bilindustrien

fra NORSK TIPPING

Altfor mange ser bare på lønnsslippen ved jobbskifte. De glemmer at pensjon med rette ofte omtales som det mest verdifulle, men minst synlige godet utover lønn, sier Alexandra Plahte, uavhengig pensjonsrådgiver i Gabler, Steenberg & Plahte.

Mens tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor i all hovedsak er like, er det stor forskjell på tjenestepensjonsordningenes sammensetning og verdi i privat sektor.

–Tjenestepensjon gjennom jobben er riktignok ikke noe man kan forhandle om, ettersom kollektive ordninger må være lik for alle. Det betyr ikke at overgang til en dårligere pensjonsordning ikke kan kompenseres gjennom høyere lønn, sier hun.

Aldersgruppa 50 + bør være ekstra oppmerksomme på den økonomiske verdien som ligger i AFP.

Særlig gjelder dette AFP i privat sektor som er en livsvarig ytelse uten avkortning for annen inntekt. For mange utgjør AFP-en et langt større årlig beløp enn tjenestepensjonsordningen.

Milliontap

–Tidligere sammenliknet man normalt bare lønn og tjenestepensjon i forbindelse med jobbskifte – nå er AFP definitivt også et viktig element i den enkeltes vurdering av «totalpakka» hos potensiell ny arbeidsgiver. Særlig gjelder dette for aldersgruppen 50 + i privat sektor, sier Plahte.

For mange representerer AFP-en en nåverdi på langt over en million kroner. Da sier det seg selv at det kan koste dyrt å bytte jobb dersom det medfører at man mister AFP.

Regelverket for AFP er «brutalt» – enten fyller man vilkårene eller ei.

–Dette medfører utfordringer både for rekruttering og mobiliteten i arbeidsmarkedet – særlig for aldersgruppa 55 år og eldre, sier Plahte.

Mange i privat sektor som nærmer seg AFP-alder, vil kvie seg for å skifte jobb – med mindre ny arbeidsgiver enten har AFP eller kompenserer på annen måte, tror hun.

–Motsatt vil de som ikke er omfattet av AFP i dag, være avhengig av jobbskifte før fylte 55 år dersom de skal ha mulighet til å få AFP i privat sektor.

Lag et regnskap

–Ikke la være å takke ja til en jobb fordi du er redd for å miste AFP, sier Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren.

–Et jobbskifte kan få konsekvenser for pensjonen. Men hvis drømmejobben dukker opp, vil det være dumt ikke å ta den. Kanskje får du til og med bedre tjenestepensjon og bedre lønn i den nye jobben. Lag deg et kost-nytte-regnskap over hva de økonomiske konsekvensene betyr i kroner og øre. Vurder alternativene opp mot hverandre, det er viktig å ha et realistisk bilde av hva et jobbytte betyr, råder hun.

Bortsett fra at man i noen tilfeller kan tape pensjon, er det ingen ulemper ved å bytte jobb etter 50, påpeker hun.

–Det er ikke flust av jobber til dem over 50, og mange arbeidsgivere vil nok dessverre se på oss som utgått på dato, sier Bergo.

Det er viktigere å ha det gøy på jobb den tida man er yrkesaktiv enn å tenke at man skal holde ut så lenge som mulig, mener hun.

–Det snakkes hele tida om at vi må jobbe stadig lenger for å få samme pensjon som dem før oss fikk ved 67 år. Men hvilken rolle spiller det for meg hva andre før meg fikk i pensjon? Det eneste som betyr noe er om jeg klarer meg med den pensjonen jeg får. Da må man gjøre seg opp en mening om hvor mye som skal til for å kunne leve det livet man ønsker, sier Bergo.

Få bytter etter 50

Rundt 35 prosent av de sysselsatte 20-åringene skifter jobb hvert år. Færre skifter jobb med stigende alder: ca 15 prosent av dem som er rundt 35 år og under 5 prosent av dem som er omtrent 60 år gamle.

Det viser en fersk rapport utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo har utarbeidet på oppdrag for Senter for seniorpolitikk.

Etter fylte 60 år øker andelen jobbskifter igjen.

–Innlåsingsmekanismer i pensjonsreglene – for eksempel faren for å miste retten til AFP og opptjeningsreglene for offentlig tjenestepensjon – kan gjøre det ulønnsomt å bytte jobb for ansatte i offentlig sektor og i private AFP-virksomheter, sier Ole Christian Lien, pensjonsekspert i Nav.

En analyse fra Nav i 2014 viste at andelen seniorer som bytter jobb er lavest i offentlig sektor. Rapporten fra Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse viser også at det er høyere mobilitet i privat enn i offentlig sektor. Av dem som bytter mellom privat og offentlig sektor, er det flere seniorer som går fra offentlig til privat næringsliv.

–Mange usikre

–Vi har ikke klart å dokumentere at AFP i privat sektor har den negative virkningen på andelen som bytter jobb som vi skulle forvente, sier Lien.

