ALBUM: deLillos har opplevd det meste gjennom sin over 30 år lange karriere. Jubileet ble behørig feiret med omfattende turnering land og strand rundt.
deLillos
Det første som slår en med «Peiling på seiling» er at bandet synes, tross sitt tidvis bittersøte nostalgiske skråblikk, veldig lite tynget over å ha vært 30 år i bransjen. Materialet er løst i snippen, skuldrene er lave og det virker som gjengen fremdeles har det mye moro med det de gjør.
Plateselskap
Drabant
Det skal sies at det ikke er alle band forunt å fremdeles ha et godt artistliv 30 år ut i karrieren. deLillos har klart det med både integriteten, det popfaglige overskuddet og spillegleden i behold.
Helt siden midten av 80-tallet har gjengen i et jevnt trav forsynt oss med utgivelser, inkludert noen av norsk rocks aller viktigste album: «Suser avgårde» (86), «Hjernen er alene» (89) og «Neste sommer» (93) er alle rockeleksikonmaterie.
Kan ikke gjøre alt
Nå, 32 år etter oppstarten, er det det man ikke har rukket å oppleve gjennom livet som er noe av tematikken. «Du hakke noen båt, du hakke noe peiling på seiiiiiling», kimer det fra Lars Lillo Stenbergs karakteristiske, sprekkferdige røst i tittelkuttet, «Peiling på Seiling».
Det handler om å innse at man er over middagshøyden, om det å erkjenne at det er mye man ikke kommer til å få oppleve før man går i pennalet.
Det har kanskje ikke blitt noe jordomseiling på Stenberg og de andre Larsene, men når man har skapt seg et ettermæle som deLillos, er det kanskje ikke så farlig at man ikke har brukt tiden til å plaske rundt i klodens basseng.
For Lars Lillo kunne det ha gått galt. Etter endt innspilling fikk sangeren et hjerteinfarkt, men kom seg heldigvis raskt på bena igjen.
Inspirert
Mye av materialet til gjengens 16. plate ble unfanget på en inspirert flytur mot det kalde nord.
Det første som slår en med «Peiling på seiling» er at bandet synes, tross sitt tidvis bittersøte nostalgiske skråblikk, veldig lite tynget over å ha vært 30 år i bransjen. Materialet er løst i snippen, skuldrene er lave og det virker som gjengen fremdeles har det mye moro med det de gjør.
Lars Fredrik Beckstrøms «Jesusmannen» sender gutta fra kai. Tempoet er høyt, gitarspillet nesten The Who-aktig og Lars B synger morsomt om gamle særinger som har forsvunnet i tiden.
Høyt og lavt
Musikalsk er de høyt og lavt. Tittelkuttet er typisk Lillo-Stenberg rocker, med et slepende bridge og forløsende refreng. «Bjørg Johansen» er countryflørtende, mens «Graham Nash» er en lengselsfull sak om å drømme seg bort. «Leve enda mer» er klassisk norsk rock slik den også låt for tre tiår siden.
De beste øyblikkene på plata er balladene, «Aldri eplesang» handler om dagens passive innesittere, fint fortelt av nostalgirytteren Stenberg. Avsluttende «Den sangen» sender gjenges 16. plate ut i den store stillheten på lyrisk vis etter bare en drøy halvtime.
Plata er kjemisk fri for dilldall og fiksfakseri, den er enkel og effektiv i fremtoningen, noe som også gjør den veldig lett å like.
Postkort
«Peiling på seiling» er kanskje ikke deLillos mest hit-tunge plate. Du vil ikke finne en ny «Neste sommer» eller «Hjernen er alene» her. Men den fremstår i sum som en fin samling postkort som alle forteller hver sin historie fra deLillos-guttas livsseilas.