Hvordan er det å sitte i et klasserom der de andre elevene lærer brøk, mens man selv regner differensialligninger i hodet? Hvordan lærer man seg gode arbeidsvaner når alt er enkelt og man aldri får utfordringer? Hva skjer hvis man bokstavelig talt kjeder vettet av seg og begynner å utagere eller trekke seg helt inn i seg selv?
Vis mer
Opplæringsloven § 5–1 sier at de elevene som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av undervisningen, har rett på spesialundervisning. I forarbeidene til opplæringsloven er det derimot beskrevet at denne retten ikke gjelder elever som lærer raskere enn sine jevnaldrende.
Som følge av det politiske ønsket om å få flere elever til å prestere på høyt nivå ble Jøsendalutvalget oppnevnt av regjeringen i fjor. Utvalget la 15. september frem en NOU for Stortinget: «Mer å hente – bedre læring for elever med stort læringspotensial». Den peker på at alle har krav på tilpasset opplæring, også de flinke.
Men det er en logisk kortslutning og uheldig når de videre konkluderer med at elever med stort læringspotensial ikke skal ha rett på spesialundervisning, selv om de har behov for særskilt tilrettelagte tiltak.
Høy intellektuell kapasitet er ikke ensbetydende med gode resultater i skolen, og både internasjonal og norsk forskning har vist at denne gruppen elever står i fare for å få sosiale vansker, underprestere, utvikle atferdsvansker og droppe ut av skolen hvis de ikke får undervisning tilpasset sine evner og forutsetninger.
Utvalget deler elevene inn i to grupper, de med stort læringspotensial og de med ekstraordinært læringspotensial. Den siste gruppen elever går også inn under begrepene evnerik, begavet, akademisk talent og det engelske begrepet «gifted». Hvis elevpopulasjonen følger normalfordelingen av intellektuell kapasitet vil det si cirka 2,2 prosent, eller om lag 14 000 elever i grunnskolen.
Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp i den norske skolen. Opplæringen skal differensieres og tilpasses etter elevenes evner og forutsetninger, men det er ikke en individuell rettighet. Selv i et fremragende læringsmiljø vil det være noen som ikke har mulighet til å få tilstrekkelig utbytte av den ordinære tilpassede opplæringen, og som da har behov for særskilte tilrettelagte tiltak.
For disse elevene er det noe som står i veien for utbyttet. Det kan være relatert til for eksempel lærevansker, sosiale vansker, relasjonsvansker eller atferdsvansker. Disse elevene har da rett på spesialundervisning. Tilpasset opplæring skal favne om de aller fleste elevene, mens spesialundervisning skal gi et ytterligere tilbud for de som har et ekstra behov.
De som har behov for spesialundervisning har behov for noe annet utover den ordinære undervisningen. Det kan være i form av andre læringsmål, spesifikke sosiale utviklingsmål, annerledes organisering eller andre spesifikke tiltak som vil hjelpe eleven til å få tilstrekkelig utbytte av undervisningen. Jeg skal gi to eksempler på at dette også er aktuelt for de med ekstraordinært læringspotensial:
«Lisa» er en begavet elev med et særskilt talent innen skriving. Likevel klarer hun ikke å produsere noe i timene. På skolen legger hun seg ofte med hodet på pulten og stenger seg inn i seg selv, eller utagerer gjennom prating eller knuffing med sidemannen. Lærerne vet at hun ikke presterer opp mot sitt potensial, men hun får ikke tilrettelagte oppgaver likevel.
«Andreas» ble henvist til Pedagogisk-psykologisk tjeneste i 2. klasse på grunn av uro og atferdsproblematikk. Under utredningen ble det oppdaget at han hadde en intellektuell kapasitet på alder med barn som er fire til fem år eldre enn han. Læreren trodde eleven hadde ADHD, men uroen hadde en annen årsak.
Lisa fikk ikke utfordringer og reagerte med problematisk atferd og trakk seg inn i seg selv. Andreas fikk heller ikke utfordringer og begynte tidlig med problematisk atferd. Det er tydelig at disse elevene har behov for noe annet enn det ordinære. For Lisa og Andreas er det kanskje ikke snakk om lærevansker, men undervisningsvansker?
Utvalget hadde en glimrende anledning til å se på forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning i en oppdatert kontekst. Men de la seg dessverre på den gamle linjen om at elever med stort læringspotensial kun har rett til spesialundervisning hvis de også har lærevansker, selv om de ikke har tilstrekkelig utbytte av ordinær undervisning. Kan det være politiske eller økonomiske årsaker til denne konklusjonen?
Ja, det er opplagt en økonomisk kostnad ved at enda flere skal få rett til spesialundervisning. Men både på individ- og samfunnsnivå er det problematisk å ikke få utløst potensialet til disse elevene, ved blant annet atferdsproblematikk og frafall. Gevinstene ved å bruke alle verktøyene i verktøykassen på et tidlig tidspunkt kan være betydelige.
Spesialpedagogikken sitt overordnede mål er å redusere barrierer, hindre at vansker utvikler seg, og bidra med særskilte tiltak for å gi en likeverdig opplæring. Dette bør gjelde alle elever.