Seniorarbeidsstyrken, det vil si både sysselsatte og arbeidsledige, i alderen 50–74 år omfatter i alt 830000 personer. Disse utgjør 30 prosent av landets samlede arbeidsstyrke i tredje kvartal 2015. Både for seniorer i aldersgruppene 50–66 år og 67–74 har mobiliteten gått noe ned siden 2000-tallet.

–Det er vanskelig å si hvorfor det generelt er lav mobilitet blant arbeidstakere over 50. Men mange er nok usikre på om pensjonsreglene slår ut negativt hvis de skifter jobb i denne alderen, sier Ole Christian Lien.

Han synes det er bekymringsfullt at ikke flere skifter jobb etter 50 års alder.

–Manglende muligheter til mobilitet blant folk over 50 vil kunne gjøre det vanskeligere å opprettholde den høye yrkesaktiviteten. Blant annet kan det medføre at enkelte slutter tidligere i arbeid enn de ellers ville gjort. I tillegg kan det bidra til å forsterke mangelen på arbeidskraft i noen bransjer og føre til overskudd på arbeidskraft i andre.

–Tøft etter 50

–Det er et tøft arbeidsmarked i dag, mange sliter med å få jobb etter 50, sier Mette Manus, karriererådgiver i Manus Motivation.

–Hvis du er i jobb i dag og bare ønsker forandring, lønner det seg derfor å finne nytt arbeid før du sier opp. Og du må regne med at det tar lengre tid enn da du var yngre, sier hun.

I privat sektor er det langt tøffere å skifte jobb etter 50, mener Manus.

–Privat næringsliv preges mange steder av unge arbeidsmiljøer. Unge ledere kan ofte være redde for å ansette medarbeidere som har mer erfaring enn de selv har. I offentlig sektor synes det å være en større raushet og forståelse for kompetanse og erfaring, og det er ofte en mer variert alderssammensetning, sier hun.

Mer stabil

Vær bevisst på at du er kvalifisert for den nye jobben før du tar skrittet fullt ut, råder Mette Manus.

–Tenk ut noen gode argumenter for at de skal velge nettopp deg. For det første er du over den verste småbarnsfasen, og er mer stabil. I tillegg har du mye arbeidserfaring. Etter min mening kan en 50-åring på mange måter tilby den beste arbeidskraften.

Men på grunn av et usikkert arbeidsmarked, er mange mer trygghetssøkende enn før, tror Manus.

–På den annen side er det i denne alderen mange vurderer å starte opp egen gründervirksomhet eller satse på en lederkarriere. Det er gjerne god timing, fordi man har opparbeidet seg både erfaring og kapital, sier hun.

Karriereendring i 50-årene kan være svært positivt for mange, mener Manus.

–Du får brukt nye sider ved deg selv, og du får skjerpet deg. Du lærer noe nytt og blir vital igjen. Et jobbskifte kan bidra til å forebygge utbrenhet.

De som er utsatt for nedbemanning, bør se dette som en positiv mulighet, påpeker Manus.

–Mange stagnerer i jobbene sine når de blir der for lenge. Med ny jobb får du sjansen til å utvikle deg videre, sier hun.

Verst for ledere

Det er vanskeligst for ledere å skifte jobb etter 50, mener karriereekspert Thorleif Solstad i Solstad Gruppen.

–Strukturelle endringer, oppkjøp og fusjoner gjør at lederjobbene i stigende grad forsvinner ut av Norge, sier han.

–Jeg snakket med en 58-årig leder som var vital som en sjøløve, men svært nedstemt etter å ha vært i kontakt med et rekrutteringsfirma. Han ble fortalt at de hadde en policy om at alle søknader til lederjobber fra kandidater over 50, ble lagt vekk.

For vanlige arbeidstakere er det lettere å skifte jobb i 50-års alderen, tror Solstad.

–Det er enklere å finne ny stilling hvis det er mange av samme slag som deg. I mange yrker er det knapphet på arbeidskraft i enkelte segment, og det er særlig mangel på den litt gammeldagse innstillingen om at man stiller på jobb uansett om man er litt forkjølet. Likevel bør du bytte jobb nærmere 50 enn 55 eller 60, råder han.

Vær egoistisk

Noen er så grundig lei av sjefen eller arbeidsmiljøet på jobben at de ikke bør bli sittende der de er i dag, mener Solstad.

–Vurder hvor lystbetont det er å gå på jobb. Noen tror det bare er arbeidsoppgavene som betyr noe, men min erfaring er at relasjonene til kolleger og sjefer er viktigst. Hvis du bare leverer, men ikke er tilstede mentalt, er det ingen vits i å bli værende. Du har tross alt 15–20 år igjen av yrkeskarrieren. Det er bare selvpining å håpe på at sjefen skal slutte.

Alle bør også ta innover seg at det kollektive innstillingen er borte, mener Solstad.

–I de fleste virksomheter i dag har det gått fra et WE til et ME-perspektiv, altså at det gjelder å ta vare på seg selv og være litt egoistisk. Ikke bli værende et sted av lojalitet til bedriften eller ledelsen.