bilindustrien

fra onecall

(Dagbladet): Etter å ha lest Dagbladets sak om hvordan kong Haralds hoff og Slottsforvalteren tok over ansvaret for Märtha Louises private byggeprosjekt på fritidseiendommen på Hankø, retter Arbeiderparti-veteran og leder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen Martin Kolberg en pekefinger mot Slottet:

- Dette er unødvendig uryddig håndtert. Hoffet må passe på at de skiller mellom det private og det offentlige. Det har vi på Stortinget allerede uttrykt tydelig overfor dem ved flere anledninger, sier Kolberg.

Hoffet tok alle utgifter til lønn og reiser i anledning arbeidet for Märtha Louise, som sa fra seg privilegier, tittelen kongelig høyhet og apanasjen i 2003. Hun er ikke en del av kongehuset og fritidseiendommen regnes ikke som en kongelige eiendom, ifølge kongehusets egne nettsider.

Det er Kolbergs komité som håndterer bevilgningene til kongehuset fra Stortinget.

- Kan du gi et eksempel på hvor dere har uttrykt dette skillet mellom privat og offentlig?

- Blant annet i statsbudsjettene våre. Der har vi skilt tydelig, sier Kolberg.

Stortingets bevilgninger til kongehuset fra 2002 til i dag kan leses i denne grafikken:

Vil ikke intervjues

Dagbladet har lagt fram kritkken fra stortingspolitikere og faglige eksperter for Slottet flere ganger de siste månedene.

Dagbladet har også bedt om intervjuer med hoffsjef Gry Mølleskog, kronprins Haakon og Slottsforvalter Ragnar Osnes om sakene.

I dag avslo alle tre Dagbladets intervjuforespørsler.

Slottets kommunikasjonssjef Marianne Hagen fikk presentert kritikken fra Kolberg i en e-post i dag, slik at kongehuset kan svare i denne artikkelen. I stedet for å svare på kritikken fra Ap-veteranen, bruker velger hun å kritisere Dagbladet for omtalen av en hoffets pengebruk, som folkevalgte fra flere politiske partier kaller en «ukultur», «sammensausing av private og offentlige midler» og «uryddig».

Slottet: – Gode rutiner

- Dagbladet tar feil når de fremstiller det om vi ikke har klare skiller mellom private og offentlige midler. Vi har vi gode rutiner som ivaretar dette, skriver Hagen.

Hun kommenterer også hoffets pengebruk på den private byggesaken til Märtha Louise i Fredrikstad kommune.

- Slottsforvalterens befatning med denne spesielle saken dreide seg om å løse opp en fastlåst situasjon og å få på plass en nødvendig midlertidig brukstillatelse. Hoffet har ingen oppgaver på prinsessens eiendommer i dag. Hoffsjef og slottsforvalter takker nei til tilbudet om intervju.

Arbeidene på Märtha Louises eiendom er ikke ferdigstilt. Slottsforvalter Ragnar Osnes er fremdeles oppført som ansvarshavende for byggeprosjektet i de nyeste dokumentene i byggesaksmappen Dagbladet har fått av Fredrikstad kommune.

- Kronprinsen takker nei til intervju, skriver Hagen senere.

Bevilger og kontrollerer

Kolberg sier nå til Dagbladet at Det kongelige hoffs arbeider på kronprins Haakons private eiendom Skaugum i Asker, der deler av boligmassen leies ut kommersielt til inntekt for kronprinsen privat, «faller i samme kategori» som hoffets arbeider for Märtha Louise på Hankø.

- Jeg regner med at Slottet skjønner at dette nå blir lagt merke til. Og at de er aktpågivende framover, sier Kolberg.

Kolbergs komité har ansvaret for å bevilge Det kongelige hoffs vanlige driftsbudsjetter og de kongeliges apanasjer. Apanasjene er en årlig «lønn» som skal dekke private utgifter, blant annet drift og vedlikehold av private eiendommer. Totalt er disse to bevilgningene alene på rundt 200 millioner kroner, under halvparten av de 460 millionene kongehuset koster skattebetalerne årlig.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan også opprette egne kontrollsaker.

- Brutt Stortingets forutsetninger

I sommer publiserte Dagbladet den første saken som viste hvordan kong Harald og kronprins Haakon lot hoffet ta lønnsutgiftene for drift og vedlikehold av sine private hus og hytter.

- Slottet har ikke brukt pengene i henhold til Stortingets forutsetninger, slo saksfører for kongepengene på Stortinget, Per Olaf Lundteigen (Sp), fast i juni.

Siden den gang har flere liknende saker kommet for dagen.

