvar bidrar til, er å unngå at en konflikt bryter ut. Tilstrekkelig militær evne vil bidra til at en potensiell motstander velger å avstå fra å angripe.
Enkelte hevder at F-35 gjør oss enda mer avhengige av Nato. I virkeligheten er det motsatt. Uten de egenskapene F-35 gir oss blir vi helt avhengige av våre Nato-allierte for å få kontroll i vårt eget luftrom. Om luftrommet først er lukket av en motstander, så må våre allierte kjempe seg gjennom dette for å komme oss til unnsetning. Evnen til å håndtere kriser på egenhånd i våre nærområder vil derfor bli sterkt redusert uten et fullverdig, moderne kampflyvåpen.
Vi er nå på vei inn i en periode der kampflyvåpenets operative evne vil bli midlertidig svekket fordi vi skal skifte ut gamle fly med nye. Det er i stor grad de samme flygerne og teknikerne som skal fly og drifte både de gamle og de nye flyene. I denne overgangsperioden vil vi derfor miste noe operativ evne. Det viktige er at vi ikke slipper kampflyevnen for langt ned, og at vi gjennomfører denne prosessen så raskt som mulig. Den er både kostbar og gjør oss i en periode sårbare. Å forskyve kjøpet av en del av flyene, som enkelte tar til orde for, vil både øke sårbarheten og kostnadene. Det mener jeg vil være helt uforsvarlig i dagens situasjon.
F-35 kan ikke vinne krigen alene. Kampfly er likevel avgjørende for at resten av Forsvaret skal kunne både bevege seg og kjempe, og for at våre allierte skal komme oss til unnsetning hvis det er behov for det. Vi får ikke et balansert forsvar med kampfly alene, men vi får det heller ikke uten.