(Dagbladet): Hele 412 000 nordmenn fikk med seg animasjonsfilmen «Karl-Bertil Jonssons jul» som ble sendt klokka 17.40 på julaften i år.
Filmen fra 1975 er en juleklassiker i både Sverige og Norge.
Observante seere vil uten de store anstrengelsene kunne oppdage et symbol som man som oftest ikke forbinder med julehygge. I filmen består julepynten blant annet av en lenke flagg til å henge på juletreet.
Midt mellom svenske, danske og amerikanske flagg finner vi et rødt flagg med et hakekors på.
Den svenske avisa Aftonbladet skriver at selv ikke et hakekors kan ødeleggen den fine julestemningen som filmen representerer for mange svenske TV-seere.
Hvert år er det noen som legger merke til hakekorset, og diskusjonen går varm i sosiale medier, også i Norge. Et av hovedtemaene er gjerne om det røde og svarte flagget, som symboliserer Nazi-Tyskland, burde sensureres. Flere undrer seg dessuten over hvilken tidsepoke filmen framstiller.
Tidsmarkør
Kortfilmen, som for første gang ble vist i Norge i 1977, handler om den 13-årige Karl-Bertil som har Robin Hood som forbilde, og bestemmer seg for å stjele gaver fra de rike og gi dem til de fattige.
Filmen er satt til 40-tallet, under nazismens klør, inspirert av regissørens egen barndom.
Svastikaen som dukker opp på flere steder i løpet av filmen, som en del av julepynten, er en tidsmarkør som ikke var til å unngå under andre verdenskrig.
– Da jeg var gutt hadde tinnsoldatene symbolet på armen. Og kjøpte man juletrepynt som var laget i Tyskland, kunne man være sikker på at det satt et hakekors på dem også. Det husker jeg, har regissør Per Åhlin (85) fortalt til Aftonbladet.
Blandede følelser
Han forteller videre at det gjerne er folk som tar kontakt for å påpeke det ladede symbolet.
- Jeg fikk et brev fra en sint nordmann for mange år siden. Han syntes det var upassende med naziflagg i et barneprogram. Nå er jo ikke Karl-Bertil et barneprogram, det er viktig å poengtere. Men jeg skrev tilbake og sa at det syntes jeg også, forteller Åhlin til Aftonbladet.
Åhlin er svært glad i filmen og har ved flere anledninger uttalt at han gjerne ser filmen ved juletider selv også.
Til Svenska Dagbladet har han uttalt at det likevel er med blandede følelser.
– På den ene siden ser jeg tekniske brister, og det er jo ikke så gøy se jul etter jul. På den andre siden kjenner jeg på et stort savn etter Tage og hans kloke ord og engasjement.
Tage Danielsson, som har skrevet manuset og har fortellerstemmen i filmen, døde i 1985.
Så glade er svenskene i Karl-Bertil Jonsson, at han i 2002 fikk sitt eget frimerke. I 2015 ble det dessuten tegnet en nye tegninger av rollefiguren som ble publisert i Sydsvenskan.