I løpet av det siste halvåret har Dagbladet blant annet avdekket følgende:

• Skattebetalernes utgifter til kongehuset har steget kraftig de siste årene, med 37 prosent på de siste seks årene, til 460 millioner kroner i 2015. Dette er langt mer enn tidligere kjent.
• De sju lederne ved Det kongelige hoff hever millionlønninger og følger statens eksklusive lederlønnsprogram.
• Kronprins Haakon var døråpner for et norsk selskap i utlandet der han selv eide aksjer, uten å informere verken selskapet eller offentligheten om rolleblandingen. Aksjer skal eies under eget navn, men ifølge aksjeboka eide kronprinsen dem under pseudonymet «KHM».
• Forsvarssjefen grep personlig inn for å sikre kongens ferieparadis i Oslofjorden. Myndighetene holdt deretter sentrale deler av prosessen og møter med kongens hoff skjult for offentligheten, i strid med arkivloven.
• Penger som Stortinget bevilget til Det kongelige hoff for å drifte statlige eiendommer og kongehuset, er i stedet er brukt til å lønne ansatte for å vedlikeholde og drifte kongeparets og kronprinsparets sju private boliger og fritidseiendommer.
• I 2015 tjente kronprins Haakon over 1,4 millioner kroner helt privat og skattefritt på å leie ut eiendommer som hoffet betaler egne ansatte for å forvalte, drifte og velikeholde for ham. Hoffet jobber for Kronprins Haakons private leietakere.
• Hoffet tok over ansvaret for Märtha Louises private byggeprosjekt i strandsonen på hennes private fritidseiendom på Hankø utenfor Fredrikstad, uten noen kompensasjon for utgifter. Hoffet har blant annet skrevet flere søknader til kommunen, reist på møter, planlagt videre arbeid og ryddet opp i bruken av et basseng som ble brukt uten tillatelser fra kommunen.

Kolberg og Kontroll- og konstitusjonkomiteen trer snart sammen for sitt første møte i høst.

- Forholdet Dagbladet omtaler i dag, og andre forhold avisa har skrevet om i sommer, viser det som kan være en sammenblanding av private og offentlige midler i kongehuset. Nå får statsråden komme med en orientering til vår komité og Stortinget om disse forholdene konkret, og de prinsipielle sidene av saken, sa komitémedlem Hans Fredrik Grøvan (KrF) i går.et kongelige hoffs pengebruk til vedlikehold og drift av kongefamiliens private eiendommer vekker oppsikt blant de folkevalgte. Saksordfører for bevilgninger til kongehuset, Per Olaf Lundteigen (Sp), uttalte i går at det er en «ukultur som utvikler seg i kongehuset».

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson Miljøpartiet de Grønne sitter også i Kolbergs komité. Han reagerer også på pengebruken:

- Jeg kommer til å støtte en henvendelse fra komiteen for å få avklart om dette faktisk har skjedd. I så fall vil vi sørge for at det blir tatt skritt for å rydde opp, sier Hansson.

Også komitémedlem Erik Skutle (H) ønsker seg en gjennomgang av hvordan pengene er brukt på Slottet.

Kryssubsidiering

Økonomiprofessor Jarle Møen ved Handelshøyskolen i Bergen og tidligere ekspedisjonssjef i Finansdepartementet Lorents Lorentsen kaller pengestrømmen mellom Det kongelige hoff og de kongefamiliens private eiendommer for «kryssubsidiering», ettersom de konglige i mange tilfeller ikke har gitt noen kompensasjon til hoffet for lønnsutgiftene til vedlikeholdet og driften av eiendommene deres.

Kronprins Haakon har tidligere solgt to eiendommer hoffet forvaltet, vedlikeholdt og driftet, for tilsammen 12 millioner kroner, der pengene gikk til ham privat.

- Jeg vil nødig sette meg til doms over kongen. Men kongen bør ikke drive med slik kryssubsidiering, som ikke er tillatt etter regelverket, sa Lorentsen, som i sin tid var med å utforme dagens system for bevilgninger til kongehuset.

- Hoffets vedlikeholdsarbeid på de kongeliges private eiendommer bidrar i praksis til at eiendommenes verdi, og de kongeliges formuer, holdes ved like eller øker. Det er enda et bidrag fra det offentlige til deres private gunst, og det er grunnlag for en debatt om denne typen arbeid, sa statsviter og professor i sammenliknende politikk ved Universitet i Bergen, Frank Aarebrot.

Slottets kommunikasjonssjef har flere ganger uttalt at ingenting galt har funnet sted og at pengebruken er i tråd med bevilgningene fra Stortinget. Det har ikke beroliget verken professorer innen jus, statsvitenskap og økonomi eller stortingspolitikere.

Økonomiprofessor Erlend Kvaal har tatt til orde for at Riksrevisjonen må granske Det kongelige hoff.

Økonomireglementet for det Kongelige hoff slår fast at det er hoffsjef Gry Mølleskog som har ansvaret for pengebruken ved hoffet og at bruken skal følge Stortingets forutsetninger. Dagbladet har bedt henne om et intervju flere ganger, men hun har ikke svart at hun vil stille.