(Dagbladet): Tirsdag overleverer mediemangfoldsutvalgets leder Knut Olav Åmås utvalgets anbefalinger for om, og i så fall hvordan, en kommersiell norsk allmennkringkaster, for øyeblikket i praksis mediehuset TV 2, skal støttes av staten i framtida.
Utvalget har blitt bedt om å vurdere fire mulige modeller: Ingen offentlig støtte til kommersiell allmennkringkasting, offentlig kjøp av allmennkringkastingstjeneste fra én eller flere aktører, en tilskuddsordning hvor ulike aktører kan søke om midler til å produsere eller en ordning med kompensasjon for redaksjonelle kostnader.
Det er den andre modellen her utvalget særlig ser på; at kommersielle aktører skal kunne kompenseres for å yte allmennkringastingstjenester. Nullstøttealternativet anses som å innebære risiko for at mediemangfoldet svekkes.
Nye virkemidler
Og utvalget åpner altså for at kommersielle aktører skal kunne kompenseres for såkale allmennkringkastingstjenester som nyheter, aktualitet og annet innhold som ikke produseres for ren kommersiell verdi.
«Dersom staten vil være sikker på at en kommersiell allmennkringkaster utenfor Oslo-området opprettholdes, tilsier det at staten etablerer nye virkemidler for å videreføre dette», står det å lese i delrapporten.
Samtidig tar utvalget til orde for å legge vekk tanken på noe krav om at en kommersiell allmennkringkaster må holde til i Bergen:
«Etter utvalgets syn kan lokalisering også andre steder enn Bergen bidra til mediemangfoldet og tilby et alternativ til Oslo-dominansen innen riksdekkende medier. Utvalget vil peke på at et krav til lokalisering i Bergen i høy grad vil begrense søkergrunnlaget ettersom det er betydelige etableringshindre for aktører uten tung tilstedeværelse i regionen.»
Utvalget understreker at de forutsetter at søkere til allmennkringkasterstatus lager allmennkringkastingsinnhold til minst én åpent tilgjengelig lineær tv-kanal.
Hastearbeid
Disse anbefalingene har blitt kraftig framskyndet, etter at kulturministeren beordret utvalget til å levere en delrapport allerede i høst. Den offentlige utredningen utvalget setter sammen skal overleveres 1. mars neste år.
Utvalget har hatt fire uker på seg for å utarbeide delrapporten. Under utleveringen var Åmås tydelig på at dette er svært kort tid, og at det har vært krevende å behandle dette ene temaet løsrevet fra resten.
- Hvis det er et mål å skape en helhetlig mediepolitikk, hadde man vært mer tjent med å behandle dette som en helhet, sa Åmås.
Det bemerkes da også i selve delrapporten at utvalget mener den korte fristen har hatt konsekvenser for kvaliteten:
«Ideelt sett ville det, av hensyn til kvaliteten på utvalgets vurderinger, vært sterkt tilrådelig å avvente utvalgets endelige og helhetlige innstilling.»
Ulike innspill
Regjeringen skal legge fram stortingsforslag om det framtidige forholdet til en kommersiell allmennkringkaster allerede før jul.
Hele diskusjonen rundt en eventuell kompensasjon fra staten til kommersielle allmennkringkastere startet da TV 2 meldte at de ikke kom til å søke på regjeringens utlysning om allmennkringkasteravtale fordi den ville kostet dem for mye.
Det har allerede kommet ulike innspill på bordet: Frps mediepolitiske talsmann Ib Thomsen har foreslått at alle allmennkringkastere deler på potten i NRK-lisensen.
Gode tider for reklame-tv
Utvalget som skal ta stilling til framtidas allmennkringkasting har innslag av toppledere i flere mediebedrifter: Både kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og TV 2-direktør Olav T. Sandnes sitter i utvalget, samt blant annet Nettavisen-sjefredaktør Gunnar Stavrum og Dagbladets teknologi- og utviklingsredaktør Hildegunn Soldal.
Tirsdag legges også Medietilsynets årlige rapport om medieøkonomien fram, med den konklusjon at kommersielle tv-kanaler så langt klarer seg bra i kampen om reklamekroner og brukerbetaling. Omsetningen til de kommersielle kanalene har økt med 21,5 prosent de siste fem år.