Det hjalp ikke at irakiske Ayman Ahmed Salbukh Al-Azawy vant i Oslo tingrett i april, og at Utlendingsnemndas (UNE) vedtak tilbake til 2009 ble kjent ugyldige.
UNE anket ikke dommen, men var tidligere i måneden igjen på plass i Oslo tingrett for å få Al-Azawy kastet ut. I ettermiddag var dommen i den siste saken ennå ikke klar.
Ifølge Al-Azawys advokat Arild Humlen er saken et nytt eksempel på en foruroligende trend: I stedet for å anke tapte saker, godtar UNE dommene. Deretter fatter nemnda et nytt vedtak – med samme konklusjon.
Gir seg ikke
- Staten bruker sin overlegne makt og styrke til å tvinge asylsøkere som vinner saker i retten til å føre nye saker, sier Humlen til Dagbladet.
Han mener UNE burde ha anket Al-Azawys dom – eller innvilget opphold.
- Det er en brutal effektueringspolitikk, og et åpenbart angrep på grunnlovfestet domstolskontroll, sier Humlen til Dagbladet.
Han forteller at han har fire klienter som har opplevd omtrent det samme. I en av sakene – en utvisning – har staten nå fattet et tredje negativt vedtak etter å ha tapt to ganger i tingretten.
- Her står staten overfor ressurssvake motparter som ikke har fri sakførsel. De færreste av dem har ressurser til å føre sak etter sak i tingretten, sier Humlen.
Prisgitt familien
Han frykter at asylsøkere har blitt utvist fordi de ikke har penger til å føre rettssaker de ville ha vunnet.
- Det vil jeg tro. Hvem er det som tar vare på dem, spør Humlen.
I tilfellet Ayman Al-Azawy er den tidligere politimannen prisgitt hjelp fra broren, som gir ham mat og klær og et sted å bo, og er med ham i Oslo tingrett.
- Jeg føler meg som en isolert person uten rettigheter, sier Ayman Al-Azawy til Dagbladet i en pause i retten.
Selv om det røyner på nå, kjemper han videre. For at familien skal greie å betale advokatkostnadene, jobber Arild Humlen for en lavere sats enn vanlig.
- Noen av oss advokater har ikke samvittighet til å slippe tak i disse sakene, sier Humlen til Dagbladet.
Beskutt i hjemmet
I april i år så det ut som kampen var vunnet: Da fant Oslo tingrett Ayman Al-Azawys forklaring troverdig – stikk i strid med Utlendingsnemndas vedtak og beslutninger siden 2009.
Retten tvilte ikke på at han som politimann i Irak hadde blitt truet på livet, at foreldrene hadde blitt bortført, og at militsgrupper i Basra hadde skutt med automatvåpen mot huset hans. Målet skal ha vært å true til seg en politibil.
En ny seier fulgte, da UNE godtok dommen.
Men kampen var ikke over. I sommer fattet UNE et nytt negativt vedtak – denne gang uten å hevde at Al-Azawys historie ikke var troverdig. For å unngå å bli kastet ut, måtte han saksøke UNE på nytt.
- Mente det ikke
I retten sa UNEs advokat Kjetil Sandnes at den nye saken handlet om risikoen ved å sende Al-Azawy tilbake til Irak, og at dette ikke ble behandlet i dommen fra april.
I dommen finnes en forklaring på akkurat det: «Dersom retten kommer til at vedtaket er ugyldig er saksøkte enig i at det foreligger sikringsgrunn», står det der. Fordi partene var enige, var det unødvendig å prøve spørsmålet for retten.
Nå er spørsmålet hva UNE siktet til med ordet sikringsgrunn, som ifølge Tvistemålsloven er noe som gjør en midlertidig ordning nødvendig «for å avverge en vesentlig skade eller ulempe».
Ifølge Humlen kan ikke skaden eller ulempen i Al-Azawys sak være annet enn fare for forfølgelse.
- De sto her i april og sa at hvis vi legger Al-Azawys faktum til grunn, er det farlig for ham å returnere . Så går det en måned, og så sier de at de mente det ikke likevel, sier Humlen til Dagbladet.
UNE har ikke svart Dagbladet på hvilken sikringsgrunn de siktet til i dommen fra april.
UNE: – Vurderer dom for dom
- Selvsagt har ikke UNE noen bestemt strategi for hvordan vi håndterer det de gangene retten kjenner vedtak ugyldig. Vi vurderer helt konkret sak for sak og dom for dom hva som blir riktig å gjøre ut fra omstendigheter og domspremisser, kommenterer seksjonssjef Lars Erik Andersen i UNE.
Han sier at når en domstol finner et UNE-vedtak ugyldig, betyr ikke det nødvendigvis at resultatet skulle vært annerledes.
- Noen ganger finner retten at UNE-vedtak burde vært bedre begrunnet, og da begrunner vi bedre i neste omgang. Andre ganger mener retten at UNE burde vurdert noens troverdighet annerledes, og da får vi gjerne saken tilbake for å vurdere beskyttelsesbehovet på nytt. Ikke noe av dette er skjematisk eller standardisert, sier Andersen.
Han er uenig i at UNEs praksis er et «åpenbart angrep på en grunnlovsfestet domstolskontroll».
- Det er synspunkt verken UNE eller domstolene er enig i. Det er rettslig prøvet og slått fast at UNE har full anledning til å fatte nye vedtak med samme konklusjon, dersom innholdet i sakene tilsier dette. Hvis domstolene hadde vært enige i Humlens synspunkt, hadde han ikke trengt å ta dette i media i stedet, sier Andersen.