Putins parti Det forente Russland gjorde det som ventet svært godt i valget til ny nasjonalforsamling sist helg. Også de øvrige tre partiene i forsamlingen er så å si alltid lojale mot Putin.
Men valgrus kan fort bli til bakrus for parlamentarikerne. Vestlige sanksjoner og kraftig oljeprisfall har nemlig rammet den russiske økonomien hardt.
Det betyr at de folkevalgte må gjennomføre dype budsjettkutt og omfattende reformer, men uten at det rammer president Putins popularitet i forkant av presidentvalget om halvannet år. Det kan bety at hele reformprosessen nok en gang blir utsatt.
- Endringer etter 2018
Høyere pensjonsalder, økte skatter og endringer i arbeids- og sosialpolitikken blir nevnt. Men trolig vil alle former for innstramminger bli satt på vent til etter presidentvalget.
- Forandringer vil definitivt komme. De kommer til å bli upopulære og kontroversielle, men de er uunngåelige ettersom landet ikke lenger kan ta seg råd til å ikke gjøre disse endringene, sier økonomen Chris Weafer fra Macro Advisory.
- Men jeg ser ingen mulighet for at noen av disse tiltakene en gang kommer til å bli debattert offentlig før etter at Putin er gjenvalgt i mars 2018, sier han.
Analytikeren Aleksej Markin skriver i den Kreml-vennlige, russiske finansavisen Vedomosti at de folkevalgte blir tvunget til å kjøre gjennom «upopulære, men nødvendige» tiltak, men først etter 2018-valget.
Putin er inne i sin tredje periode som president, men han hadde ifølge analytikerne også reelt sett makten i årene da han var statsminister under president Dmitrij Medvedev. Det er klare forventninger om at Putin vil forsøke å bli valgt for en fjerde periode.
Kritisk
Innstramminger de siste årene har ført til en stor reduksjon i antallet jobber i offentlig sektor, og til at kjøpekraften blant offentlig ansatte og pensjonister har falt.
Selv om tiltakene fortsatt ikke har undergravd Putins popularitet, har de resultert i en lang rekke mindre protester i ulike deler av landet, noe som ikke er vanlig i Russland.
Russlands økonomi krympet med 3,7 prosent i 2015, først og fremst på grunn av at oljeprisen har falt som en stein etter sin topp sommeren 2014. Økonomien er ventet å krympe med minst 0,5 prosent i år, før det blir noe bedre for russerne neste år.
Krisen har ført til at levestandarden har falt, og russernes reallønn falt i august med 8,3 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.
Putin har lovet å gjennomføre liberaliserende reformer i økonomien, men avvist at det blir snakk om noen «sjokkterapi». Begrepet minner mange russere om 1990-tallet. Da ble Russland på kort tid gjort om til en markedsøkonomi, noe som kostet svært mange russere både jobben og sparepengene.
(NTB)